Klagesangene 4:17

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Ennå tærer øynene våre bort mens vi forgjeves venter på hjelp; i vår speiding speidet vi etter et folk som ikke kan frelse.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 29:16 : 16 Det skal ikke lenger være en trygghet for Israels hus, som minner dem om skyld når de vender seg til dem. Da skal de kjenne at jeg er Herren Gud.
  • Esek 29:6-7 : 6 Da skal alle som bor i Egypt kjenne at jeg er Herren, fordi de har vært en sivstav som støtte for Israels hus. 7 Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen på dem; og når de støttet seg til deg, brast du og fikk alle hoftene deres til å skjelve.
  • 2 Kong 24:7 : 7 Kongen av Egypt dro ikke mer ut av landet sitt, for Babylons konge hadde tatt alt som hadde tilhørt Egypts konge, fra Egypterbekken til elven Eufrat.
  • Jes 20:5 : 5 Da skal de bli forferdet og til skamme over Kusj, deres håp, og over Egypt, deres stolthet.
  • Jes 30:1-7 : 1 Ve dere, opprørske barn, sier Herren, som legger planer som ikke er fra meg, og slutter forbund, ikke ved min Ånd, for å legge synd til synd. 2 De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å rådføre seg med meg, for å søke styrke i faraos vern og finne ly i Egypts skygge. 3 Men faraos vern skal bli dere til skam, og lyet i Egypts skygge til vanære. 4 For hans fyrster er i Soan, og utsendingene hans har nådd Hanes. 5 Alle blir til skamme på grunn av et folk som ikke gagner dem, det er verken til hjelp eller nytte, bare til skam og også til spott. 6 Utsagn om dyrene i Negev: Gjennom et land av trengsel og nød, løve og løvinne, hoggorm og flygende giftslange, bærer de sin rikdom på unge eslers skuldre og sine skatter på kamelers pukler til et folk som ikke vil gagne dem. 7 Egypts hjelp er tomhet og intet. Derfor har jeg kalt henne: «Rahab som sitter stille.»
  • Jes 31:1-3 : 1 Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp, som støtter seg på hester, og som stoler på vogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er svært sterke, men som ikke ser til Israels Hellige og ikke søker Herren. 2 Men også han er vis; han fører ulykken, og sine ord tar han ikke tilbake. Han reiser seg mot huset til dem som gjør ondt og mot hjelpen til dem som gjør urett. 3 For Egypt er mennesker og ikke Gud; hestene deres er kjøtt og ikke ånd. Når Herren strekker ut sin hånd, snubler hjelperen, den som blir hjulpet faller, og begge sammen går til grunne.
  • Jer 2:18 : 18 Og nå, hva har du med veien til Egypt å gjøre, så du drikker Sihors vann? Og hva har du med veien til Assyria å gjøre, så du drikker vann fra Eufrat?
  • Jer 2:36 : 36 Hvorfor farer du så ivrig omkring for å endre veien din? Også fra Egypt skal du bli til skamme, slik du ble til skamme over Assyria.
  • Jer 8:20 : 20 Høsten er forbi, sommeren er til ende, men vi er ikke reddet.
  • Jer 37:7-9 : 7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær som har rykket ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til landet sitt, til Egypt. 8 Kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen, de skal innta den og brenne den ned. 9 Så sier Herren: Bedra ikke dere selv ved å si: «Kaldeerne vil sikkert dra bort fra oss.» For de vil ikke dra. 10 Ja, om dere slo hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og det bare ble igjen sårede menn blant dem, så ville hver og en reise seg i teltet sitt og sette denne byen i brann.
  • Klag 1:7 : 7 Jerusalem minnes sine dager med nød og sin hjemløshet, alle de kostbare ting hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjelper fantes for henne. Fiender så på henne; de lo av hennes fall.
  • Klag 1:19 : 19 Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg. Mine prester og mine eldste omkom i byen mens de søkte mat for å holde livet oppe.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    18De jaktet på våre skritt så vi ikke kunne gå i gatene våre. Vår ende var nær, dagene våre var fulle, ja, vår ende var kommet.

    19Våre forfølgere var raskere enn himmelens ørner; på fjellene forfulgte de oss, i ørkenen lå de i bakhold for oss.

  • 77%

    16Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet.

    17For dette er vårt hjerte blitt sykt, for alt dette er våre øyne blitt dunkle.

  • 75%

    1En sang ved festreisene. Til deg løfter jeg mine øyne, du som troner i himmelen.

    2Se, som tjeneres øyne ser mot sin herres hånd, som en tjenestepikes øyne mot hennes frues hånd, slik er våre øyne rettet mot Herren, vår Gud, til han er nådig mot oss.

    3Vær nådig mot oss, Herre, vær nådig mot oss! For vi har fått mer enn nok av forakt.

  • 75%

    23Ja, forgjeves er hjelpen fra høydene, den store larmen fra fjellene. Ja, hos Herren vår Gud er Israels frelse.

    24Skammen har fortært det våre fedre har strevd for fra vår ungdom: deres småfe og storfe, deres sønner og deres døtre.

  • 12Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss? Du går ikke ut med våre hærer.

  • 12Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»

  • 11Hvem vil føre meg til den befestede byen? Hvem leder meg helt til Edom?

  • 74%

    9Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferd når ikke fram til oss. Vi håper på lys, men se, det er mørke; på lysglans, men vi vandrer i mørket.

    10Vi famler langs muren som blinde, vi famler som om vi ikke hadde øyne. Vi snubler ved høylys dag som i skumringen; blant de friske er vi som døde.

    11Vi brummer alle som bjørner og klager som duer. Vi håper på rett, men det er ingen, på frelse, men den er langt borte fra oss.

  • 15Vi ventet på fred, men det kom ingenting godt; på tiden for helbredelse, men se – det kom bare skrekk.

  • 2Herren, vær nådig mot oss! Vi venter på deg. Vær deres arm hver morgen, ja, vår frelse i nødens tid.

  • 73%

    17fordi jeg hører hånerens og spotterens røst, fra fienden og den hevngjerrige.

    18Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.

  • 8Slaver hersker over oss; ingen befrir oss fra deres hånd.

  • 123Mine øyne lengter etter din frelse og etter ditt rettferdige ord.

  • 73%

    19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.

    20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.

  • 20Vår sjel venter på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold.

  • 9Våre tegn ser vi ikke; det finnes ikke lenger noen profet, og ingen hos oss vet hvor lenge.

  • 42De ropte, men det var ingen som frelste; til Herren, men han svarte dem ikke.

  • 72%

    4Vannet vårt drikker vi for penger; veden vår må vi betale for.

    5De er på nakken vår; vi er utmattet, og vi får ingen hvile.

  • 82Mine øyne lengter etter ditt ord og sier: «Når vil du trøste meg?»

  • 20Høsten er forbi, sommeren er til ende, men vi er ikke reddet.

  • 14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.

  • 71%

    18For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.

    19Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.

  • 9Se, våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.

  • 4Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter for dem som omgir oss.

  • 11De forfølger våre skritt, nå omringer de oss; de fester blikket for å kaste oss til jorden.

  • 8For til deg, Herre, min Herre, retter jeg mine øyne; hos deg har jeg søkt tilflukt – la ikke mitt liv gå til grunne.

  • 15Herren, Israels Gud, du er rettferdig! For vi er blitt stående tilbake som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for ingen kan stå fram for deg på grunn av dette.

  • 16Herren har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem. Prestene viste man ingen respekt, og de gamle fikk ingen nåde.

  • 8Israels håp, dets frelser i tider med trengsel! Hvorfor er du som en fremmed i landet, som en veifarende som bare stanser for å overnatte?

  • 1HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.

  • 7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi stått i stor skyld. For våre misgjerningers skyld er vi selv, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene – til sverd, fangenskap, plyndring og skam i ansiktet – som det er i dag.

  • 4Når min ånd overveldes i meg, kjenner du min sti; på veien jeg går, har de lagt en snare for meg.

  • 6På den dagen skal de som bor i dette kystlandet si: Se, dette var vårt håp, dit flyktet vi for å få hjelp og for å bli reddet fra Assyrias konge. Hvordan skulle vi da slippe unna?

  • 24Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Trengsel har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.

  • 70%

    23For din skyld blir vi drept hele dagen; vi blir regnet som sauer til slakt.

    24Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg! Forkast oss ikke for alltid.

  • 9Da fiendene våre hørte at saken var blitt kjent for oss og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.

  • 20Hvorfor glemmer du oss for alltid? Hvorfor forlater du oss så lenge?

  • 50til Herren ser ned og skuer fra himmelen.