Salmenes bok 44:9
I Gud roser vi oss hele dagen, og ditt navn vil vi prise for alltid. Sela.
I Gud roser vi oss hele dagen, og ditt navn vil vi prise for alltid. Sela.
Men du har forkastet oss og latt oss stå til skamme; du drar ikke ut med våre hærer.
I Gud roser vi oss hele dagen, og ditt navn vil vi prise for alltid. Sela.
Men du har forkastet oss og gjort oss til skamme og drar ikke ut med våre hærer.
Hos Gud lovpriser vi deg hele dagen, og ditt navn vil vi alltid ære. Sela
Men du har forkastet oss og gjort oss til skamme. Du drar ikke med våre hærer.
Men du har forkastet oss og gjort oss til skamme; du går ikke med våre styrker.
Vi roser oss i Gud hele dagen, og vi takker ditt navn for alltid. Sela.
Vi priser Gud hele dagen, og vi vil takke ditt navn til evig tid. Sela.
Men du har avvist oss og gjort oss til skamme; og du går ikke ut med våre hærer.
Men du har forkastet oss og satt oss til skamme, og du marsjerer ikke ut med våre hærer.
Men du har avvist oss og gjort oss til skamme; og du går ikke ut med våre hærer.
I Gud roser vi oss hele dagen, og i ditt navn vil vi takke for alltid. Sela.
In God we make our boast all day long, and we will give thanks to Your name forever. Selah.
Hele dagen roser vi oss av Gud og pris hans navn for alltid. Sela.
Vi rose os den ganske Dag i Gud, og vi takke dit Navn evindeligen. Sela.
But thou hast cast off, and put us to shame; and goest not forth with our armies.
Men likevel har du kastet oss av og gjort oss til skamme; du går ikke ut med våre hærer.
But You have cast us off and put us to shame; and do not go forth with our armies.
But thou hast cast off, and put us to shame; and goest not forth with our armies.
Men nå har du forkastet oss og ført oss til vanære, og du går ikke ut med våre hærer.
Men du har forkastet oss i vrede, og du gjør oss til skamme, du går ikke med våre hærer.
Men nå har du forkastet oss og bragt oss i vanære, og du går ikke ut med våre hærer.
Men nå har du støtt oss bort og gjort oss til skamme; du drar ikke ut med våre hærer.
We will allwaye make oure boast of God, and prayse thy name for euer.
But now thou art farre off, and puttest vs to confusion, and goest not forth with our armies.
But nowe thou art farre of, and thou puttest vs to confusion: neither goest thou foorth with our armies.
¶ But thou hast cast off, and put us to shame; and goest not forth with our armies.
But now you rejected us, and brought us to dishonor, And don't go out with our armies.
In anger Thou hast cast off and causest us to blush, And goest not forth with our hosts.
But now thou hast cast `us' off, and brought us to dishonor, And goest not forth with our hosts.
But now thou hast cast [us] off, and brought us to dishonor, And goest not forth with our hosts.
But now you have sent us away from you, and put us to shame; you do not go out with our armies.
But now you rejected us, and brought us to dishonor, and don't go out with our armies.
But you rejected and embarrassed us! You did not go into battle with our armies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Moab er mitt vaskefat; på Edom kaster jeg min sandal. Over Filisterlandet vil jeg rope i triumf.
11Hvem vil føre meg til den befestede byen? Hvem leder meg helt til Edom?
11Hvem fører meg til den befestede byen? Hvem leder meg til Edom?
12Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss? Du går ikke ut med våre hærer.
10Likevel har du forkastet oss og gjort oss til skamme; du drar ikke ut med våre hærer.
11Du lar oss vike tilbake for fienden, og de som hater oss, plyndrer oss.
12Du overgir oss som sauer til mat, og blant folkene har du spredt oss.
13Du selger ditt folk for ingenting og får ingen gevinst av handelen.
14Du gjør oss til spott for våre naboer, til hån og spe for dem som omgir oss.
15Du gjør oss til et ordtak blant folkene, en hoderisting blant folkeslagene.
16Hele dagen står min vanære for meg, og skammen dekker ansiktet mitt.
17fordi jeg hører hånerens og spotterens røst, fra fienden og den hevngjerrige.
18Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
19Vårt hjerte har ikke veket tilbake, våre skritt har ikke bøyd av fra din vei.
20Du har knust oss på et sted der sjakaler holder til og dekket oss med dødsskyggens mørke.
1Til korlederen. Etter «Sjasjan-Edut». Miktam. Av David. Til å lære.
7For jeg stoler ikke på min bue, og mitt sverd vil ikke frelse meg.
8Men du har frelst oss fra våre fiender og gjort dem som hater oss til skamme.
42Vi har syndet og gjort opprør; du har ikke tilgitt.
43Du dekket deg med vrede og forfulgte oss; du drepte uten å vise medlidenhet.
44Du dekket deg med en sky, så bønnen ikke nådde fram.
45Du gjorde oss til skarn og avfall blant folkene.
22For du har da ikke forkastet oss helt? Er du virkelig så harm på oss?
2For du er min sterke borg, Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg gå i sorg, plaget av fienden?
23For din skyld blir vi drept hele dagen; vi blir regnet som sauer til slakt.
24Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg! Forkast oss ikke for alltid.
9Hvorfor er du som en forvirret mann, som en helt som ikke makter å frelse? Men du er midt iblant oss, Herre, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!
1En læresalme av Asaf. Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot sauene på din beitemark?
43Du har løftet hans motstanderes høyre hånd; du har gjort alle hans fiender glade.
44Også har du vendt eggen på hans sverd tilbake, og du lot ham ikke stå seg i striden.
45Du har tatt fra ham hans glans og slått hans trone til jorden.
38Som månen, fast for evig, og som et trofast vitne i himmelen. Sela.
39Men du har forkastet og avvist, du har vært harm på din salvede.
37Også derfra skal du gå ut med hendene på hodet. For Herren har forkastet dem du stoler på; du skal ikke ha fremgang med dem.
18La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen som du har gjort sterk for deg.
6Du lot dem spise tårebrød, du gav dem tårer å drikke i fullt mål.
5Du er min konge, Gud; gi Jakob seier!
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hjem; min herlighet tar dere for alltid fra deres barn.
5Skjønner de ikke, alle som gjør urett? De eter mitt folk som om de åt brød; Gud påkaller de ikke.
7Men nå, Herren, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag – vi har syndet, vi har handlet ondt.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid? Hvorfor forlater du oss så lenge?
7Hos deg, Herre, er rettferd, men hos oss er skam i ansiktet den dag i dag – hos mennene i Juda, hos Jerusalems innbyggere og hos hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene som du har drevet dem bort til på grunn av den troløsheten de viste mot deg.
4Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter for dem som omgir oss.
4Ja, du bryter ned gudsfrykten og hindrer bønn for Gud.
21For ditt navns skyld, forkast oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
11se hvordan de lønner oss! De kommer for å drive oss bort fra din eiendom som du lot oss ta i eie.
2Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre fortalte oss om gjerningen du gjorde i deres dager, i gamle tider.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
14Men jeg roper til deg, Herre, og om morgenen møter min bønn deg.