Jesaja 15:8
For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.
For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.
For skriket har gått rundt hele Moabs grense; jamringen når til Eglaim, og jamringen når til Beer-Elim.
For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.
For klageskrikene går rundt Moabs grenser. Hylet når til Eglajim, hylet når til Beer-Elim.
Ropet har nådd rundt Moabs grenser. Klagesangen når Eglajim, og gråten sprer seg til Beer-Elim.
For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagingen til Eglaim og hylingen til Beerelim.
For klagene har spredd seg rundt Moabs grenser; til Eglaim, og videre til Beerelim.
For ropet gikk rundt Moabs grenser, deres klage nådde Eglaim, og deres rop var ved Beer-Elim.
Klagerop har omringet Moabs grenser, deres rop høres til Eglaim, og helt til Beer Elim høres klagen.
For ropet har gått rundt grensene av Moab; klagen deres til Eglaim og ropene til Beerelim.
For ropet har nådd alle over Moabs grenser; det hyles helt frem til Eglaim og Beerelim.
For ropet har gått rundt grensene av Moab; klagen deres til Eglaim og ropene til Beerelim.
For nødropet omringer Moabs grense, og ropet høres helt til Eglaim og til Be'er-Elim.
For the cry has gone around the borders of Moab. Its wailing reaches Eglaim, and its lamentation goes all the way to Beer Elim.
For klageropet har omringet Moabs grenser, til Eglaim og til Beer-Elim høres det klage.
Thi der gik et Skrig omkring Moabs Landemærke, dens Hylen (varede) indtil Eglaim, og dens Hylen var ved Beer-Elim.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the howling thereof unto Eglaim, and the howling thereof unto Beer-elim.
For ropet går rundt grensene til Moab; jamringen når til Eglaim, og klagesangen når til Beer-elim.
For the cry has gone around the borders of Moab; its wailing to Eglaim, and its wailing to Beerelim.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the howling thereof unto Eglaim, and the howling thereof unto Beerelim.
For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagen høres til Eglaim, og klagen til Beer-Elim.
For ropet har gått rundt Moabs grense, til Eglaim er gråten nådd, og til Beer-Elim lyder klagen.
For skriket har gått rundt Moabs grenser; klagen når til Eglaim, og klagen når til Beer-Elim.
For skriket har omringet Moabs grenser; så langt som til Eglaim og Beer-Elim.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the wailing thereof unto Eglaim, and the wailing thereof unto Beer-elim.
The crie went ouer the whole londe of Moab: from Eglaim vnto Beer, was there nothinge but mouanynge.
For the crie went round about the borders of Moab: and the howling thereof vnto Eglaim, and the skriking thereof vnto Beer Elim,
For the crye went ouer the whole lande of Moab, vnto Eglaim and vnto Beer Elim was there nothyng but mournyng.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the howling thereof unto Eglaim, and the howling thereof unto Beerelim.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the wailing of it to Eglaim, and the wailing of it to Beer-elim.
For gone round hath the cry the border of Moab, Unto Eglaim `is' its howling, And to Beer-Elim `is' its howling.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the wailing thereof unto Eglaim, and the wailing thereof unto Beer-elim.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the wailing thereof unto Eglaim, and the wailing thereof unto Beer-elim.
For the cry has gone round the limits of Moab; as far as to Eglaim and Beer-elim.
For the cry has gone around the borders of Moab; its wailing to Eglaim, and its wailing to Beer Elim.
Indeed, the cries of distress echo throughout Moabite territory; their wailing can be heard in Eglaim and Beer Elim.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Utsagn om Moab. For i en natt ble Ar i Moab ødelagt, lagt øde; for i en natt ble Kir i Moab ødelagt, lagt øde.
2Moab gikk opp til templet, og Dibon til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det skallethet, hvert skjegg er barbert.
3I byens gater kler de seg i sekkestrie; på hustakene og på torgene jamrer alle, de synker sammen i gråt.
4Hesjbon og Eleale roper, deres røst høres helt til Jahas. Derfor skriker Moabs krigere; hans indre skjelver.
5Mitt hjerte roper for Moab. Mens de flykter, når de helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. For oppgangen til Luhit går de opp under gråt; på veien til Horonajim vekkes klagerop om ødeleggelse.
6For Nimrims vann blir til ødemark; gresset er tørket bort, det friske gresset tar slutt, det finnes ikke lenger noe grønt.
7Derfor bærer de over Poppelbekken det de har vunnet, og det de har lagt opp i forråd.
7Derfor skal Moab jamre; for Moab, alle sammen, skal jamre. Over rosinkakene fra Kir-Hareset skal dere stønne, helt knust.
8For Hesjbons marker visner, vinranken i Sibma. Folkeslagenes herrer har slått dens utvalgte skudd; de nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen. Dens skudd ble spredt, de gikk over havet.
9Derfor vil jeg gråte med Jasers gråt over vinranken i Sibma; med mine tårer vil jeg gjennomvåte deg, Hesjbon og Elale. For over din sommerfrukt og din høst har ropet falt.
10Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare marken; i vingårdene synges det ikke, det ropes ikke. Ingen tråkker vin i karene; hurraropet har jeg gjort ende på.
11Derfor bruser mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir-Hareset.
12Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden, når han blir utmattet, og han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.
13Dette er ordet som Herren talte om Moab tidligere.
1Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.
2Moabs berømmelse er slutt. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: «Kom, la oss utrydde henne som folk!» Også Madmen skal forstumme; sverdet skal forfølge deg.
3Et rop høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse!
4Moab er knust; hennes barn lar klageropet lyde.
5For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, jeg roper over hele Moab; over mennene i Kir-Heres stønner jeg.
9For Dimons vann er fylt av blod; og jeg lar enda mer komme over Dimon: en løve over Moabs flyktninger og over dem som er igjen i landet.
33Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land. Vin fra vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop, jubelrop høres ikke mer.
34Fra Hesjbons skrik til Eleale, helt til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, til Eglat-Sjelisjia. For Nimrims vann blir til ødemarker.
20Moab er gjort til skamme, for hun er knust. Hyl og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
21Dommen er kommet over landet på sletten, over Holon og over Jahas og over Mefa’at,
38På alle Moabs tak og i gatene hennes er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har behag i, sier Herren.
39Hvordan er hun knust! Hyl! Hvordan har Moab vendt ryggen og blitt til skamme! Moab er blitt til latter og til skrekk for alle rundt.
40For så sier Herren: Se, som en ørn skal han sveve og bre sine vinger ut over Moab.
41Byene er tatt, festningene er erobret. Den dagen skal hjertet til Moabs krigere være som hjertet til en kvinne i barnsnød.
42Moab skal gå til grunne som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
36Derfor klager mitt hjerte over Moab som fløyter, og mitt hjerte over mennene i Kir-Heres som fløyter. Derfor er det han vant i overflod, gått tapt.
15Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
16Moabs undergang er nær, den kommer; hans ulykke haster svært.
17Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner navnet hans! Si: «Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven?»
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
15og skråningene i dalene som heller mot Ar og støtter seg til Moabs grense.
2Som en flakkende fugl, et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
3Lyden av hyrdenes klagerop, for deres herlighet er ødelagt! Lyden av ungløvenes brøl, for Jordan-krattet er ødelagt!
9derfor, se, jeg åpner Moabs flanke fra byene, fra hans grensebyer, landets pryd: Bet-Hajesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.
16Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være klagesang, og på alle gater skal de si: Ve! Ve! Man kaller bonden til sorg, og de som kan klagesang, til jamring.
9Gi Moab vinger, for hun skal fly av sted! Byene hennes skal bli til ødemark, uten noen som bor i dem.
2Jeg sender ild mot Moab; den skal fortære borgene i Keriot. Moab skal dø i larm, med hærrop og til lyden av horn.
24over Kerijot og over Bosra, over alle byene i Moabs land, både de fjerne og de nære.
25Moabs horn er hugget av, og hans arm er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast og blir også selv til latter.
20Gå opp på Libanon og rop, i Basjan, la din røst lyde! Rop fra Abarim! For alle dine elskere er knust.
45I Hesjbons skygge stanset de flyktende, kraftløse. For ild gikk ut fra Hesjbon og en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og kronen på hodet til de larmende.
46Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt i fangenskap og dine døtre i eksil.
2Juda sørger; portene hennes er utmattet, de er blitt mørke og synker mot jorden, og Jerusalems klagerop har steget opp.