Lukas 23:28
Jesus vendte seg mot dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og over barna deres.
Jesus vendte seg mot dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og over barna deres.
Men Jesus snudde seg mot dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.
Da vendte Jesus seg til dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og over barna deres.
Men Jesus vendte seg til dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg! Gråt heller over dere selv og over deres barn!
Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Døtre av Jerusalem, gråt ikke for meg, men gråt for dere selv og for deres barn.»
Jesus snudde seg mot dem og sa: "Døtre av Jerusalem, gråt ikke for meg, men gråt heller for dere selv og for deres barn."
Men Jesus snudde seg mot dem og sa: Døtre av Jerusalem, gråt ikke for meg, men gråt for dere selv og for deres barn.
Jesus vendte seg mot dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.
Men Jesus vendte seg til dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og over barna deres.
Men Jesus vendte seg mot dem og sa: Jerusalem-døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og over deres barn.
Men Jesus vendte seg til dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke for meg, men gråt for dere selv og deres barn.
Jesus vendte seg mot dem og sa: 'Jerusalems døtre, gråt ikke for meg, men for dere selv og for deres barn.'
Men Jesus vendte seg til dem og sa: «Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.
Men Jesus vendte seg til dem og sa: «Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.
Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og over barna deres.
But Jesus turned to them and said, 'Daughters of Jerusalem, do not weep for Me, but weep for yourselves and for your children.
Jesus vendte seg til dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.
Men Jesus vendte sig om til dem og sagde: I Jerusalems Døttre! græder ikke over mig, men græder over eder selv og over eders Børn.
But Jesus turning unto them said, Daughters of Jerusalem, weep not for me, but weep for yourselves, and for your children.
Men Jesus vendte seg mot dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.
But Jesus, turning to them, said, Daughters of Jerusalem, do not weep for Me, but weep for yourselves and for your children.
But Jesus turning unto them said, Daughters of Jerusalem, weep not for me, but weep for yourselves, and for your children.
Men Jesus snudde seg mot dem og sa: "Døtre av Jerusalem, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.
Men Jesus vendte seg til dem og sa: 'Døtre av Jerusalem, gråt ikke for meg, men gråt for dere selv og deres barn.
Men Jesus vendte seg mot dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke for meg, men gråt for dere selv og for barna deres.
Jesus vendte seg mot dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres.
But Iesus turned backe vnto them and sayde: Doughters of Ierusalem wepe not for me: but wepe for youre selves and for youre chyldren.
But Iesus turned him aboute vnto the, and sayde: Ye doughters of Ierusale, wepe not ouer me: but wepe ouer youre selues, and ouer youre childre.
But Iesus turned backe vnto them, & said, Daughters of Hierusalem, weepe not for me, but weepe for your selues, and for your children.
But Iesus turned backe vnto them, and sayde: Ye daughters of Hierusalem, wepe not for me, but wepe for your selues, and for your chyldren:
But Jesus turning unto them said, ‹Daughters of Jerusalem, weep not for me, but weep for yourselves, and for your children.›
But Jesus, turning to them, said, "Daughters of Jerusalem, don't weep for me, but weep for yourselves and for your children.
and Jesus having turned unto them, said, `Daughters of Jerusalem, weep not for me, but for yourselves weep ye, and for your children;
But Jesus turning unto them said, Daughters of Jerusalem, weep not for me, but weep for yourselves, and for your children.
But Jesus turning unto them said, Daughters of Jerusalem, weep not for me, but weep for yourselves, and for your children.
But Jesus, turning to them, said, Daughters of Jerusalem, let not your weeping be for me, but for yourselves and for your children.
But Jesus, turning to them, said, "Daughters of Jerusalem, don't weep for me, but weep for yourselves and for your children.
But Jesus turned to them and said,“Daughters of Jerusalem, do not weep for me, but weep for yourselves and for your children.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27En stor folkemengde fulgte ham, også kvinner som slo seg for brystet og klaget over ham.
29For se, det kommer dager da folk skal si: Salige er de ufruktbare, de liv som ikke har født, og de bryst som ikke har ammet.
30Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!
22For dette er hevnens dager, da alt som står skrevet, skal bli oppfylt.
23Ve dem som er gravide, og dem som ammer, i de dagene! For det skal bli stor nød over landet og vrede over dette folket.
41Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
42og sa: «Om du, ja du, hadde kjent på denne dagen hva som bringer deg fred! Men nå er det skjult for dine øyne.
43For det skal komme dager over deg da fiendene dine skal kaste en voll opp omkring deg, omringe deg og trenge deg fra alle kanter,
44de skal jevne deg med jorden, du og barna dine innenfor dine murer. De skal ikke la stein bli tilbake på stein i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.»
18En røst ble hørt i Rama, klagesang, gråt og stor jamring: Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
20Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen deres skal bli til glede.
21Når en kvinne skal føde, har hun smerte, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke lenger trengselen, for gleden over at et menneske er født til verden.
13Da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke.»
20For døden har steget inn gjennom våre vinduer, kommet inn i våre palasser for å utrydde barnet ute på gaten og de unge mennene fra torgene.
17Ve dem som er med barn, og dem som ammer, i de dagene!
19Ve dem som er med barn og dem som ammer i de dagene!
36Sannelig, jeg sier dere: Alt dette skal komme over denne slekten.
37Jerusalem, Jerusalem, du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine, som en høne samler kyllingene sine under vingene, men dere ville ikke!
38Se, huset deres blir forlatt og står øde.
15Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn. Hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er borte.
34Jerusalem, Jerusalem! Du som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine, som en høne samler kyllingene under vingene sine, men dere ville ikke!
35Se, huset deres blir forlatt og står øde. Jeg sier dere: Dere skal ikke se meg før den tiden kommer da dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn.
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen som har rammet mitt folk.
35Jesus gråt.
5For hvem viser medynk med deg, Jerusalem, hvem sørger med deg? Hvem vender av veien for å spørre hvordan det står til med deg?
31For jeg hører en røst som hos en kvinne i barns nød, angst som hos en førstegangsfødende, Sions datters røst som gisper og brer ut hendene: «Ve meg! For min sjel går til grunne for morderne.»
18For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.
25Store folkemengder fulgte ham. Han vendte seg og sa til dem:
33Da Jesus så at hun gråt, og at jødene som var kommet sammen med henne også gråt, ble han opprørt i sin ånd og rystet.
32De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse; vi sang klagesanger for dere, men dere ville ikke gråte.»
28Der skal det være gråt og tenners gnissel, når dere ser Abraham, Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv blir kastet utenfor.
27Mens han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden: Salig er det morslivet som bar deg, og brystene som du fikk die ved!
56Den mest bortskjemte og fine kvinnen hos deg, som aldrig har våget å sette fotsålen på jorden av luksus og ømhet, skal se med onde øyne på mannen i sin favn og på sønnen sin og på datteren sin,
23Men han svarte henne ikke et ord. Da kom disiplene hans og ba ham: Send henne bort; hun roper etter oss.
11Den dagen skal sorgen i Jerusalem være stor, som sorgen ved Hadad-Rimmon i Megiddo-dalen.
3For så sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem og fedrene som avler dem i dette landet:
12Slå dere for brystet i sorg over de herlige markene, over den fruktbare vinranken.
48Og alle folkemengdene som hadde samlet seg for å se på, slo seg for brystet og vendte tilbake da de så det som skjedde.
11Mine øyne er utslitt av tårer, mine innvoller er i opprør; min lever er utøst på jorden på grunn av knusningen av mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner om i byens gater.
12Til sine mødre sier de: Hvor er korn og vin? De segner som sårede i byens gater, når deres liv ebber ut i sine mødres fang.
17Vi spilte på fløyte for dere, og dere ville ikke danse; vi sang klagesanger, og dere ville ikke sørge.
30De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
27For det står skrevet: «Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubel og rop, du som ikke har veer! For den forlatte har flere barn enn hun som har mann.»
21Hva vil du si når han setter dem over deg til hode—dem du selv har lært opp til å være herrer? Vil ikke veer gripe deg som hos en fødende kvinne?
20Når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da skal dere vite at dens ødeleggelse er nær.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
9Nå, hvorfor skriker du av nød? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått tapt, siden smerten griper deg som en kvinne i barnsnød?
19Du folk som bor på Sion, i Jerusalem: Du skal ikke gråte mer. Han er nådig mot deg når du roper; så snart han hører, svarer han deg.
16Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.
17Du skal si dette ordet til dem: Mine øyne renner med tårer natt og dag og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust; hun er slått av et svært alvorlig sår.