Nehemja 9:32

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud som holder pakten og miskunnen: La ikke all den nød som har rammet oss – våre konger, høvdinger, prester og profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, du som holder pakt og miskunn: La ikke all den nød som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester og våre profeter, over våre fedre og over hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til denne dag, synes liten for ditt ansikt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og miskunn: La ikke all den nøden som har rammet oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Så nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, du som holder pakten og viser miskunn, la ikke all den nøden som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes dager til denne dag, synes liten for ditt åsyn.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Nå, vår Gud, den store og mektige og forferdelige Gud som holder fast ved pakten og din kjærlighet, se i nåde til all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, profetene våre, våre forfedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes tid til denne dag.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden dagene til Assyrias konger fram til denne dag, virke liten for deg.

  • Norsk King James

    La derfor, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser barmhjertighet, la ikke all denne nøden virke liten for deg, som har kommet over oss, over våre konger, over våre høvdinger, over våre prester, over våre profeter, over våre fedre, og over alt ditt folk, fra Assyriakongene til i dag.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Så nå, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud som holder pakten og viser miskunn, la ikke all denne lidelsen virke mindre i dine øyne som har rammet oss, våre konger, fyrster, prester, profeter, fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til i dag.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Nå, vår Gud, den store Gud, mektig og fryktinngytende, som holder pakten og nåden, la ikke alt dette onde som har rammet oss virke lite for deg, det som har rammet våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes dager til denne dag.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Nå, vår Gud, den store, den mektige og den fryktinngytende, som holder sin pakt og sin miskunn, la ikke all den elendighet som har rammet oss – våre konger, prinser, prester, profeter, fedre og alt ditt folk, siden kongene i Assyria til i dag – virke liten for deg.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og kjærlighet, la ikke all denne nøden som har kommet over oss – våre konger, ledere, prester, profeter, forfedre og hele folket – fra assyrerkongenes dager til i dag, synes liten for ditt ansikt.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Now therefore, our God, the great, mighty, and awesome God who keeps His covenant and steadfast love, do not let the hardship that has come upon us—on our kings, leaders, priests, prophets, ancestors, and on all Your people, from the days of the kings of Assyria until today—seem insignificant to You.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn, måtte ikke all den lidelse som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden assyrkonget tiden til i dag, synes for liten for deg.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og nu, vor Gud! du store, mægtige og forfærdelige Gud, som holder Pagten og Miskundheden, lad ikke al den Møie være ringe agtet for dit Ansigt, som haver rammet os, vore Konger, vore Fyrster og vore Præster og vore Propheter og vore Fædre og dit ganske Folk, fra Kongerne af Assyriens Dage af indtil denne Dag.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the terrible God, who keepest covenant and mercy, let not all the trouble seem little before thee, that hath come upon us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria unto this day.

  • KJV 1769 norsk

    Nå derfor, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunnhet, se ikke på all den nød som har kommet over oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – som noe lite, fra assyrerkongenes dager til denne dag.

  • KJV1611 – Modern English

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the awesome God, who keeps covenant and mercy, do not let all the hardship seem little before You that has come upon us, our kings, our princes, our priests, our prophets, our forefathers, and all Your people, from the days of the kings of Assyria until this day.

  • King James Version 1611 (Original)

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the terrible God, who keepest covenant and mercy, let not all the trouble seem little before thee, that hath come upon us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria unto this day.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Nå altså, vår Gud, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som holder pakten og viser kjærlighet: Ikke la all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, siden assyrerkongene fram til denne dag, synes liten for deg.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og nåden, la ikke alt det som er overgått oss synes lite for Deg – våre konger, våre høvdinger, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele Ditt folk, fra kongene i Assurs dager til denne dag.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser barmhjertighet, la ikke alt strevet virke lite for deg, det som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes tid til denne dag.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og nå, vår Gud, den store, den sterke, Gud som er verdig frykt, som holder fast på tro og nåde, la ikke all denne nøden være uviktig for deg, som har kommet over oss, og våre konger og våre herskere og våre prester og våre profeter og våre fedre, og på alt ditt folk fra assyrernes konger til denne dag.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the terrible God, who keepest covenant and lovingkindness, let not all the travail seem little before thee, that hath come upon us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria unto this day.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the terrible God, who keepest covenant and mercy, let not all the trouble seem little before thee, that hath come upon us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria unto this day.

  • Coverdale Bible (1535)

    Now oure God, thou greate God, mightie and terrible, thou that kepest couenaunt and mercy, regarde not a litle all the trauayle yt hath happened vnto vs, & oure kynges, prynces, prestes, prophetes, fathers & all thy people, sence the tyme of the kynges of Assur vnto this daie.

  • Geneva Bible (1560)

    Nowe therefore our God, thou great God, mightie and terrible, that keepest couenant and mercie, let not all the affliction that hath come vnto vs, seeme a litle before thee, that is, to our Kings, to our princes, and to our Priests, and to our Prophets, and to our fathers, and to all thy people since the time of the Kings of Asshur vnto this day.

  • Bishops' Bible (1568)

    Now therfore our God, thou great God mightie and terrible, thou that kepest couenaunt and mercie, regarde not a litle al the trauaile that hath come vnto vs, and our kinges, our princes, our priestes, our prophetes, and our fathers, and all the people since the time of the kinges of Assur, vnto this day.

  • Authorized King James Version (1611)

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the terrible God, who keepest covenant and mercy, let not all the trouble seem little before thee, that hath come upon us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria unto this day.

  • Webster's Bible (1833)

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the awesome God, who keep covenant and loving kindness, don't let all the travail seem little before you, that has come on us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all your people, since the time of the kings of Assyria to this day.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    `And now, O our God -- God, the great, the mighty, and the fearful, keeping the covenant and the kindness -- let not all the travail that hath found us be little before Thee, for our kings, for our heads, and for our priests, and for our prophets, and for our fathers, and for all Thy people, from the days of the kings of Asshur unto this day;

  • American Standard Version (1901)

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the terrible God, who keepest covenant and lovingkindness, let not all the travail seem little before thee, that hath come upon us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria unto this day.

  • American Standard Version (1901)

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the terrible God, who keepest covenant and lovingkindness, let not all the travail seem little before thee, that hath come upon us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria unto this day.

  • Bible in Basic English (1941)

    And now, our God, the great, the strong, the God who is to be feared, who keeps faith and mercy, let not all this trouble seem small to you, which has come on us, and on our kings and our rulers and on our priests and our prophets and our fathers and on all your people from the time of the kings of Assyria till this day.

  • World English Bible (2000)

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the awesome God, who keeps covenant and loving kindness, don't let all the travail seem little before you, that has come on us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all your people, since the time of the kings of Assyria to this day.

  • NET Bible® (New English Translation)

    “So now, our God– the great, powerful, and awesome God, who keeps covenant fidelity– do not regard as inconsequential all the hardship that has befallen us– our kings, our leaders, our priests, our prophets, our ancestors, and all your people– from the days of the kings of Assyria until this very day!

Henviste vers

  • 2 Kong 17:3 : 3 Mot ham drog Sjalmaneser, kongen av Assyria, opp. Hosea ble hans vasall og betalte ham skatt.
  • Neh 1:5 : 5 Og jeg sa: Å, HERRE, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.
  • 5 Mos 7:9 : 9 Dere skal vite at Herren deres Gud er Gud, den trofaste Gud, som holder pakten og sin miskunn mot dem som elsker ham og holder hans bud, i tusen slektsledd.
  • 5 Mos 7:21 : 21 Dere skal ikke la dere skremme av dem, for Herren deres Gud er midt iblant dere, en stor og fryktinngytende Gud.
  • 2 Kong 15:19 : 19 Pul, Assyrias konge, kom mot landet. Menahem gav Pul tusen talenter sølv for å få hans støtte og for å styrke kongedømmet i sin hånd.
  • 2 Kong 15:29 : 29 I Pekas dager kom Tiglat-Pileser, Assyrias konge. Han tok Ijon, Abel-Bet-Ma'aka, Janoah, Kedesj og Hasor, Gilead og Galilea, hele Naftalis land, og førte folket i eksil til Assyria.
  • 1 Kong 8:23 : 23 Han sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du, verken i himmelen der oppe eller på jorden her nede – du som holder pakten og miskunnen mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
  • 3 Mos 26:18 : 18 Og dersom dere heller ikke etter dette vil høre på meg, vil jeg fortsette å tukte dere sju ganger for deres synder.
  • 3 Mos 26:21 : 21 Hvis dere går meg imot i fiendskap og ikke vil høre på meg, skal jeg øke slagene mot dere sju ganger etter deres synder.
  • 3 Mos 26:24 : 24 da vil også jeg gå dere imot i fiendskap og selv slå dere sju ganger for deres synder.
  • 3 Mos 26:28 : 28 da vil jeg i brennende fiendskap gå imot dere og tukte dere, ja, jeg, sju ganger for deres synder.
  • 2 Kong 23:29 : 29 I hans dager dro farao Neko, kongen av Egypt, opp mot Assyrias konge ved Eufrat. Kong Josjia dro ut for å møte ham, men Neko drepte ham ved Megiddo da han fikk se ham.
  • 2 Kong 23:33-34 : 33 Farao Neko satte ham i lenker i Ribla i landet Hamat, for at han ikke skulle regjere i Jerusalem, og han la en bot på landet: hundre talenter sølv og én talent gull. 34 Farao Neko gjorde Eljakim, Josjias sønn, til konge i stedet for hans far Josjia, og han forandret hans navn til Jojakim. Men Joahas tok han med seg; han kom til Egypt og døde der.
  • 2 Kong 25:7 : 7 For øynene på Sidkia slaktet de sønnene hans, og Sidkias øyne stakk de ut. De bandt ham med bronselenker og førte ham til Babylon.
  • 2 Kong 25:18-21 : 18 Sjefen for livvakten tok Seraia, øverstepresten, og Sefanja, nestpresten, og de tre dørvokterne. 19 Fra byen tok han også én hoffmann som var satt over krigerne, fem menn av dem som hadde adgang til kongen og som ble funnet i byen, dessuten hærførerens skriver som mønstret landets folk, og seksti menn av landets folk som ble funnet i byen. 20 Nebusaradan, sjefen for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 21 Kongen av Babylon slo dem og drepte dem i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda ført bort fra sitt land.
  • 2 Kong 25:25-26 : 25 Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, sammen med ti menn. De slo Gedalja i hjel, og han døde, og det samme gjorde de med jødene og kaldeerne som var hos ham i Mispa. 26 Da brøt hele folket opp, små og store, sammen med hærførerne, og de dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
  • 2 Krøn 36:1-9 : 1 Folket i landet tok Joahas, sønn av Josjia, og gjorde ham til konge i Jerusalem i stedet for hans far. 2 Joahas var 23 år gammel da han ble konge; han regjerte i Jerusalem i tre måneder. 3 Kongen i Egypt avsatte ham i Jerusalem og lot landet betale hundre talenter sølv og ett talent gull. 4 Kongen i Egypt gjorde Eljakim, broren hans, til konge over Juda og Jerusalem, og han endret navnet hans til Jojakim. Og Neko tok broren hans Joahas og førte ham til Egypt. 5 Jojakim var 25 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i 11 år. Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. 6 Nebukadnesar, kongen av Babylon, dro opp mot ham og bandt ham med bronselenker for å føre ham til Babylon. 7 Nebukadnesar brakte også noen av karene fra Herrens hus til Babylon og satte dem i tempelet sitt i Babylon. 8 Det som ellers er å fortelle om Jojakim, hans avskyelige gjerninger som han gjorde, og det som ble funnet mot ham, står skrevet i boken om Israels og Judas konger. Hans sønn Jojakin ble konge i hans sted. 9 Jojakin var åtte år gammel da han ble konge; han regjerte i Jerusalem i tre måneder og ti dager. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. 10 Ved årsskiftet sendte kong Nebukadnesar og lot ham føre til Babylon sammen med de kostbare karene fra Herrens hus. Han gjorde Sidkia, broren hans, til konge over Juda og Jerusalem. 11 Sidkia var 21 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i 11 år. 12 Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens ord. 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han gjorde nakken stiv og herdet hjertet sitt, så han ikke vendte om til Herren, Israels Gud. 14 Også alle lederne blant prestene og folket økte sin troløshet etter alle de avskyelige skikkene hos folkeslagene. De gjorde Herrens hus urent, det som han hadde helliget i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte til dem ved sine sendebud gang på gang, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig. 16 Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og hånte hans profeter, til Herrens vrede steg mot hans folk, så det ikke lenger fantes noen legedom. 17 Da førte han mot dem kongen av kaldeerne, og han drepte deres unge menn med sverd i deres helligdom. Han sparte verken ung mann eller jomfru, gammel eller svært gammel; alt overgav han i hans hånd. 18 Alle karene i Guds hus, både de store og de små, og skattene i Herrens hus og skattene hos kongen og hans stormenn – alt førte han til Babylon. 19 De brente opp Guds hus og brøt ned Jerusalems mur. Alle palassene der brente de opp med ild, og alle de kostelige gjenstandene ødela de. 20 Dem som var igjen etter sverdet, førte han bort til Babylon. De ble slaver for ham og for hans sønner til perserriket fikk makt. 21 for at Herrens ord gjennom Jeremias munn skulle oppfylles: Inntil landet hadde fått igjen sine sabbater. Alle de dagene det lå øde, hadde det sabbat, til sytti år var fullført. 22 I det første året til Kyros, kongen av Persia, for at Herrens ord ved Jeremias munn skulle fullføres, vakte Herren ånden hos Kyros, kongen av Persia. Han lot utrope i hele sitt rike, også skriftlig, slik: 23 Så sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Hvem blant dere hører til hans folk? Herren, hans Gud, være med ham, og la ham dra opp!
  • Esra 9:13 : 13 Etter alt som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld – enda du, vår Gud, har straffet oss mindre enn vår skyld fortjente og gitt oss en slik rest som denne –
  • Sal 47:2 : 2 Klapp i hendene, alle folk! Rop til Gud med jubelrop!
  • Sal 66:3 : 3 Si til Gud: Hvor fryktinngytende er dine gjerninger! For din store makts skyld bøyer dine fiender seg for deg i tvungen underkastelse.
  • Sal 66:5 : 5 Kom og se Guds gjerninger; han gjør fryktinngytende verk blant menneskene.
  • Jes 7:17-18 : 17 Herren skal føre over deg, over folket ditt og over din fars hus dager som ikke har kommet siden den dagen Efraim skilte lag med Juda – kongen av Assur. 18 Den dagen skal Herren plystre på fluen ved enden av elvene i Egypt og på bien i Assurs land.
  • Jes 8:7-8 : 7 derfor, se, lar Herren elvens mektige og mange vann stige mot dem – Assyrias konge og all hans herlighet. Den skal stige over alle sine løp og gå over alle sine bredder. 8 Den skal feie gjennom Juda, flomme over og gå fram, den skal nå helt opp til halsen. Hans utspente vinger skal fylle hele bredden av ditt land, Immanuel.
  • Jes 10:5-7 : 5 Ve, Assur, min vredes kjepp; staven i deres hånd er min harme. 6 Mot et gudløst folk sender jeg ham, mot folket som har vakt min vrede byr jeg ham: å ta bytte og rive til seg rov og gjøre det til et tråkk, som gjørme i gatene. 7 Men slik tenker han ikke, og slik planlegger ikke hans hjerte; i sitt hjerte vil han ødelegge og utrydde mange folk.
  • Jes 36:1-9 : 1 I det fjortende året kong Hiskia regjerte, dro assyrerkongen Sanherib opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem. 2 Assyrerkongen sendte da rabsjaken fra Lakisj til kong Hiskia i Jerusalem med en stor hær. Han stilte seg ved akvedukten ved den øvre dammen, på veien til Vaskerens mark. 3 Da gikk Eljakim, sønn av Hilkia, som var palassforvalter, sammen med skriveren Sjebna og historieskriveren Joak, sønn av Asaf, ut til ham. 4 Rabsjaken sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, assyrerkongen: Hva er dette for en tillit du bygger på? 5 Jeg sier: Bare tomme ord – «råd og styrke til krig»! Nå, hvem har du satt din lit til siden du gjorde opprør mot meg? 6 Se, du stoler på denne knekte rørstaven, Egypt. Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden og gjennomborer den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham. 7 Og om du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», er det ikke han som Hiskia har tatt bort høydene og altrene til, og sagt til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»? 8 Kom nå og gjør en avtale med min herre, assyrerkongen! Jeg vil gi deg to tusen hester – om du da kan skaffe ryttere til dem. 9 Hvordan skulle du da kunne slå tilbake selv en eneste av de ringeste stattholderne som hører til min herre, når du likevel stoler på Egypt for vogner og ryttere? 10 Og nå, er det uten Herrens vilje jeg har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: «Dra opp mot dette landet og ødelegg det!» 11 Da sa Eljakim, Sjebna og Joak til rabsjaken: Tal araméisk til dine tjenere, vær så snill, for vi forstår det. Tal ikke hebraisk til oss så folkene som er på muren, hører det. 12 Men rabsjaken sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke snarere til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin? 13 Så sto rabsjaken fram og ropte med høy røst på hebraisk og sa: Hør ordet fra den store kongen, assyrerkongen! 14 Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han makter ikke å redde dere. 15 La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: «Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i hendene på assyrerkongen.» 16 Hør ikke på Hiskia! For så sier assyrerkongen: Slutt fred med meg og kom ut til meg! Da skal hver av dere spise av sin egen vinranke og sitt eget fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn, 17 til jeg kommer og tar dere med til et land som er likt deres eget, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder. 18 La ikke Hiskia egge dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har vel noen av folkenes guder reddet sitt land fra assyrerkongens hånd? 19 Hvor er gudene til Hamat og Arpad? Hvor er gudene til Sefarvajim? Har de reddet Samaria fra min hånd? 20 Hvem av alle gudene i disse landene har reddet sitt land fra min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem fra min hånd? 21 Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: «Dere skal ikke svare ham.» 22 Da kom palassforvalteren Eljakim, sønn av Hilkia, skriveren Sjebna og historieskriveren Joak, sønn av Asaf, til Hiskia med klærne sønderrevne og fortalte ham ordene til rabsjaken.
  • Jer 8:1-3 : 1 På den tiden, sier Herren, skal de ta opp knoklene av Judas konger, av deres stormenn, av prestene og av profetene, og av Jerusalems innbyggere, fra gravene deres. 2 De skal bre dem ut for solen og månen og hele himmelens hær, som de elsket og tjente, som de fulgte, søkte og tilba. De skal ikke samles inn og ikke begraves; de skal bli som møkk på markens overflate. 3 Døden skal være å foretrekke framfor livet for alle som er igjen av denne onde slekten, på alle de stedene hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren, hærskarenes Gud.
  • Jer 22:18-19 : 18 Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda: Ingen skal sørge over ham og rope: Å, min bror! Å, søster! Ingen skal sørge over ham og rope: Å, herre! Å, hans velde! 19 Som et esel skal han bli begravet: dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
  • Jer 34:19-22 : 19 nemlig Judas stormenn og Jerusalems stormenn, hoffmennene og prestene og hele folket i landet, de som gikk mellom delene av kalven. 20 Dem vil jeg overgi i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres skal bli mat for himmelens fugler og for jordens dyr. 21 Også Sidkia, Juda-kongen, og hans stormenn vil jeg overgi i hendene på fiendene deres, i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på Babel-kongens hær, som nå har trukket bort fra dere. 22 Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Og byene i Juda vil jeg gjøre til øde steder uten noen som bor der.
  • Jer 39:1-9 : 1 I Sidkias, Judas konges, niende år, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, Babylons konge, med hele hæren sin mot Jerusalem, og de la den under beleiring. 2 I Sidkias ellevte år, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble det gjort et brudd i byen. 3 Da kom alle Babylons konges stormenn og satte seg i Midtporten: Nergal-Sareser, Samgar-Nebo, Sarsekim, rabsaris, Nergal-Sareser, rabmag, og alle de øvrige av Babylons konges stormenn. 4 Da Sidkia, Judas konge, og alle krigsmennene så dem, flyktet de. De gikk ut av byen om natten, veien gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien mot ødemarksletten. 5 Men kaldeernes hær satte etter dem og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko. De tok ham og førte ham opp til Nebukadnesar, Babylons konge, i Ribla i landet Hamat, og han felte dom over ham. 6 Babylons konge drepte Sidkias sønner i Ribla for øynene på ham; også alle Judas stormenn lot Babylons konge drepe. 7 Han stakk ut øynene på Sidkia og bandt ham med bronselenker for å føre ham til Babylon. 8 Kaldeerne brente kongens palass og folkets hus med ild, og de rev ned Jerusalems murer. 9 Resten av folket som var igjen i byen, og dem som hadde gått over til ham, og resten av folket som var igjen, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort i eksil til Babylon. 10 Men av folkets fattige, som ikke eide noe, lot Nebusaradan, sjefen for livvakten, bli igjen i landet Juda; han ga dem vingårder og åkrer den dagen. 11 Men Nebukadnesar, Babylons konge, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia og sa: 12 Ta ham, hold øye med ham, og gjør ham ikke noe ondt. Slik som han sier til deg, slik skal du gjøre med ham. 13 Da sendte Nebusaradan, sjefen for livvakten, Nebusjasban, rabsaris, og Nergal-Sareser, rabmag, og alle Babylons konges stormenn, 14 og de sendte bud, tok Jeremia ut fra vaktgården og overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, så han kunne føre ham hjem. Og han bodde blant folket. 15 Mens Jeremia var sperret inne i vaktgården, kom Herrens ord til ham og sa: 16 Gå og si til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar mine ord gå i oppfyllelse over denne byen til ulykke og ikke til lykke, og det skal skje for øynene dine den dagen. 17 Men jeg vil redde deg den dagen, sier Herren; du skal ikke bli overgitt i hendene på de mennene du frykter. 18 For jeg vil sannelig berge deg; du skal ikke falle for sverdet. Du skal få livet til bytte, for du har satt din lit til meg, sier Herren.
  • Jer 52:1-9 : 1 Sidkia var tjueén år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Moren hans het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, helt som Jojakim hadde gjort. 3 Det skjedde på grunn av Herrens vrede mot Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 4 I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem. De slo leir mot byen og bygde beleiringsvoller rundt den. 5 Slik ble byen beleiret til det ellevte året av kong Sidkia. 6 I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden stor i byen, og det fantes ikke brød for folket i landet. 7 Da ble bymuren brutt gjennom, og alle krigerne flyktet og forlot byen om natten, gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, selv om kaldeerne lå rundt byen. De tok veien mot Jordandalen. 8 Kaldeernes hær satte etter kongen og tok igjen Sidkia på slettene ved Jeriko, og hele hæren hans ble spredt fra ham. 9 De grep kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i Hamats land, og der holdt han rett over ham. 10 Kongen av Babylon drepte Sidkias sønner for øynene hans; også alle Judas stormenn drepte han i Ribla. 11 Så blendet han Sidkia og bandt ham med lenker av bronse. Kongen av Babylon førte ham til Babylon og satte ham i fengsel til den dagen han døde. 12 I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden – det var det nittende året av kong Nebukadnesar, kongen av Babylon – kom Nebusaradan, sjef for livvakten, han som sto for kongen av Babylon, til Jerusalem. 13 Han brente ned Herrens hus og kongens slott og alle husene i Jerusalem; alle de store bygningene satte han i brann. 14 Alle murene rundt Jerusalem ble revet ned av hele kaldeerhæren som sto under sjefen for livvakten. 15 Nebusaradan, sjef for livvakten, førte i eksil noen av de fattige i folket, resten av folket som var igjen i byen, og dem som hadde gått over til kongen av Babylon, ja, resten av folkemengden. 16 Men av de fattigste i landet lot Nebusaradan, sjef for livvakten, noen bli igjen som vinedyrkere og jordbrukere. 17 Bronsesøylene som hørte til Herrens hus, stativene og bronsehavet som var i Herrens hus, slo kaldeerne i stykker, og de tok med seg all bronsen til Babylon. 18 De tok også grytene, ildskuffene, slokkepinnene, offerskålene, skålene og alle bronseredskapene som de brukte i tjenesten. 19 Fatene, ildpannene, offerskålene, grytene, lampestakene, skålene og kannene til drikkoffer – det som var av gull, og det som var av sølv – tok sjefen for livvakten. 20 Søylene, to i tallet, havet, det ene, og oksene, tolv av bronse, som var under stativene, alt dette som kong Salomo hadde laget for Herrens hus – bronsen i alle disse gjenstandene lot seg ikke veie. 21 Hver søyle var atten alen høy, en snor på tolv alen kunne omslutte den, og den var fire fingerbredder tykk og hul. 22 På den var det en kapitèl av bronse; høyden på den ene kapitèlen var fem alen, og det var nettverk og granatepler rundt kapitèlen, alt av bronse. Det samme gjaldt den andre søylen med granateplene. 23 Granateplene var nittiseks vendt utad; i alt var det hundre granatepler rundt på nettverket. 24 Sjefen for livvakten tok også øverstepresten Seraja og presten Sefanja, nest etter ham, og de tre dørvokterne. 25 Fra byen tok han én hoffmann som var satt over krigerne, sju menn som hørte til dem som sto kongen nær og som ble funnet i byen, dessuten hærførernes skriver, han som innkalte folket i landet til krigstjeneste, og seksti menn av folket i landet som ble funnet inne i byen. 26 Nebusaradan, sjef for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 27 Kongen av Babylon slo dem og henrettet dem i Ribla i Hamats land. Slik ble Juda ført bort fra sitt land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar førte i eksil: I det sjuende året – judeere tre tusen og tjuetre. 29 I det attende året av Nebukadnesar – fra Jerusalem åtte hundre og trettito personer. 30 I det tjuetredje året av Nebukadnesar – Nebusaradan, sjef for livvakten, førte i eksil judeere, sju hundre og førtifem personer. I alt fire tusen seks hundre personer. 31 I det trettisjuende året av Jojakins eksil, kongen av Juda, i den tolvte måneden, på den tjuefemte dagen i måneden, tok Evil-Merodak, kongen av Babylon, i sitt første regjeringsår Jojakin, kongen av Juda, til nåde og førte ham ut av fengselet. 32 Han talte vennlig med ham og satte hans trone høyere enn tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon. 33 Jojakin fikk bytte ut fengselsklærne sine, og han fikk alltid spise ved kongens bord alle dager så lenge han levde. 34 Den daglige matrasjonen hans ble gitt ham av kongen av Babylon, dag for dag, helt til den dagen han døde, alle dager så lenge han levde.
  • Dan 9:4 : 4 Jeg ba til Herren, min Gud, og bekjente og sa: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og miskunnen mot dem som elsker deg og holder dine bud,
  • Dan 9:6 : 6 Vi har ikke lyttet til dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre ledere og våre fedre og til hele folket i landet.
  • Dan 9:8 : 8 Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre ledere og våre fedre, for vi har syndet mot deg.
  • Mika 7:18-20 : 18 Hvem er en Gud som du, som tilgir skyld og går forbi overtredelse hos den rest som er hans arv? Han holder ikke fast på sin vrede for alltid, for han har behag i miskunn. 19 Han skal igjen vise oss miskunn; han skal trå våre misgjerninger under fot. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp. 20 Du vil vise Jakob trofasthet, Abraham miskunn, slik du har sverget til våre fedre fra eldgamle dager.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Neh 9:33-37
    5 vers
    83%

    33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet i sannhet, men vi har gjort ondt.

    34Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre handlet ikke etter din lov. De lyttet ikke til dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem.

    35Selv mens de levde i sitt rike, i din store godhet som du hadde gitt dem, i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.

    36Se, i dag er vi slaver, og landet som du gav våre fedre for at de skulle spise frukten og nyte det gode i det – se, vi er slaver i det.

    37Det gir rikelig avling til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De rår over våre kropper og vårt buskap som de vil, og vi er i stor nød.

  • Esra 9:13-15
    3 vers
    82%

    13Etter alt som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld – enda du, vår Gud, har straffet oss mindre enn vår skyld fortjente og gitt oss en slik rest som denne –

    14skal vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med disse folkeslagene som gjør avskyelige ting? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?

    15Herren, Israels Gud, du er rettferdig! For vi er blitt stående tilbake som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for ingen kan stå fram for deg på grunn av dette.

  • Neh 9:31
    80%

    31Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.

  • Esra 9:6-10
    5 vers
    80%

    6Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer så jeg ikke våger å løfte ansiktet mitt mot deg. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har steget opp til himmelen.

    7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi stått i stor skyld. For våre misgjerningers skyld er vi selv, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene – til sverd, fangenskap, plyndring og skam i ansiktet – som det er i dag.

    8Men nå har det for en kort stund vært nåde fra Herren, vår Gud: Han lot det bli igjen en rest for oss og ga oss et feste på hans hellige sted, så vår Gud lot våre øyne få lys og ga oss litt liv midt i vår trelldom.

    9For vi er slaver, men i vår trelldom har vår Gud ikke forlatt oss; han lot oss finne miskunn hos kongene i Persia, så vi fikk liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise ruinene og fikk en mur i Juda og i Jerusalem.

    10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud

  • Neh 1:5-7
    3 vers
    80%

    5Og jeg sa: Å, HERRE, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.

    6La ditt øre være lydhørt og dine øyne åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber for ditt ansikt dag og natt for dine tjenere, Israels barn, mens jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Både jeg og min fars hus har syndet.

    7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du befalte din tjener Moses.

  • Dan 9:12-19
    8 vers
    79%

    12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre en stor ulykke over oss. Slik noe tilsvarende er ikke blitt gjort under hele himmelen som det som er blitt gjort i Jerusalem.

    13Slik det står skrevet i Moses’ lov, er all denne ulykken kommet over oss. Likevel har vi ikke søkt nåde for Herrens, vår Guds, ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.

    14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.

    15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag – vi har syndet, vi har handlet ondt.

    16Herre, la etter dine rettferdige gjerninger din vrede og din harme vike fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som bor omkring oss.

    17Hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og hans inderlige bønner! La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.

    18Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke på grunn av vår rettferdighet vi legger fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.

    19Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør noe! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.

  • Dan 9:4-9
    6 vers
    78%

    4Jeg ba til Herren, min Gud, og bekjente og sa: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og miskunnen mot dem som elsker deg og holder dine bud,

    5vi har syndet og gjort urett, vi har handlet ondt og gjort opprør. Vi har veket av fra dine bud og dine lover.

    6Vi har ikke lyttet til dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre ledere og våre fedre og til hele folket i landet.

    7Hos deg, Herre, er rettferd, men hos oss er skam i ansiktet den dag i dag – hos mennene i Juda, hos Jerusalems innbyggere og hos hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene som du har drevet dem bort til på grunn av den troløsheten de viste mot deg.

    8Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre ledere og våre fedre, for vi har syndet mot deg.

    9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.

  • 2 Krøn 29:9-10
    2 vers
    77%

    9Se, våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.

    10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede må vende seg fra oss.

  • Jer 14:20-21
    2 vers
    75%

    20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.

    21For ditt navns skyld, forkast oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.

  • 1 Krøn 29:13-14
    2 vers
    75%

    13Så takker vi deg nå, vår Gud, og priser ditt herlige navn.

    14For hvem er jeg, og hvem er mitt folk, at vi skulle ha kraft til å gi frivillig som dette? For alt kommer fra deg, og av det som er fra din hånd har vi gitt deg.

  • Sal 44:17
    75%

    17fordi jeg hører hånerens og spotterens røst, fra fienden og den hevngjerrige.

  • 2 Krøn 20:12
    74%

    12Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»

  • Esra 8:22
    74%

    22For jeg skammet meg for å be kongen om hærstyrke og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, siden vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans kraft og vrede er over alle som forlater ham.

  • 2 Kong 19:19
    74%

    19Men nå, Herre vår Gud, frels oss, vær så snill, fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan vite at du, Herre, er den eneste Gud.»

  • Jes 64:9
    74%

    9Dine hellige byer er blitt ørken; Sion er blitt ørken, Jerusalem en ødemark.

  • 2 Krøn 29:6
    73%

    6For våre fedre handlet troløst og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.

  • Jer 42:2
    73%

    2De sa til profeten Jeremia: La vår bønn, vær så snill, få komme fram for deg! Be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten. For vi er bare noen få igjen av den store mengden, slik du selv ser.

  • Joel 2:17
    73%

    17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: «Skån, Herre, ditt folk! Gi ikke din eiendom til vanære, så folkeslagene får råde over dem! Hvorfor skal en si blant folkene: Hvor er deres Gud?»

  • 2 Krøn 20:9
    73%

    9‘Kommer det ulykke over oss, sverd og dom, pest eller hungersnød, så vil vi stille oss foran dette huset og for ditt ansikt – for ditt navn er i dette huset – og rope til deg i vår nød; da vil du høre og frelse.’

  • Jer 16:10
    73%

    10Når du forkynner for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?»

  • 2 Kong 22:13
    73%

    13Gå og søk Herren for meg, for folket og for hele Juda om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er tent mot oss fordi fedrene våre ikke har hørt på denne bokens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i den om oss.

  • 2 Krøn 34:21
    73%

    21Gå og søk Herren for meg og for den som er igjen i Israel og i Juda, om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utrøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i denne boken.