Jeremia 30:5
Så sier Herren: Vi hører rop av redsel; det er frykt og ikke fred.
Så sier Herren: Vi hører rop av redsel; det er frykt og ikke fred.
For så sier Herren: Vi hører en røst av skjelving, av frykt, og ikke av fred.
For så sier Herren: Vi har hørt et rop av skjelving, frykt og ikke fred.
For så sier HERREN: Vi har hørt en røst av redsel, av frykt og ikke av fred.
For så sier Herren: Vi hører et skrik av skrekk, frykt og mangel på fred.
For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt og ikke av fred.
For slik sier HERREN: Vi har hørt en stemme av frykt, og ikke av fred.
Så sier Herren: Vi hører skrik av redsel, det er frykt og ikke fred.
For så sier Herren: Vi har hørt et skremmende rop, frykt og ingen fred.
For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt, og ikke av fred.
For slik sier HERREN: «Vi har hørt en stemme full av skjelving og frykt, og ikke av fred.»
For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt, og ikke av fred.
«For så sier Herren: Vi har hørt et skrik av terror, frykt og ingen fred.
This is what the LORD says: We have heard a sound of terror—a cry of fear, not peace.
Så sier Herren: Vi hørte et skremmende rop, frykt og ingen fred.
thi saa sagde Herren: Vi høre Forfærdelses Røst; der er Frygt og ikke Fred.
For thus saith the LORD; We have heard a voice of trembling, of fear, and not of peace.
For slik sier Herren: Vi har hørt en stemme av skjelving, av frykt, og ikke av fred.
For thus says the LORD; We have heard a voice of trembling, of fear, and not of peace.
For thus saith the LORD; We have heard a voice of trembling, of fear, and not of peace.
For så sier Herren: Vi har hørt en skjelvende røst, av frykt og ikke av fred.
Sannelig, så sa Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, frykt - og ingen fred.
For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt og ikke av fred.
Dette er hva Herren har sagt: En stemme av skjelvende frykt har nådd våre ører, frykt og ikke fred.
For thus saith Jehovah: We have heard a voice of trembling, of fear, and not of peace.
Thus saieth the LORDE: We heare a terrible crie, feare and disquietnesse.
For thus saith the Lorde, wee haue heard a terrible voyce, of feare and not of peace.
Thus saith the Lorde, We haue heard a terrible crye, feare and disquietnesse.
For thus saith the LORD; We have heard a voice of trembling, of fear, and not of peace.
For thus says Yahweh: We have heard a voice of trembling, of fear, and not of peace.
Surely thus said Jehovah: A voice of trembling we have heard, Fear -- and there is no peace.
For thus saith Jehovah: We have heard a voice of trembling, of fear, and not of peace.
For thus saith Jehovah: We have heard a voice of trembling, of fear, and not of peace.
This is what the Lord has said: A voice of shaking fear has come to our ears, of fear and not of peace.
For thus says Yahweh: We have heard a voice of trembling, of fear, and not of peace.
Yes, here is what he says:“You hear cries of panic and of terror; there is no peace in sight.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Spør nå og se: Føder en mann? Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på hoftene som en fødende kvinne? Alle ansikter er blitt likbleke.
7Ve! Stor er den dagen, ingen er som den. En trengselstid er det for Jakob, men han skal bli frelst ut av den.
24Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Trengsel har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
25Gå ikke ut på marken, og på veien må dere ikke gå, for fienden har sverd, redsel på alle kanter.
4Dette er ordene Herren talte til Israel og til Juda:
15Vi ventet på fred, men det kom ingenting godt; på tiden for helbredelse, men se – det kom bare skrekk.
31For jeg hører en røst som hos en kvinne i barns nød, angst som hos en førstegangsfødende, Sions datters røst som gisper og brer ut hendene: «Ve meg! For min sjel går til grunne for morderne.»
16Jeg hørte, og mitt indre skalv; ved lyden dirret leppene mine. Råte kom inn i mine ben, under meg skjalv jeg. Jeg venter rolig på trengselens dag, når han drar opp mot folket som angriper oss.
17Som en gravid kvinne som nærmer seg fødsel, vrir seg og roper i sine veer, slik var vi for ditt ansikt, Herre.
18Vi var gravide, vi vred oss; vi fødte liksom vind. Vi vant ikke frelse for landet, og jordens innbyggere falt ikke.
11De leger bruddet hos mitt folks datter på lettvint vis og sier: «Fred, fred!» – men det er ingen fred.
5Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne, på retrett? Deres mektige menn blir knust; flukten er i gang, de flykter og snur seg ikke. Redsel på alle kanter, sier Herren.
43Babylons konge hørte ryktet om dem, og hendene hans sank. Angst grep ham, smerte som hos en fødende kvinne.
3Derfor er mine hofter fylt av angst; fødselsveer har grepet meg som en fødende kvinne. Jeg vrir meg av det jeg hører, jeg er forferdet over det jeg ser.
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
5Mitt hjerte skjelver i meg, dødens redsler har falt over meg.
7Se, heltene deres roper ute på gaten; fredens sendebud gråter bittert.
3Du skal si: Hør Herrens ord, Judas konger og Jerusalems innbyggere! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar en ulykke komme over dette stedet, så det skal ringe i ørene på hver den som hører det.
14Folkene hørte og skalv; angst grep dem som bor i Filisterlandet.
14De leger mitt folks brudd lettvint. De sier: «Fred, fred», men det er ikke fred.
9Nå, hvorfor skriker du av nød? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått tapt, siden smerten griper deg som en kvinne i barnsnød?
15Slik har jeg nå vendt tilbake og besluttet i disse dagene å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke!
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
12derfor sier Herren, Israels Gud: Se, jeg lar en ulykke komme over Jerusalem og Juda, så det skal ringe i begge ørene på hver den som hører om det.
8De blir forferdet; rier og smerter griper dem, de vrir seg som en fødende kvinne. Den ene ser forferdet på den andre; ansiktene deres er flammende røde.
8Derfor, bind sekkestrie om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
6Da de så det, ble de forferdet; de ble slått av skrekk og flyktet i hast.
15Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn. Hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er borte.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
46Av lyden når Babylon blir tatt, skjelver jorden, og skriket høres blant folkene.
1Ja, over dette skjelver mitt hjerte, det hopper ut av sitt sted.
20For døden har steget inn gjennom våre vinduer, kommet inn i våre palasser for å utrydde barnet ute på gaten og de unge mennene fra torgene.
30En forferdelig og gruoppvekkende ting er skjedd i landet.
3Når de sier: «Fred og trygghet!», da kommer undergangen plutselig over dem, som fødselsveene over en kvinne som er med barn, og de skal slett ikke slippe unna.
25Angst kommer; de vil søke fred, men det er ingen.
15Hør og gi akt! Vær ikke hovmodige, for Herren har talt.
29Land, land, land, hør Herrens ord!
16Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være klagesang, og på alle gater skal de si: Ve! Ve! Man kaller bonden til sorg, og de som kan klagesang, til jamring.
10Den dagen, sier Herren, skal det lyde skrik ved Fiskeporten, klagerop fra den nye bydelen og et stort brak fra høydene.
14da kom redsel over meg og skjelving, og alle knoklene mine skalv.
6Larm fra byen! Røst fra tempelet! Herrens røst som gir sine fiender deres gjengjeld.
14Lenge har jeg tiet, jeg har vært stille og holdt meg tilbake; nå skriker jeg som en fødende kvinne, jeg stønner og puster hardt på én gang.
16Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han røsten sin lyde. Himmel og jord skjelver. Men Herren er en tilflukt for sitt folk, en festning for Israels barn.
13Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme dere; jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.
46La ikke hjertet deres bli motløst, og vær ikke redde for ryktet som høres i landet! Det ene året kommer et rykte, og etter det, neste år, et annet rykte: vold i landet og hersker mot hersker.
47Redsel og felle kom over oss, ødeleggelse og sammenbrudd.
22Lyd av krig i landet og stor ødeleggelse.
14Herren sa til meg: Fra nord skal ulykken bryte løs over alle som bor i landet.
10Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: «Fred skal dere ha», men sverdet når helt til livet.
5For Herren, Allhærs Gud, har en dag med larm, nedtråkkelse og forvirring i Synsdalen, en dag da muren brytes ned og ropene stiger opp mot fjellet.