Jeremia 14:21
For ditt navns skyld, forkast oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
For ditt navns skyld, forkast oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
For ditt navns skyld, forkast oss ikke; vanær ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
For ditt navns skyld, forakt oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone! Husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forkast oss ikke, for ditt navns skyld! Vanær ikke din herlighets trone! Husk, bryt ikke din pakt med oss!
For ditt navns skyld, forakt oss ikke; vanær ikke din herlighets trone. Husk din pakt med oss, bryt den ikke.
Forakt oss ikke for ditt navns skyld, vanær ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forkast oss ikke, for din navns skyld; ikke skjemme tronen for din herlighets skyld: Husk, bryt ikke din pakt med oss.
Men avvis oss ikke for ditt navns skyld, forakt ikke din herlighets trone, husk ikke din pakt med oss!
Forkast oss ikke for ditt navns skyld, vanhellig ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, bryt ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forlat oss ikke, men for ditt navns skyld, la ikke din herlighets trone bli vanæret; husk din pakt med oss og bryt den ikke.
Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, bryt ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forakt oss ikke for ditt navns skyld; vanær ikke din herlige trone. Husk din pakt med oss og bryt den ikke.
For the sake of Your name, do not despise us; do not dishonor Your glorious throne. Remember Your covenant with us; do not break it.
Forlat oss ikke for ditt navns skyld, forkast ikke din herlighets trone. Husk din pakt med oss, bryt den ikke!
(Men) foragt (os) ikke for dit Navns Skyld, agt ikke ringe din Herligheds Throne, kom ihu, at du ikke gjør din Pagt til Intet med os!
Do not abhor us, for thy name's sake, do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.
Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, skam ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
Do not abhor us, for Your name's sake; do not disgrace the throne of Your glory; remember, do not break Your covenant with us.
Do not abhor us, for thy name's sake, do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.
For ditt navns skyld, avsky oss ikke; vanær ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forakt oss ikke for ditt navns skyld, vanær ikke din herlighetstrone. Husk og bryt ikke din pakt med oss.
Forakt oss ikke, for ditt navns skyld; fornedre ikke din æres trone: Husk, bryt ikke din pakt med oss.
Bli ikke vendt bort fra oss i avsky, for ditt navns skyld; legg ikke skam på din herlighets trone: husk oss, la ikke din pakt med oss bli brutt.
Be not displeased (o LORDE) for thy names sake, forget not thy louynge kyndnes: Remembre ye trone of thyne honoure, breake not the couenaut, that thou hast made with vs.
Doe not abhorre vs: for thy Names sake cast not downe the throne of thy glory: remember and breake not thy couenant with vs.
Cast vs not of (O Lord) for thy names sake, forget not thy louyng kindnesse, ouerthrowe not the throne of thine honour, breake not the couenaunt that thou hast made with vs.
Do not abhor [us], for thy name's sake, do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.
Do not abhor [us], for your name's sake; do not disgrace the throne of your glory: remember, don't break your covenant with us.
Do not despise, for Thy name's sake, Dishonour not the throne of Thine honour, Remember, break not Thy covenant with us.
Do not abhor `us', for thy name's sake; do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.
Do not abhor [us], for thy name's sake; do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.
Do not be turned from us in disgust, because of your name; do not put shame on the seat of your glory: keep us in mind, let not your agreement with us be broken.
Do not abhor [us], for your name's sake; do not disgrace the throne of your glory: remember, don't break your covenant with us.
For the honor of your name, do not treat Jerusalem with contempt. Do not treat with disdain the place where your glorious throne sits. Be mindful of your covenant with us. Do not break it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
17fordi jeg hører hånerens og spotterens røst, fra fienden og den hevngjerrige.
18Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
19Vårt hjerte har ikke veket tilbake, våre skritt har ikke bøyd av fra din vei.
20Du har knust oss på et sted der sjakaler holder til og dekket oss med dødsskyggens mørke.
7Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, så grip inn for ditt navns skyld! For våre frafall er mange; mot deg har vi syndet.
13Etter alt som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld – enda du, vår Gud, har straffet oss mindre enn vår skyld fortjente og gitt oss en slik rest som denne –
14skal vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med disse folkeslagene som gjør avskyelige ting? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
15Herren, Israels Gud, du er rettferdig! For vi er blitt stående tilbake som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for ingen kan stå fram for deg på grunn av dette.
22Finnes det i folkenes tomme guder noen som kan sende regn? Eller kan himmelen gi regnskyll? Er ikke du den, Herre, vår Gud? Til deg setter vi vårt håp, for du er den som har gjort alt dette.
8Hold ikke våre forfedres skyld mot oss! Skynd deg, la din barmhjertighet komme oss i møte, for vi er svært nedbøyd.
9Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns ære! Frels oss og son våre synder for ditt navns skyld.
9Dine hellige byer er blitt ørken; Sion er blitt ørken, Jerusalem en ødemark.
7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du befalte din tjener Moses.
8Kom i hu, jeg ber deg, det ordet du befalte din tjener Moses: Dersom dere er troløse, vil jeg spre dere blant folkene.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud som holder pakten og miskunnen: La ikke all den nød som har rammet oss – våre konger, høvdinger, prester og profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid? Hvorfor forlater du oss så lenge?
21Før oss tilbake til deg, HERRE, så vi vender om; forny våre dager som i tidligere tider.
22For du har da ikke forkastet oss helt? Er du virkelig så harm på oss?
1HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
3Vær nådig mot oss, Herre, vær nådig mot oss! For vi har fått mer enn nok av forakt.
18La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen som du har gjort sterk for deg.
9Hvorfor er du som en forvirret mann, som en helt som ikke makter å frelse? Men du er midt iblant oss, Herre, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, er all denne ulykken kommet over oss. Likevel har vi ikke søkt nåde for Herrens, vår Guds, ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag – vi har syndet, vi har handlet ondt.
16Herre, la etter dine rettferdige gjerninger din vrede og din harme vike fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som bor omkring oss.
17Hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og hans inderlige bønner! La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
18Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke på grunn av vår rettferdighet vi legger fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.
21La ikke den knuste vende tilbake med skam; la den fattige og trengende lovprise ditt navn.
24Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg! Forkast oss ikke for alltid.
1Til korlederen. Etter «Sjasjan-Edut». Miktam. Av David. Til å lære.
7Hos deg, Herre, er rettferd, men hos oss er skam i ansiktet den dag i dag – hos mennene i Juda, hos Jerusalems innbyggere og hos hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene som du har drevet dem bort til på grunn av den troløsheten de viste mot deg.
8Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre ledere og våre fedre, for vi har syndet mot deg.
27«Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Vend ikke blikket mot dette folkets trass, mot dets ondskap og synd!»
22For HERREN vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget HERREN å gjøre dere til sitt folk.
11For ditt navns skyld, Herre, tilgi min skyld, for den er stor.
18Husk dette: Fienden har hånet Herren, og et uforstandig folk har spottet ditt navn.
1Ikke til oss, Herre, ikke til oss, men gi ditt navn ære for din miskunn og din trofasthets skyld.
17Hvorfor lar du oss, Herre, vike av fra dine veier? Hvorfor gjør du vårt hjerte hardt så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
7Men nå, Herren, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
9I Gud roser vi oss hele dagen, og ditt navn vil vi prise for alltid. Sela.
42Vi har syndet og gjort opprør; du har ikke tilgitt.
14Dette for at riket skulle være lavt og ikke løfte seg, men holde pakten og bli stående.
45Du gjorde oss til skarn og avfall blant folkene.
25La oss legge oss ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss. For mot Herren vår Gud har vi syndet, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke hørt på Herren vår Guds røst.
7Minnes ikke ungdommens synder og mine overtredelser. Kom meg i hu etter din trofaste kjærlighet, for din godhets skyld, Herre.
13Herre, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss, men bare ditt navn vil vi minnes.