Daniel 9:4
Jeg ba til Herren, min Gud, og bekjente og sa: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og miskunnen mot dem som elsker deg og holder dine bud,
Jeg ba til Herren, min Gud, og bekjente og sa: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og miskunnen mot dem som elsker deg og holder dine bud,
Jeg ba til Herren min Gud, bekjente og sa: Å, Herre, du store og ærefryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
Jeg ba til HERREN min Gud og bekjente: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
Jeg ba til HERREN min Gud og bekjente og sa: Å, Herre, du store og skremmende Gud, som holder pakten og viser trofast kjærlighet mot dem som elsker ham og holder hans bud!
Jeg ba til Herren min Gud og bekjente: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud som holder din pakt og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.
Og jeg ba til Herren min Gud og bekjente: Å, Herre, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og bevarer barmhjertighet mot dem som elsker Ham og holder Hans bud,
Og jeg ba til HERREN, min Gud, og bekjente min synd og sa: O Herre, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser barmhjertighet til dem som elsker ham og holder hans bud.
Jeg ba til Herren min Gud og bekjente: Å Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser barmhjertighet mot dem som elsker deg og holder dine bud!
Jeg ba til Herren min Gud og bekjente: Å, Herre, du store og forferdelige Gud, som holder pakten og trofast viser miskunn mot dem som elsker deg og følger dine bud,
Og jeg ba til Herren min Gud og bekjente, og sa: Å Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud;
Jeg ba til Herren, min Gud, og bekjente meg: «Herre, du store og ærbødige Gud, som holder ditt løfte og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud;
Og jeg ba til Herren min Gud og bekjente, og sa: Å Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud;
Og jeg ba til Herren min Gud og bekjente: Å, Herre, den store og fryktinngytende Gud, som holder forbundet og nåden for dem som elsker ham og holder hans bud.
I prayed to the LORD my God and confessed: 'O Lord, the great and awesome God, who keeps His covenant of steadfast love with those who love Him and keep His commandments,
Jeg ba til Herren min Gud og bekjente og sa: Å, Herre, stor og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.
Og jeg bad til Herren min Gud, og bekjendte og sagde: Ak Herre! du store og forfærdelige Gud, den, som holder Pagt og Miskundhed med dem, som elske ham, og med dem, som holde hans Bud!
And I prayed unto the LORD my God, and made my confession, and said, O Lord, the great and dreadful God, keeping the covenant and mercy to them that love him, and to them that keep his commandments;
Jeg ba til Herren min Gud og bekjente, og sa: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg, og mot dem som holder dine bud.
And I prayed to the LORD my God, and made my confession, and said, O Lord, the great and awesome God, who keeps the covenant and mercy with those who love Him and keep His commandments;
And I prayed unto the LORD my God, and made my confession, and said, O Lord, the great and dreadful God, keeping the covenant and mercy to them that love him, and to them that keep his commandments;
Jeg ba til Herren min Gud og gjorde bekjennelse og sa: Å, Herre, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser trofasthet mot dem som elsker ham og holder hans bud.
Og jeg ba til Herren min Gud og bekjente: 'Å, Herre Gud, du store og fryktinngytende, du som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
Jeg ba til Herren min Gud og bekjente og sa: Å Herre, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde mot dem som elsker ham og holder hans bud,
Jeg ba til Herren min Gud, erkjente våre synder, og sa: Å, Herre, du store Gud, å frykte; som holder din pakt og viser miskunn mot dem som elsker deg og følger dine bud;
And I prayed unto Jehovah my God, and made confession, and said, Oh, Lord, the great and dreadful God, who keepeth covenant and lovingkindness with them that love him and keep his commandments,
I prayed before the LORDE my God, and knowleged, sayenge: O LORDE, thou greate & fearfull God, thou that kepest couenaunt and mercy with them, which loue the, and do thy commaundementes:
And I prayed vnto the Lord my God, and made my confession, saying, Oh Lord God, which art great and fearefull, & keepest couenant and mercy toward them which loue thee, and toward them that keepe thy commandements,
I prayed vnto the Lorde my God, & made my confession, saying. O Lorde God, great and feare full, which kepeth couenaunt and mercie with them that loue him and kepe his commaundementes:
¶ And I prayed unto the LORD my God, and made my confession, and said, O Lord, the great and dreadful God, keeping the covenant and mercy to them that love him, and to them that keep his commandments;
I prayed to Yahweh my God, and made confession, and said, Oh, Lord, the great and dreadful God, who keeps covenant and loving kindness with those who love him and keep his commandments,
And I pray to Jehovah my God, and confess, and say: `I beseech Thee, O Lord God, the great and the fearful, keeping the covenant and the kindness to those loving Him, and to those keeping His commands;
And I prayed unto Jehovah my God, and made confession, and said, Oh, Lord, the great and dreadful God, who keepeth covenant and lovingkindness with them that love him and keep his commandments,
And I prayed unto Jehovah my God, and made confession, and said, Oh, Lord, the great and dreadful God, who keepeth covenant and lovingkindness with them that love him and keep his commandments,
And I made prayer to the Lord my God, putting our sins before him, and said, O Lord, the great God, greatly to be feared. keeping your agreement and mercy with those who have love for you and do your orders;
I prayed to Yahweh my God, and made confession, and said, Oh, Lord, the great and dreadful God, who keeps covenant and loving kindness with those who love him and keep his commandments,
I prayed to the LORD my God, confessing in this way:“O Lord, great and awesome God who is faithful to his covenant with those who love him and keep his commandments,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.
5Og jeg sa: Å, HERRE, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.
6La ditt øre være lydhørt og dine øyne åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber for ditt ansikt dag og natt for dine tjenere, Israels barn, mens jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Både jeg og min fars hus har syndet.
7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du befalte din tjener Moses.
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, er all denne ulykken kommet over oss. Likevel har vi ikke søkt nåde for Herrens, vår Guds, ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag – vi har syndet, vi har handlet ondt.
16Herre, la etter dine rettferdige gjerninger din vrede og din harme vike fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som bor omkring oss.
17Hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og hans inderlige bønner! La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
18Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke på grunn av vår rettferdighet vi legger fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.
19Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør noe! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.
20Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og la fram min bønn for Herren, min Gud, for min Guds hellige fjell,
3Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
31Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud som holder pakten og miskunnen: La ikke all den nød som har rammet oss – våre konger, høvdinger, prester og profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet i sannhet, men vi har gjort ondt.
5vi har syndet og gjort urett, vi har handlet ondt og gjort opprør. Vi har veket av fra dine bud og dine lover.
5Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen min sønderrevet. Jeg falt på knærne og rakte hendene ut mot Herren, min Gud.
6Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer så jeg ikke våger å løfte ansiktet mitt mot deg. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har steget opp til himmelen.
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede må vende seg fra oss.
8Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre ledere og våre fedre, for vi har syndet mot deg.
9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.
25Jeg lå derfor framfor Herren de førti dagene og de førti nettene da jeg lå der, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.
26Jeg ba til Herren og sa: «Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har løst ut ved din store makt, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.»
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud
23Den gangen bønnfalt jeg Herren og sa:
5Min synd gjorde jeg kjent for deg, og min skyld skjulte jeg ikke. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren. Og du tilga min syndeskyld. Sela.
2Israels ætt skilte seg fra alle utlendinger. De sto fram og bekjente sine synder og fedrenes skyld.
3De reiste seg på sin plass og leste en fjerdedel av dagen fra boken med Herrens lov, Herren sin Gud. En annen fjerdedel bekjente de og bøyde seg i tilbedelse for Herren, sin Gud.
19For jeg gruet for den vrede og harme som Herren var så opprørt over dere med, at han ville utslette dere. Men Herren hørte på meg også denne gangen.
14Han sa: Herren, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
8HERRE, i din velvilje gjorde du mitt fjell fast som en festning. Men da du skjulte ditt ansikt, ble jeg forferdet.
4Da sa kongen til meg: Hva er det du ber om? Da ba jeg til himmelens Gud.
11For ditt navns skyld, Herre, tilgi min skyld, for den er stor.
9Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for ham:
23Han sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du, verken i himmelen der oppe eller på jorden her nede – du som holder pakten og miskunnen mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
13Etter alt som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld – enda du, vår Gud, har straffet oss mindre enn vår skyld fortjente og gitt oss en slik rest som denne –
19Vend deg mot din tjeners bønn og hans inderlige rop, Herre min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
9Dere skal vite at Herren deres Gud er Gud, den trofaste Gud, som holder pakten og sin miskunn mot dem som elsker ham og holder hans bud, i tusen slektsledd.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og du angrer ulykken.»
1Mens Esra ba og bekjente, gråt og lå kastet ned foran Guds hus, samlet det seg til ham fra Israel en svært stor forsamling av menn, kvinner og barn, for folket gråt sårt.
39da må du høre i himmelen, ditt faste bosted, deres bønn og deres inderlige bønn. Føre deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
28Vend deg likevel til din tjeners bønn og begjæring, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt i dag.
15Herren, Israels Gud, du er rettferdig! For vi er blitt stående tilbake som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for ingen kan stå fram for deg på grunn av dette.
3Han sa: Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.
59Må disse ordene av meg, som jeg har bedt for Herrens ansikt, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han fører sin tjeners rett og sitt folk Israels rett, sak for sak, hver dag.
10men jeg viser miskunn i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.
6De stolte har lagt en snare for meg, strukket ut snorer og brettet ut et nett ved stien. De har satt feller for meg. Sela.
6men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.