Jeremia 14:20

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 32:5 : 5 Min synd gjorde jeg kjent for deg, og min skyld skjulte jeg ikke. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren. Og du tilga min syndeskyld. Sela.
  • Neh 9:2 : 2 Israels ætt skilte seg fra alle utlendinger. De sto fram og bekjente sine synder og fedrenes skyld.
  • 3 Mos 26:40-42 : 40 Da skal de bekjenne sin skyld og sine fedres skyld, det troløshetsverket som de har gjort mot meg, og at de også har gått meg imot i fiendskap, 41 så jeg også gikk dem imot i fiendskap og førte dem inn i deres fienders land. Da skal deres uomskårne hjerte ydmykes, og da skal de bøte for sin skyld. 42 Da vil jeg huske min pakt med Jakob; også min pakt med Isak og min pakt med Abraham vil jeg huske, og landet vil jeg huske.
  • Jer 3:25 : 25 La oss legge oss ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss. For mot Herren vår Gud har vi syndet, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke hørt på Herren vår Guds røst.
  • Dan 9:5-8 : 5 vi har syndet og gjort urett, vi har handlet ondt og gjort opprør. Vi har veket av fra dine bud og dine lover. 6 Vi har ikke lyttet til dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre ledere og våre fedre og til hele folket i landet. 7 Hos deg, Herre, er rettferd, men hos oss er skam i ansiktet den dag i dag – hos mennene i Juda, hos Jerusalems innbyggere og hos hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene som du har drevet dem bort til på grunn av den troløsheten de viste mot deg. 8 Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre ledere og våre fedre, for vi har syndet mot deg.
  • Sal 106:6-9 : 6 Vi har syndet som våre fedre; vi har gjort urett, vi har handlet ondt. 7 Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet. 8 Likevel frelste han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent. 9 Han truet Rødehavet, og det tørket inn; han førte dem gjennom dypene som gjennom ørkenen. 10 Han fridde dem ut fra den som hatet dem, og han forløste dem fra fiendens hånd. 11 Vannet dekket deres motstandere; ikke én av dem ble igjen. 12 Da trodde de hans ord; de sang hans pris. 13 Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd. 14 De lot seg rive av begjær i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Han ga dem det de ba om, men sendte tæring i dem. 16 De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan; den dekket over Abirams forsamling. 18 Det brant en ild i deres forsamling; en flamme fortærte de onde. 19 De laget en kalv ved Horeb og bøyde seg for et støpt bilde. 20 De byttet bort sin herlighet mot bildet av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, han som frelste dem, som gjorde store ting i Egypt. 22 Under i landet Ham, skremmende gjerninger ved Rødehavet. 23 Han sa at han ville utrydde dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i bruddet framfor ham for å vende hans vrede bort, så den ikke ødela. 24 De foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord. 25 De murret i teltene sine; de ville ikke lytte til Herrens røst. 26 Han løftet hånden og svor å la dem falle i ørkenen, 27 å la deres ætt falle blant folkene og spre dem ut over landene. 28 De knyttet seg til Baal-Peor og åt ofringer til døde guder. 29 De vakte hans vrede med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem. 30 Da sto Pinehas fram og trådte imellom, og plagen stanset. 31 Det ble regnet ham til rettferd, fra slekt til slekt, til evig tid. 32 Ved Meribas vann vakte de hans vrede, og det gikk ille for Moses for deres skyld. 33 For de gjorde opprør mot hans ånd, og han talte tankeløst med leppene. 34 De utryddet ikke folkene slik Herren hadde sagt til dem. 35 De blandet seg med folkene og lærte deres gjerninger. 36 De tjente deres avguder, og de ble dem til en snare. 37 De ofret sine sønner og sine døtre til demonene. 38 De utøste uskyldig blod, blodet av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder; landet ble vanhelliget ved blod. 39 De ble urene ved sine gjerninger, og med sine handlinger drev de hor. 40 Da blusset Herrens vrede opp mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv. 41 Han overga dem i hendene på folkene, og deres hatere hersket over dem. 42 Fiendene deres undertrykte dem, og de ble bøyd under deres hånd. 43 Mange ganger reddet han dem, men de var gjenstridige i sine planer og sank ned under sin skyld. 44 Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt til deres beste og viste medynk i sin store miskunn. 46 Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem fanget. 47 Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og sette vår ære i din pris. 48 Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og alt folket skal si: Amen. Halleluja!
  • Jer 3:13 : 13 Bare erkjenn din skyld: at du har gjort opprør mot Herren din Gud og spredt dine veier for fremmede under hvert grønt tre, og dere hørte ikke på min røst, sier Herren.
  • Luk 15:18-21 : 18 «Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. 19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiearbeiderne dine.» 20 Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham og ble fylt av medlidenhet; han løp ham i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. 21 Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.»
  • 1 Joh 1:7-9 : 7 Men hvis vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, har vi fellesskap med hverandre, og Jesu Kristi, hans Sønns, blod renser oss fra all synd. 8 Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett.
  • 2 Sam 12:13 : 13 Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan sa til David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.
  • 2 Sam 24:10 : 10 Men etter at David hadde talt folket, slo samvittigheten hans ham. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg gjorde. Og nå, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.
  • Esra 9:6-7 : 6 Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer så jeg ikke våger å løfte ansiktet mitt mot deg. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har steget opp til himmelen. 7 Fra våre fedres dager og til denne dag har vi stått i stor skyld. For våre misgjerningers skyld er vi selv, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene – til sverd, fangenskap, plyndring og skam i ansiktet – som det er i dag.
  • Job 33:27 : 27 Foran mennesker sier han: «Jeg har syndet og forvrengt det som er rett, men det lønte seg ikke for meg.»
  • Sal 51:3-4 : 3 Vær meg nådig, Gud, i din miskunn, utslett mine lovbrudd i din store barmhjertighet. 4 Vask meg grundig ren for min misgjerning, og rens meg fra min synd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dan 9:7-9
    3 vers
    84%

    7Hos deg, Herre, er rettferd, men hos oss er skam i ansiktet den dag i dag – hos mennene i Juda, hos Jerusalems innbyggere og hos hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene som du har drevet dem bort til på grunn av den troløsheten de viste mot deg.

    8Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre ledere og våre fedre, for vi har syndet mot deg.

    9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.

  • 83%

    12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre en stor ulykke over oss. Slik noe tilsvarende er ikke blitt gjort under hele himmelen som det som er blitt gjort i Jerusalem.

    13Slik det står skrevet i Moses’ lov, er all denne ulykken kommet over oss. Likevel har vi ikke søkt nåde for Herrens, vår Guds, ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.

    14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.

    15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag – vi har syndet, vi har handlet ondt.

    16Herre, la etter dine rettferdige gjerninger din vrede og din harme vike fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som bor omkring oss.

  • 83%

    24Skammen har fortært det våre fedre har strevd for fra vår ungdom: deres småfe og storfe, deres sønner og deres døtre.

    25La oss legge oss ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss. For mot Herren vår Gud har vi syndet, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke hørt på Herren vår Guds røst.

  • 5vi har syndet og gjort urett, vi har handlet ondt og gjort opprør. Vi har veket av fra dine bud og dine lover.

  • 6Vi har syndet som våre fedre; vi har gjort urett, vi har handlet ondt.

  • 7Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, så grip inn for ditt navns skyld! For våre frafall er mange; mot deg har vi syndet.

  • 12For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss. For våre overtredelser er hos oss, våre misgjerninger kjenner vi.

  • 21For ditt navns skyld, forkast oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.

  • 42Vi har syndet og gjort opprør; du har ikke tilgitt.

  • 7Våre fedre syndet og er ikke mer; vi bærer deres skyld.

  • 79%

    32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud som holder pakten og miskunnen: La ikke all den nød som har rammet oss – våre konger, høvdinger, prester og profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.

    33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet i sannhet, men vi har gjort ondt.

    34Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre handlet ikke etter din lov. De lyttet ikke til dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem.

  • 78%

    6Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer så jeg ikke våger å løfte ansiktet mitt mot deg. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har steget opp til himmelen.

    7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi stått i stor skyld. For våre misgjerningers skyld er vi selv, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene – til sverd, fangenskap, plyndring og skam i ansiktet – som det er i dag.

  • 19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.

  • 17fordi jeg hører hånerens og spotterens røst, fra fienden og den hevngjerrige.

  • 78%

    13Etter alt som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld – enda du, vår Gud, har straffet oss mindre enn vår skyld fortjente og gitt oss en slik rest som denne –

    14skal vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med disse folkeslagene som gjør avskyelige ting? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?

    15Herren, Israels Gud, du er rettferdig! For vi er blitt stående tilbake som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for ingen kan stå fram for deg på grunn av dette.

  • 7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du befalte din tjener Moses.

  • 16Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet.

  • 6For våre fedre handlet troløst og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.

  • 9Dine hellige byer er blitt ørken; Sion er blitt ørken, Jerusalem en ødemark.

  • 76%

    8Hold ikke våre forfedres skyld mot oss! Skynd deg, la din barmhjertighet komme oss i møte, for vi er svært nedbøyd.

    9Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns ære! Frels oss og son våre synder for ditt navns skyld.

  • 8Du har satt våre misgjerninger for deg, våre skjulte synder i ditt ansikts lys.

  • 17Hvorfor lar du oss, Herre, vike av fra dine veier? Hvorfor gjør du vårt hjerte hardt så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.

  • 47og de tar det til hjertet der i landet hvor de er bortført, og de vender om og bønnfaller deg i sine fangers land og sier: Vi har syndet og handlet urett, vi har gjort ondt,

  • 1HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.

  • 20Du har knust oss på et sted der sjakaler holder til og dekket oss med dødsskyggens mørke.

  • 3Vær nådig mot oss, Herre, vær nådig mot oss! For vi har fått mer enn nok av forakt.

  • 40Da skal de bekjenne sin skyld og sine fedres skyld, det troløshetsverket som de har gjort mot meg, og at de også har gått meg imot i fiendskap,

  • 15Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du finner godt, bare fri oss nå i dag.

  • 75%

    21Før oss tilbake til deg, HERRE, så vi vender om; forny våre dager som i tidligere tider.

    22For du har da ikke forkastet oss helt? Er du virkelig så harm på oss?

  • 3Du som hører bønn, til deg kommer alle mennesker.

  • 7Men nå, Herren, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.

  • 1Samaria skal bøte for sin skyld, for hun har gjort opprør mot sin Gud; de skal falle for sverd, småbarna deres skal knuses, og de gravide kvinnene deres skal rives opp.

  • 5Min synd gjorde jeg kjent for deg, og min skyld skjulte jeg ikke. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren. Og du tilga min syndeskyld. Sela.

  • 10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud

  • 37og de tar det til hjertet der i landet de er ført til fangenskap, og de vender om og bønnfaller deg i fangenskapslandet og sier: ‘Vi har syndet, vi har handlet urett og vært onde,’

  • 13Bare erkjenn din skyld: at du har gjort opprør mot Herren din Gud og spredt dine veier for fremmede under hvert grønt tre, og dere hørte ikke på min røst, sier Herren.