Jesaja 45:4
For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg ga deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg ga deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn. Jeg gav deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, kalte jeg deg ved navn; jeg gav deg hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, kalte jeg deg ved navn. Jeg ga deg et æresnavn, enda du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved ditt navn. Jeg har gitt deg ære, enda du ikke kjenner meg.
For Jakobs, min tjeners, skyld og Israels, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn. Jeg har gitt deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
For Jakobs, min tjener, og Israels, min utvalgte, skyld, har jeg kalt deg ved navn: jeg har gitt deg et annet navn, selv om du ikke har kjent meg.
For min tjeners, Jakobs, skyld og for Israel, min utvalgtes skyld, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg ære, selv om du ikke kjente meg.
For Jakobs, min tjeners skyld, og for Israel, min utvalgte, kaller jeg deg ved navn. Jeg gir deg et hedersnavn, enda du ikke kjenner meg.
For min tjener Jakobs skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg et hedersnavn, selv om du ikke kjente meg.
For Jakobs, min tjener, og Israels, min utvalgte, skyld har jeg kalt deg ved ditt navn; jeg har til og med gitt deg et kallenavn, selv om du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg et hedersnavn, selv om du ikke kjente meg.
For jakobs, min tjeners skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved ditt navn, jeg har gitt deg et hedersnavn selv om du ikke kjente meg.
For the sake of my servant Jacob and Israel, my chosen one, I have called you by name and given you a title of honor, though you do not know me.
For min tjener Jakobs skyld, for Israels, min utvalgtes skyld, har jeg kalt deg ved navn og gitt deg en ærestittel, selv om du ikke kjente meg.
Ja, for min Tjeners, Jakobs, Skyld, og for Israels, min Udvalgtes, Skyld kaldte jeg dig ved dit Navn; jeg nævnte dig, enddog du kjendte mig ikke.
For Jacob my servant's sake, and Israel mine elect, I have even called thee by thy name: I have surnamed thee, though thou hast not known me.
For Jakobs, min tjeners skyld, og Israels, min utvalgtes skyld, har jeg kalt deg ved ditt navn; jeg har gitt deg et æresnavn, selv om du ikke kjente meg.
For Jacob My servant's sake, and Israel My chosen, I have even called you by your name: I have given you a title of honor, though you have not known Me.
For Jacob my servant's sake, and Israel mine elect, I have even called thee by thy name: I have surnamed thee, though thou hast not known me.
For Jakobs, min tjeners skyld, og Israels, min utvalgte, har jeg kalt deg ved ditt navn: Jeg har gitt deg et navn, enda du ikke kjente meg.
For min tjeners Jakobs skyld, og for Israels, min utvalgtes skyld, kaller jeg deg ved navn. Jeg gir deg en ærestittel, selv om du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld, og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg et æresnavn, selv om du ikke kjente meg.
For Jakobs, min tjeners skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn, og gitt deg ære, selv om du ikke kjente meg.
and that for Iacob my seruaunt sake, & for Israel my chosen. For I called the by yi name, and ordened the, or euer thou knewest me:
For Iaakob my seruants sake, and Israel mine elect, I will euen call thee by thy name and name thee, though thou hast not knowen me.
For Iacob my seruauntes sake, and for Israel my chosen, I called thee by thy name, and ordayned thee or euer thou knewest me.
For Jacob my servant's sake, and Israel mine elect, I have even called thee by thy name: I have surnamed thee, though thou hast not known me.
For Jacob my servant's sake, and Israel my chosen, I have called you by your name: I have surnamed you, though you have not known me.
For the sake of my servant Jacob, And of Israel My chosen, I call also thee by thy name, I surname thee, And thou hast not known Me.
For Jacob my servant's sake, and Israel my chosen, I have called thee by thy name: I have surnamed thee, though thou hast not known me.
For Jacob my servant's sake, and Israel my chosen, I have called thee by thy name: I have surnamed thee, though thou hast not known me.
Because of Jacob my servant, and Israel whom I have taken for myself, I have sent for you by name, giving you a name of honour, though you had no knowledge of me.
For Jacob my servant's sake, and Israel my chosen, I have called you by your name. I have surnamed you, though you have not known me.
For the sake of my servant Jacob, Israel, my chosen one, I call you by name and give you a title of respect, even though you do not submit to me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Jeg vil gi deg skatter fra mørket og skjulte rikdommer fra hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er Herren, som kaller deg ved navn, Israels Gud.
1Men nå, hør, Jakob, min tjener, Israel, som jeg har utvalgt.
2Så sier Herren, han som skapte deg, som formet deg i mors liv og hjelper deg: Frykt ikke, min tjener Jakob, Jesjurun, som jeg har utvalgt.
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut. Jeg har kalt deg ved navn, du er min.
8Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn.
9Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra dens ytterste hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener. Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
5Jeg er Herren, og ingen annen; uten meg finnes ingen Gud. Jeg vil spenne belte om deg, enda du ikke kjenner meg.
5En skal si: «Jeg hører Herren til», en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, en tredje skal skrive på hånden: «Tilhører Herren», og ta Israel til hedersnavn.
21Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener! Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du blir ikke glemt av meg.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd; jeg tar deg ved hånden. Jeg verner deg og gjør deg til en pakt for folket, til et lys for folkene.
5Se, et folk du ikke kjenner, skal du kalle på, og et folk som ikke kjenner deg, skal ile til deg for Herrens, din Guds, skyld, for Israels Hellige, fordi han har herliggjort deg.
4For Herren har valgt Jakob for seg, Israel til sin egen eiendom.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel; ved deg vil jeg vise min herlighet.
7Hver den som er kalt med mitt navn, som jeg har skapt til min ære, som jeg har formet og gjort.
15Jeg, jeg har talt; også jeg har kalt ham, jeg har ført ham fram, og han skal ha lykke på sin vei.
1Hør på meg, kystland! Lytt, folk i det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors barm nevnte han navnet mitt.
8Du har heller ikke hørt, heller ikke visst; fra gammel tid var øret ditt ikke åpnet. For jeg visste at du ville svike, ja, du kalles en opprører fra mors liv.
9For mitt navns skyld holder jeg min vrede tilbake, og for min æres skyld legger jeg bånd på meg for din skyld, så jeg ikke utrydder deg.
10Se, jeg har lutret deg, men ikke som sølv; jeg har prøvd deg i lidelsens smelteovn.
11For min skyld, for min skyld gjør jeg det – hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min herlighet gir jeg ikke til en annen.
12Hør på meg, Jakob, og Israel, som jeg har kalt: Jeg er han; jeg er den første og også den siste.
21Det folket jeg har formet for meg, skal forkynne min pris.
22Men meg har du ikke påkalt, Jakob; du ble trett av meg, Israel.
10Gud sa til ham: Du heter Jakob. Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.
5Og nå sier Herren, han som formet meg fra mors liv til sin tjener for å føre Jakob tilbake til ham og for at Israel skal bli samlet hos ham: Jeg er blitt æret i Herrens øyne, og min Gud er min styrke.
6Han sier: Det er for lite at du er min tjener til å reise opp Jakobs stammer og føre de bevarte i Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslagene, så min frelse når til jordens ende.
7Så sier Herren, Israels gjenløser, hans Hellige, til den som er foraktet, avskydd av folket, en tjener under herskere: Konger skal se og reise seg, fyrster skal bøye seg ned, for Herrens skyld, han som er trofast, Israels Hellige, han har utvalgt deg.
8Så sier Herren: I nådens tid har jeg svart deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og la de øde arveloddene bli overtatt.
15Dere skal etterlate navnet deres som en forbannelse for mine utvalgte; Herren Gud skal drepe deg, men sine tjenere skal han kalle med et annet navn.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn. Derfor skal de den dagen forstå at det er jeg som taler: Se, her er jeg.
3For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser. Jeg ga Egypt som løsepenge for deg, Kusj og Seba i ditt sted.
4Fordi du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet, og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i ditt sted, folkeslag i stedet for ditt liv.
44Du fridde meg fra stridene i mitt folk; du gjorde meg til hode for folkene. Et folk jeg ikke kjente, tjener meg.
2Folkeslag skal se din rettferd, og alle konger din herlighet. Du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn fastsetter.
4For det var ikke med sitt sverd de vant landet, og deres egen arm reddet dem ikke; det var din høyre hånd, din arm og lyset fra ditt ansikt, fordi du hadde velbehag i dem.
13Dere, Israels ætt, hans tjener, Jakobs sønner, hans utvalgte.
6Dere, Abrahams ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte.
1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles Israel, som er utgått fra Judas kilde, dere som sverger ved Herrens navn og påkaller Israels Gud – ikke i sannhet og ikke i rettferd.
2For fra den hellige by er dere kalt, og dere støtter dere til Israels Gud; Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
19Jakobs del er ikke som disse; for han er den som har formet alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
15Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, Israels Gud, en frelser.
14Så sier Herren, deres forløser, Israels Hellige: For deres skyld sendte jeg bud til Babel; jeg førte dem alle ned som flyktninger, også kaldeerne, i skipene som de jublet i.
15Jeg er Herren, deres Hellige, Israels skaper, deres konge.
1Jeg lot meg søke av dem som ikke spurte; jeg lot meg finne av dem som ikke søkte meg. Jeg sa: «Se, her er jeg, her er jeg», til et folk som ikke er kalt med mitt navn.
5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; til profet for folkeslagene satte jeg deg.
16For du er vår far. Abraham kjenner oss ikke, og Israel vil ikke vedkjenne seg oss. Du, Herren, er vår far; vår gjenløser fra gammel tid – det er ditt navn.
44Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg handler med dere for mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier og deres fordervede gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
19Jeg har ikke talt i det skjulte, på et sted i det mørke landet. Jeg sa ikke til Jakobs ætt: «Søk meg i tomhet.» Jeg, Herren, taler rettferd, jeg kunngjør det som er rett.
4Men jeg er Herren din Gud fra Egypts land. Du kjenner ingen annen gud enn meg, og uten meg finnes det ingen frelser.
10Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har valgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er han. Før meg er ingen gud blitt formet, og etter meg skal det ingen være.