Jeremia 31:15

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn. Hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er borte.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt: Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er ikke mer.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over barna sine; hun vil ikke la seg trøste for barna sine, for de er ikke mer.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Så sier HERREN: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste over sine barn, for de er ikke mer.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Så sier Herren: «Hold tilbake din røst fra gråt og øynene fra tårer, for din innsats skal belønnes, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.»

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Så sier Herren: En røst ble hørt i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn, hun nekter å la seg trøste for sine barn, fordi de er borte.

  • Norsk King James

    Så sier Herren: En stemme ble hørt i Rama, klage og bitter gråt; Rahel gråtende etter sine barn nektet å la seg trøste, fordi de ikke var der.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Så sier Herren: En røst er hørt i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste, for de er borte.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn, hun vil ikke la seg trøste over sine barn, for de er borte.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Så sier Herren: En stemme hørtes i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn og nekter å la seg trøste over sine barn, fordi de ikke er mer.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Slik sier HERREN: I Ramah ble det hørt en stemme av klage og bitter gråt; Rakhel gråt for sine barn og nektet å få trøst fordi de ikke lenger var.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Så sier Herren: En stemme hørtes i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn og nekter å la seg trøste over sine barn, fordi de ikke er mer.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    This is what the LORD says: A voice is heard in Ramah, lamentation and bitter weeping—Rachel weeping for her children, refusing to be comforted because they are no more.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klagesang og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer. Sela

  • Original Norsk Bibel 1866

    Saa sagde Herren: Der er hørt en Røst i Rama, en Klage, en bitter Graad, Rachel græder over sine Børn; hun vægrer sig ved at trøstes over sine Børn, thi de ere ikke (mere til).

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Thus saith the LORD; A voice was heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping; Rahel weeping for her children refused to be comforted for her children, because they were not.

  • KJV 1769 norsk

    Så sier Herren: En stemme ble hørt i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråt for sine barn og nekter å la seg trøste for sine barn, fordi de ikke er mer.

  • KJV1611 – Modern English

    Thus says the LORD; A voice was heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping; Rachel weeping for her children refused to be comforted for her children, because they are no more.

  • King James Version 1611 (Original)

    Thus saith the LORD; A voice was heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping; Rahel weeping for her children refused to be comforted for her children, because they were not.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter for sine barn; hun nekter å bli trøstet for sine barn, fordi de ikke er mer.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn og lar seg ikke trøste, for de er ikke mer.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter for sine barn; hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er ikke lenger.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Så har Herren sagt: I Rama høres gråt, klaging og bitter sorg; Rakel gråter over sine barn; hun lar seg ikke trøste over tapet av dem.

  • Coverdale Bible (1535)

    Thus saieth the LORDE: The voyce of heuynes, wepynge and lamentacion came vp in to heauen: euen of Rachel mournynge for hir children, and wolde not be comforted, because they were awaye.

  • Geneva Bible (1560)

    Thus saith the Lord, A voyce was heard on hie, a mourning and bitter weeping. Rahel weeping for her children, refused to be comforted for her children, because they were not.

  • Bishops' Bible (1568)

    Thus saith the Lorde, The voyce of heauinesse, weepyng, and lamentation was hearde on hye, euen of Rachel mournyng for her children, and woulde not be comforted because they were not.

  • Authorized King James Version (1611)

    Thus saith the LORD; A voice was heard in Ramah, lamentation, [and] bitter weeping; Rahel weeping for her children refused to be comforted for her children, because they [were] not.

  • Webster's Bible (1833)

    Thus says Yahweh: A voice is heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping, Rachel weeping for her children; she refuses to be comforted for her children, because they are no more.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    Thus said Jehovah, A voice in Ramah is heard, wailing, weeping most bitter, Rachel is weeping for her sons, She hath refused to be comforted for her sons, because they are not.

  • American Standard Version (1901)

    Thus saith Jehovah: A voice is heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping, Rachel weeping for her children; she refuseth to be comforted for her children, because they are not.

  • American Standard Version (1901)

    Thus saith Jehovah: A voice is heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping, Rachel weeping for her children; she refuseth to be comforted for her children, because they are not.

  • Bible in Basic English (1941)

    So has the Lord said: In Ramah there is a sound of crying, weeping and bitter sorrow; Rachel weeping for her children; she will not be comforted for their loss.

  • World English Bible (2000)

    Thus says Yahweh: A voice is heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping, Rachel weeping for her children; she refuses to be comforted for her children, because they are no more.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The LORD says,“A sound is heard in Ramah, a sound of crying in bitter grief. It is the sound of Rachel weeping for her children and refusing to be comforted, because her children are gone.”

Henviste vers

  • Jer 40:1 : 1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at Nebusaradan, sjefen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama – han hadde da vært tatt, bundet med lenker, blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.
  • Jer 10:20 : 20 Mitt telt er plyndret, alle mine liner er revet over. Barna mine har forlatt meg og er ikke mer. Ingen spenner ut mitt telt lenger eller reiser dukene mine.
  • 1 Mos 37:35 : 35 Alle sønnene og alle døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. Han sa: I sorg vil jeg gå ned til min sønn i dødsriket. Og faren gråt over ham.
  • 1 Mos 42:13 : 13 De svarte: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos vår far, og den ene er ikke mer.
  • Jos 18:25 : 25 Gibeon, Rama og Beerot,
  • 1 Mos 42:36 : 36 Jakob, faren deres, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs! Josef er borte, Simeon er borte, og Benjamin vil dere ta. Alt er imot meg!
  • 1 Mos 35:19 : 19 Så døde Rakel og ble begravet på veien til Efrata, det er Betlehem.
  • Sal 77:2 : 2 Min røst roper til Gud; min røst roper til Gud, og han lytter til meg.
  • Jes 22:4 : 4 Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen som har rammet mitt folk.
  • Klag 5:7 : 7 Våre fedre syndet og er ikke mer; vi bærer deres skyld.
  • Esek 2:10 : 10 Han bredte den ut foran meg. Den var skrevet på begge sider, og det som var skrevet på den, var klagesanger, sukk og ve.
  • Matt 2:16-18 : 16 Da Herodes forsto at han var blitt narret av vismennene, ble han rasende. Han sendte ut folk og lot drepe alle guttebarna i Betlehem og i hele området rundt, fra to år og nedover, etter den tiden han hadde fått nøyaktig rede på av vismennene. 17 Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia: 18 En røst ble hørt i Rama, klagesang, gråt og stor jamring: Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
  • 1 Mos 5:24 : 24 Enok vandret med Gud. Så var han ikke mer, for Gud tok ham.
  • 1 Sam 7:17 : 17 Men han vendte alltid tilbake til Rama, for der var huset hans. Der dømte han Israel, og der bygde han et alter for Herren.
  • Job 7:21 : 21 Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg legge meg i støvet; du vil lete etter meg, men jeg er ikke mer.
  • Sal 37:36 : 36 Han forsvant, og se, han var borte; jeg lette etter ham, men han ble ikke funnet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    17Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia:

    18En røst ble hørt i Rama, klagesang, gråt og stor jamring: Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.

  • 81%

    16Så sier Herren: Hold din røst fra gråt og dine øyne fra tårer! For det er lønn for ditt arbeid, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land.

    17Det er håp for din framtid, sier Herren; barna skal vende tilbake til sitt land.

  • 75%

    16Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.

    17Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.

  • 72%

    16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen vil begrave dem – verken dem selv, deres koner, sønner eller døtre. Jeg vil utøse over dem deres ondskap.

    17Du skal si dette ordet til dem: Mine øyne renner med tårer natt og dag og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust; hun er slått av et svært alvorlig sår.

  • 72%

    18Ingen av alle de sønnene hun har født, leder henne; ingen av alle de sønnene hun har oppfostret, tar henne ved hånden.

    19To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg?

  • 14Jeg vil mette prestene med overflod, og mitt folk skal bli fylt av min godhet, sier Herren.

  • 3For så sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem og fedrene som avler dem i dette landet:

  • 31For jeg hører en røst som hos en kvinne i barns nød, angst som hos en førstegangsfødende, Sions datters røst som gisper og brer ut hendene: «Ve meg! For min sjel går til grunne for morderne.»

  • 5Så sier Herren: Vi hører rop av redsel; det er frykt og ikke fred.

  • 4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen som har rammet mitt folk.

  • 71%

    18For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.

    19Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.

    20For døden har steget inn gjennom våre vinduer, kommet inn i våre palasser for å utrydde barnet ute på gaten og de unge mennene fra torgene.

  • 31Derfor vil jeg jamre over Moab, jeg roper over hele Moab; over mennene i Kir-Heres stønner jeg.

  • 12Selv om de oppfostrer barna sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke finnes mennesker igjen. Ve dem når jeg vender meg bort fra dem!

  • 11Mine øyne er utslitt av tårer, mine innvoller er i opprør; min lever er utøst på jorden på grunn av knusningen av mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner om i byens gater.

  • 70%

    3Et rop høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse!

    4Moab er knust; hennes barn lar klageropet lyde.

    5For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.

  • 70%

    28Jesus vendte seg mot dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og over barna deres.

    29For se, det kommer dager da folk skal si: Salige er de ufruktbare, de liv som ikke har født, og de bryst som ikke har ammet.

  • 9Hun som fødte sju, visnet bort; hun ga opp ånden. Solen hennes gikk ned mens det ennå var dag. Hun ble til skamme og fornedret. Resten av dem gir jeg til sverdet foran fiendene, sier Herren.

  • 2Hun gråter bittert om natten, tårene renner på kinnene. Hun har ingen trøster blant alle som elsket henne; alle vennene har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.

  • 22Gud husket Rakel; Gud hørte henne og åpnet livmoren hennes.

  • 70%

    1Da Rakel så at hun ikke fødte barn til Jakob, ble hun sjalu på sin søster. Hun sa til Jakob: «Gi meg barn! Hvis ikke, dør jeg.»

    2Da ble Jakob harm på Rakel og sa: «Er jeg i Guds sted? Det er jo han som har nektet deg barn.»

  • 36Hør gjeternes skrik og de mektiges hyl i flokken! For Herren ødelegger deres beitemark.

  • 19Så døde Rakel og ble begravet på veien til Efrata, det er Betlehem.

  • 5For så sier Herren: Du skal ikke gå inn i et sørgehus, du skal ikke gå for å holde klage og ikke trøste dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket – sier Herren – både kjærlighet og barmhjertighet.

  • 21En røst høres på de nakne høydene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei; de har glemt Herren sin Gud.

  • 16De brøt opp fra Betel. Da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, men hun hadde vanskeligheter med fødselen.

  • 14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?»

  • 4Før sak mot deres mor, før sak! For hun er ikke min hustru, og jeg er ikke hennes mann. La henne ta bort sitt hor fra ansiktet sitt og sin utroskap fra mellom brystene.

  • 13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere få trøst.

  • 13ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da la være å gifte dere? Nei, døtrene mine! Det er langt mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg.

  • 16Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være klagesang, og på alle gater skal de si: Ve! Ve! Man kaller bonden til sorg, og de som kan klagesang, til jamring.

  • 8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.

  • 11Så kysset Jakob Rakel; han løftet stemmen og gråt.

  • 20Er Efraim en kjær sønn for meg, eller et barn jeg har glede i? Sannelig, så ofte jeg taler om ham, må jeg ennå huske ham. Derfor skjelver mitt indre for ham; jeg vil sannelig vise ham barmhjertighet, sier Herren.

  • 17Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar komme over Juda og over alle Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, men de hørte ikke; jeg ropte til dem, men de svarte ikke.

  • 21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg var barnløs og ensom, bortført og forvist? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor var de da?

  • 2Juda sørger; portene hennes er utmattet, de er blitt mørke og synker mot jorden, og Jerusalems klagerop har steget opp.

  • 7Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stort ondt mot dere selv, så både mann og kvinne, barn og diebarn blir utryddet fra Juda, slik at det ikke blir noen rest igjen for dere?

  • 14Derfor skal det bli larm i ditt folk, og alle dine festninger blir ødelagt, som da Sjalman ødela Bet-Arbel på krigens dag; mor ble knust sammen med barna.