Jeremia 14:20
Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
Vi vet, HERRE, vår ondskap, våre fedres skyld; for vi har syndet mot deg.
Vi erkjenner, HERRE, vår ugudelighet og våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet og våre fedres synd, for vi har syndet mot deg.
Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning; for vi har syndet mot deg.
Vi bekjenner, Å HERREN, vår ondskap og syndene til våre fedre: for vi har syndet mot deg.
Herre, vi erkjenner vår ugudelighet, våre fedres synder, for vi har syndet mot deg.
Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet, våre fedres synd, for vi har syndet mot deg.
Vi bekjenner, Herre, vår syndighet og våre fedres misgjerninger: for vi har syndet mot deg.
Vi erkjenner, HERRE, vår ondskap og våre fedres ugjerninger, for vi har syndet mot deg.
Vi bekjenner, Herre, vår syndighet og våre fedres misgjerninger: for vi har syndet mot deg.
Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres misgjerninger, for vi har syndet mot deg.
We acknowledge, LORD, our wickedness and the guilt of our ancestors; indeed, we have sinned against You.
Vi kjenner vår ondskap, Herre, våre fedres synd. Vi har syndet mot deg.
Herre! vi kjende vor Ugudelighed, vore Fædres Misgjerning; thi vi have syndet imod dig.
We acknowledge, O LORD, our wickedness, and the iniquity of our fathers: for we have sinned against thee.
Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning: For vi har syndet mot deg.
We acknowledge, O LORD, our wickedness and the iniquity of our fathers; for we have sinned against You.
We acknowledge, O LORD, our wickedness, and the iniquity of our fathers: for we have sinned against thee.
Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres synder; for vi har syndet mot deg.
Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre forfedres misgjerning, for vi har syndet mot deg.
Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, og våre fedres misgjerninger; for vi har syndet mot deg.
Vi er bevisste, Herre, på vår synd og forfedres misgjerning: vi har gjort ondt mot deg.
We acknowledge, O Jehovah, our wickedness, and the iniquity of our fathers; for we have sinned against thee.
We acknowledge, O LORD, our wickedness, and the iniquity of our fathers: for we have sinned against thee.
We knowlege (o LORDE) all oure my?dedes, and the synnes of oure fathers, that we haue offended ye.
We acknowledge, O Lord, our wickednesse and the iniquitie of our fathers: for we haue sinned against thee.
We knowledge (O Lorde) all our misdeedes, and the sinnes of our fathers: for we haue offended thee.
We acknowledge, O LORD, our wickedness, [and] the iniquity of our fathers: for we have sinned against thee.
We acknowledge, Yahweh, our wickedness, and the iniquity of our fathers; for we have sinned against you.
We have known, O Jehovah, our wickedness, The iniquity of our fathers, For we have sinned against Thee.
We acknowledge, O Jehovah, our wickedness, and the iniquity of our fathers; for we have sinned against thee.
We acknowledge, O Jehovah, our wickedness, and the iniquity of our fathers; for we have sinned against thee.
We are conscious, O Lord, of our sin and of the wrongdoing of our fathers: we have done evil against you.
We acknowledge, Yahweh, our wickedness, and the iniquity of our fathers; for we have sinned against you.
LORD, we confess that we have been wicked. We confess that our ancestors have done wrong. We have indeed sinned against you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hos deg, Herre, er rettferd, men hos oss er skam i ansiktet den dag i dag – hos mennene i Juda, hos Jerusalems innbyggere og hos hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene som du har drevet dem bort til på grunn av den troløsheten de viste mot deg.
8Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre ledere og våre fedre, for vi har syndet mot deg.
9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.
12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre en stor ulykke over oss. Slik noe tilsvarende er ikke blitt gjort under hele himmelen som det som er blitt gjort i Jerusalem.
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, er all denne ulykken kommet over oss. Likevel har vi ikke søkt nåde for Herrens, vår Guds, ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag – vi har syndet, vi har handlet ondt.
16Herre, la etter dine rettferdige gjerninger din vrede og din harme vike fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som bor omkring oss.
24Skammen har fortært det våre fedre har strevd for fra vår ungdom: deres småfe og storfe, deres sønner og deres døtre.
25La oss legge oss ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss. For mot Herren vår Gud har vi syndet, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke hørt på Herren vår Guds røst.
5vi har syndet og gjort urett, vi har handlet ondt og gjort opprør. Vi har veket av fra dine bud og dine lover.
6Vi har syndet som våre fedre; vi har gjort urett, vi har handlet ondt.
7Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, så grip inn for ditt navns skyld! For våre frafall er mange; mot deg har vi syndet.
12For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss. For våre overtredelser er hos oss, våre misgjerninger kjenner vi.
21For ditt navns skyld, forkast oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
42Vi har syndet og gjort opprør; du har ikke tilgitt.
7Våre fedre syndet og er ikke mer; vi bærer deres skyld.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud som holder pakten og miskunnen: La ikke all den nød som har rammet oss – våre konger, høvdinger, prester og profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet i sannhet, men vi har gjort ondt.
34Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre handlet ikke etter din lov. De lyttet ikke til dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem.
6Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer så jeg ikke våger å løfte ansiktet mitt mot deg. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har steget opp til himmelen.
7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi stått i stor skyld. For våre misgjerningers skyld er vi selv, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene – til sverd, fangenskap, plyndring og skam i ansiktet – som det er i dag.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
17fordi jeg hører hånerens og spotterens røst, fra fienden og den hevngjerrige.
13Etter alt som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld – enda du, vår Gud, har straffet oss mindre enn vår skyld fortjente og gitt oss en slik rest som denne –
14skal vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med disse folkeslagene som gjør avskyelige ting? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
15Herren, Israels Gud, du er rettferdig! For vi er blitt stående tilbake som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for ingen kan stå fram for deg på grunn av dette.
7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du befalte din tjener Moses.
16Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet.
6For våre fedre handlet troløst og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.
9Dine hellige byer er blitt ørken; Sion er blitt ørken, Jerusalem en ødemark.
8Hold ikke våre forfedres skyld mot oss! Skynd deg, la din barmhjertighet komme oss i møte, for vi er svært nedbøyd.
9Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns ære! Frels oss og son våre synder for ditt navns skyld.
8Du har satt våre misgjerninger for deg, våre skjulte synder i ditt ansikts lys.
17Hvorfor lar du oss, Herre, vike av fra dine veier? Hvorfor gjør du vårt hjerte hardt så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
47og de tar det til hjertet der i landet hvor de er bortført, og de vender om og bønnfaller deg i sine fangers land og sier: Vi har syndet og handlet urett, vi har gjort ondt,
1HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
20Du har knust oss på et sted der sjakaler holder til og dekket oss med dødsskyggens mørke.
3Vær nådig mot oss, Herre, vær nådig mot oss! For vi har fått mer enn nok av forakt.
40Da skal de bekjenne sin skyld og sine fedres skyld, det troløshetsverket som de har gjort mot meg, og at de også har gått meg imot i fiendskap,
15Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du finner godt, bare fri oss nå i dag.
21Før oss tilbake til deg, HERRE, så vi vender om; forny våre dager som i tidligere tider.
22For du har da ikke forkastet oss helt? Er du virkelig så harm på oss?
3Du som hører bønn, til deg kommer alle mennesker.
7Men nå, Herren, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
1Samaria skal bøte for sin skyld, for hun har gjort opprør mot sin Gud; de skal falle for sverd, småbarna deres skal knuses, og de gravide kvinnene deres skal rives opp.
5Min synd gjorde jeg kjent for deg, og min skyld skjulte jeg ikke. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren. Og du tilga min syndeskyld. Sela.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud
37og de tar det til hjertet der i landet de er ført til fangenskap, og de vender om og bønnfaller deg i fangenskapslandet og sier: ‘Vi har syndet, vi har handlet urett og vært onde,’
13Bare erkjenn din skyld: at du har gjort opprør mot Herren din Gud og spredt dine veier for fremmede under hvert grønt tre, og dere hørte ikke på min røst, sier Herren.