Jeremia 8:15
Vi ventet på fred, men det kom ingenting godt; på tiden for helbredelse, men se – det kom bare skrekk.
Vi ventet på fred, men det kom ingenting godt; på tiden for helbredelse, men se – det kom bare skrekk.
Vi ventet på fred, men noe godt kom ikke; på en tid for helbredelse, men se: uro!
Vi håpet på fred, men det var ikke noe godt; på en tid til legedom – og se, redsel!
Vi ventet på fred, men intet godt kom, på en tid med legedom, men se - redsel!
Vi håpet på fred, men det kom ingen gode tider; vi ventet på helbredelse, men her er bare skrekk.
Vi ventet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, uro.
Vi så etter fred, men ingenting godt kom; og etter en tid med helse, og se, trøbbel kom!
Vi ventet på fred, men intet godt kom, ventet på en tid for legedom, men se, frykt kom.
Vi ventet på fred, men ingen godhet kom, på et tidspunkt for helbredelse, men se, bare redsel kom.
Vi søkte etter fred, men ingen god kom, og etter helbredelsens tid, men se, ulykke!
Vi søkte fred, men intet godt kom; vi ventet på helbredelse, men se, trøbbel!
Vi søkte etter fred, men ingen god kom, og etter helbredelsens tid, men se, ulykke!
Vi ventet fred, men det var intet godt, en tid for helbredelse, men se, redsel kom.
We hoped for peace, but no good has come. We looked for a time of healing, but there is only terror.
Vi ser etter fred, men det er ingen godt nytt, etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.
Bi efter Fred, og det skal ikke (vorde) godt, efter Lægedoms Tid, og see, Forfærdelse (kommer).
We looked for peace, but no good came; and for a time of health, and behold trouble!
Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; og for en tid med helbredelse, og se, det ble til trengsel!
We looked for peace, but no good came; and for a time of health, and behold, trouble!
We looked for peace, but no good came; and for a time of health, and behold trouble!
Vi håpet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, forferdelse!
Vi søkte etter fred, men det var ingen godhet, etter en tid med helbredelse, men se, frykt.
Vi ventet på fred, men ingen godt kom; og for en tid av helbredelse, og se, redsel!
Vi så etter fred, men ingen godhet kom; og etter en tid med velvære, men det er bare stor frykt.
We loked for peace, and we fayre not the better, we wayted for the tyme of health, and lo, here is nothinge but trouble.
We looked for peace, but no good came, & for a time of health, and behold troubles.
We loked for peace, and we fare not the better, we wayted for the tyme of health, and lo, here is nothing but trouble.
We looked for peace, but no good [came; and] for a time of health, and behold trouble!
We looked for peace, but no good came; [and] for a time of healing, and, behold, dismay!
Looking for peace -- and there is no good, For a time of healing, and lo, terror.
We looked for peace, but no good came; `and' for a time of healing, and, behold, dismay!
We looked for peace, but no good came; [and] for a time of healing, and, behold, dismay!
We were looking for peace, but no good came; and for a time of well-being, but there is only a great fear.
We looked for peace, but no good came; [and] for a time of healing, and behold, dismay!
We hoped for good fortune, but nothing good has come of it. We hoped for a time of relief, but instead we experience terror.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
25Angst kommer; de vil søke fred, men det er ingen.
11De leger bruddet hos mitt folks datter på lettvint vis og sier: «Fred, fred!» – men det er ingen fred.
14Hvorfor sitter vi her? Samle dere! La oss gå inn i de befestede byene og gå til grunne der. For Herren vår Gud har gjort ende på oss og gitt oss giftig vann å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
5På den tiden var det ingen fred for den som gikk ut eller kom inn, for store uroligheter rammet alle som bodde i landene.
6De ble knust, folk mot folk og by mot by, for Gud brakte forvirring over dem med trengsel av alle slag.
8Fredens vei kjenner de ikke, og det finnes ingen rett i sporene deres. De har gjort sine stier krokete; den som går der, kjenner ikke fred.
9Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferd når ikke fram til oss. Vi håper på lys, men se, det er mørke; på lysglans, men vi vandrer i mørket.
10Vi famler langs muren som blinde, vi famler som om vi ikke hadde øyne. Vi snubler ved høylys dag som i skumringen; blant de friske er vi som døde.
11Vi brummer alle som bjørner og klager som duer. Vi håper på rett, men det er ingen, på frelse, men den er langt borte fra oss.
14De leger mitt folks brudd lettvint. De sier: «Fred, fred», men det er ikke fred.
5Så sier Herren: Vi hører rop av redsel; det er frykt og ikke fred.
17Ennå tærer øynene våre bort mens vi forgjeves venter på hjelp; i vår speiding speidet vi etter et folk som ikke kan frelse.
18De jaktet på våre skritt så vi ikke kunne gå i gatene våre. Vår ende var nær, dagene våre var fulle, ja, vår ende var kommet.
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, er all denne ulykken kommet over oss. Likevel har vi ikke søkt nåde for Herrens, vår Guds, ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
21Han skal dra omkring i landet, plaget og sulten. Når han blir sulten, blir han rasende og forbanner sin konge og sin Gud. Så vender han blikket oppover.
22Han ser mot jorden, og se: nød og mørke, dyp angst og nattemørke; han blir drevet inn i tett mørke.
26Jeg ventet det gode, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
24Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Trengsel har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
25Gå ikke ut på marken, og på veien må dere ikke gå, for fienden har sverd, redsel på alle kanter.
16Jeg hørte, og mitt indre skalv; ved lyden dirret leppene mine. Råte kom inn i mine ben, under meg skjalv jeg. Jeg venter rolig på trengselens dag, når han drar opp mot folket som angriper oss.
47Redsel og felle kom over oss, ødeleggelse og sammenbrudd.
20Høsten er forbi, sommeren er til ende, men vi er ikke reddet.
7Se, heltene deres roper ute på gaten; fredens sendebud gråter bittert.
14Ved kveldstid – se, redsel! Før morgenen er han borte. Dette er delen for dem som plyndrer oss, og loddet for dem som røver oss.
2Herren, vær nådig mot oss! Vi venter på deg. Vær deres arm hver morgen, ja, vår frelse i nødens tid.
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det nå komme!
5De er på nakken vår; vi er utmattet, og vi får ingen hvile.
16Fra Dan høres hans hesters fnysing; ved lyden av hans hingsters vrinsking skjelver hele landet. De kommer og fortærer landet og alt som fyller det, byen og dem som bor i den.
8Derfor, bind sekkestrie om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
12For den som bor i Marot, venter på det gode; men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
19Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.
15Gleden i vårt hjerte er tatt bort; dansen vår er blitt til sorg.
16Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet.
18Min trøst mot sorgen svikter; mitt hjerte er sykt i meg.
10Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: «Fred skal dere ha», men sverdet når helt til livet.
20Se, Herre, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vender seg i meg, for jeg har gjort svært opprør. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
22Det finnes ingen fred for de urettferdige, sier Herren.
14Våre okser er tunge av last; det er ikke brudd i murene, ingen som må dra ut, og det høres ikke klagerop på våre gater.
16Fra jordens ender hører vi sanger: «Ære til den rettferdige!» Men jeg sier: «Min tæring, min tæring! Ve meg! Forrædere har forrådt, ja, med svik har forrædere forrådt.»
8Slaver hersker over oss; ingen befrir oss fra deres hånd.
26Jeg fikk ikke ro, jeg fikk ikke fred, jeg fant ingen hvile; så kom uroen.
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
15For dere sier: Vi har sluttet pakt med døden og gjort en avtale med dødsriket. Når den strømmende svøpen går forbi, skal den ikke nå oss; for vi har gjort løgnen til vårt skjul og skjult oss i falskhet.
10Når du forkynner for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
10For før de dagene var det ingen lønn for mennesket, og ingen lønn for buskapen. Den som gikk ut og den som kom inn, hadde ingen fred på grunn av fienden. Jeg satte alle mennesker opp mot hverandre.
21Hvor lenge må jeg se banneret og høre lyden av horn?