Salmenes bok 44:17
fordi jeg hører hånerens og spotterens røst, fra fienden og den hevngjerrige.
fordi jeg hører hånerens og spotterens røst, fra fienden og den hevngjerrige.
Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
på grunn av røsten fra den som håner og spotter, for fienden og hevnerens skyld.
Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg og ikke sveket din pakt.
På grunn av stemmen fra dem som håner og angriper, på grunn av fienden og hans vendetta.
Alt dette har rammet oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke sviktet din pakt.
Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, hverken har vi handlet galt i din pakt.
på grunn av stemmen til den som håner og spotter, på grunn av fienden og den hevngjerrige.
på grunn av den som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.
Alt dette er kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke sveket din pakt.
Alt dette har rammet oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
Alt dette er kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke sveket din pakt.
på grunn av den ondsinnedes stemme og den hevngjerriges ansikt.
This is from the taunts of those who insult and revile, from the presence of the enemy and the avenger.
på grunn av stemmen til den som håner og spotter, på grunn av fienden og den hevngjerrige.
for den Røsts Skyld, som bespotter og forhaaner, for Fjendens og den Hevngjerriges Skyld.
All this is come upon us; yet have we not forgotten thee, neither have we dealt falsely in thy covenant.
Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg; vi har heller ikke handlet falskt i din pakt.
All this has come upon us; yet we have not forgotten You, nor have we dealt falsely in Your covenant.
All this is come upon us; yet have we not forgotten thee, neither have we dealt falsely in thy covenant.
Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg og har ikke vært troløse mot din pakt.
Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, vi har ikke sviktet din pakt.
Alt dette har kommet over oss; enda har vi ikke glemt deg, heller ikke har vi sveket din pakt.
Alt dette har kommet over oss, men fremdeles har vi husket deg; vi har ikke vært usanne mot ditt ord.
All this is come upon us; Yet have we not forgotten thee, Neither have we dealt falsely in thy covenant.
All this is come{H8804)} upon us; yet have we not forgotten{H8804)} thee, neither have we dealt falsely{H8765)} in thy covenant.
For the voyce of the slaunderer & blasphemer, for the enemie and auenger.
All this is come vpon vs, yet doe wee not forget thee, neither deale wee falsly concerning thy couenant.
And though all this be come vpon vs: yet we do not forget thee, nor shewe our selues to be false in thy couenaunt.
¶ All this is come upon us; yet have we not forgotten thee, neither have we dealt falsely in thy covenant.
All this has come on us, Yet have we not forgotten you, Neither have we been false to your covenant.
All this met us, and we did not forget Thee, Nor have we dealt falsely in Thy covenant.
All this is come upon us; Yet have we not forgotten thee, Neither have we dealt falsely in thy covenant.
All this is come upon us; Yet have we not forgotten thee, Neither have we dealt falsely in thy covenant.
All this has come on us, but still we have kept you in our memory; and we have not been false to your word.
All this has come on us, yet have we not forgotten you, Neither have we been false to your covenant.
All this has happened to us, even though we have not rejected you or violated your covenant with us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
19Vårt hjerte har ikke veket tilbake, våre skritt har ikke bøyd av fra din vei.
20Du har knust oss på et sted der sjakaler holder til og dekket oss med dødsskyggens mørke.
9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.
10Vi har ikke lyttet til Herren vår Guds røst og fulgt hans lover, som han ga oss ved sine tjenere, profetene.
11Hele Israel har brutt din lov og vendt seg bort for ikke å høre på din røst. Derfor ble forbannelsen og eden, som står skrevet i Moses, Guds tjeners, lov, øst ut over oss, for vi har syndet mot ham.
12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre en stor ulykke over oss. Slik noe tilsvarende er ikke blitt gjort under hele himmelen som det som er blitt gjort i Jerusalem.
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, er all denne ulykken kommet over oss. Likevel har vi ikke søkt nåde for Herrens, vår Guds, ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag – vi har syndet, vi har handlet ondt.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
21For ditt navns skyld, forkast oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud som holder pakten og miskunnen: La ikke all den nød som har rammet oss – våre konger, høvdinger, prester og profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet i sannhet, men vi har gjort ondt.
34Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre handlet ikke etter din lov. De lyttet ikke til dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem.
35Selv mens de levde i sitt rike, i din store godhet som du hadde gitt dem, i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du befalte din tjener Moses.
42Vi har syndet og gjort opprør; du har ikke tilgitt.
43Du dekket deg med vrede og forfulgte oss; du drepte uten å vise medlidenhet.
13Etter alt som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld – enda du, vår Gud, har straffet oss mindre enn vår skyld fortjente og gitt oss en slik rest som denne –
14skal vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med disse folkeslagene som gjør avskyelige ting? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
15Herren, Israels Gud, du er rettferdig! For vi er blitt stående tilbake som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for ingen kan stå fram for deg på grunn av dette.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid? Hvorfor forlater du oss så lenge?
21Før oss tilbake til deg, HERRE, så vi vender om; forny våre dager som i tidligere tider.
22For du har da ikke forkastet oss helt? Er du virkelig så harm på oss?
23For din skyld blir vi drept hele dagen; vi blir regnet som sauer til slakt.
24Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg! Forkast oss ikke for alltid.
16Hele dagen står min vanære for meg, og skammen dekker ansiktet mitt.
1HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
5vi har syndet og gjort urett, vi har handlet ondt og gjort opprør. Vi har veket av fra dine bud og dine lover.
6Vi har ikke lyttet til dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre ledere og våre fedre og til hele folket i landet.
7Hos deg, Herre, er rettferd, men hos oss er skam i ansiktet den dag i dag – hos mennene i Juda, hos Jerusalems innbyggere og hos hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene som du har drevet dem bort til på grunn av den troløsheten de viste mot deg.
9Dine hellige byer er blitt ørken; Sion er blitt ørken, Jerusalem en ødemark.
9I Gud roser vi oss hele dagen, og ditt navn vil vi prise for alltid. Sela.
7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi stått i stor skyld. For våre misgjerningers skyld er vi selv, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene – til sverd, fangenskap, plyndring og skam i ansiktet – som det er i dag.
7Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, så grip inn for ditt navns skyld! For våre frafall er mange; mot deg har vi syndet.
7Men nå, Herren, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud
25La oss legge oss ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss. For mot Herren vår Gud har vi syndet, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke hørt på Herren vår Guds røst.
17Hvorfor lar du oss, Herre, vike av fra dine veier? Hvorfor gjør du vårt hjerte hardt så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
17Nei, vi vil gjøre alt det som er gått ut av vår munn: Vi vil brenne røkelse for Himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, slik vi gjorde – både vi og fedrene våre, kongene våre og stormennene våre – i Judas byer og på Jerusalems gater. Da hadde vi brød i overflod, vi hadde det godt, og vi opplevde ingen ulykke.
17Ennå tærer øynene våre bort mens vi forgjeves venter på hjelp; i vår speiding speidet vi etter et folk som ikke kan frelse.
12For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss. For våre overtredelser er hos oss, våre misgjerninger kjenner vi.
8Hold ikke våre forfedres skyld mot oss! Skynd deg, la din barmhjertighet komme oss i møte, for vi er svært nedbøyd.
6For våre fedre handlet troløst og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.
7Våre fedre syndet og er ikke mer; vi bærer deres skyld.
15For dere sier: Vi har sluttet pakt med døden og gjort en avtale med dødsriket. Når den strømmende svøpen går forbi, skal den ikke nå oss; for vi har gjort løgnen til vårt skjul og skjult oss i falskhet.
1Til korlederen. Etter «Sjasjan-Edut». Miktam. Av David. Til å lære.