Jeremia 48:24
over Kerijot og over Bosra, over alle byene i Moabs land, både de fjerne og de nære.
over Kerijot og over Bosra, over alle byene i Moabs land, både de fjerne og de nære.
og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, både fjerne og nære.
over Kerijot og over Bosra og over alle byene i landet Moab, både de fjerne og de nære.
over Kerijot og Bosra og alle byene i Moabs land, de fjerne og de nære.
over Kirjataim, over Bet-Gamul og over Bet-Meon;
over Kerijot, Bosra, og over alle byer i Moabs land, både fjerne og nære.
Og over Kerioth, og over Bozrah, og over alle byene i Moabs land, både langt og nært.
over Kirjot, Bozra, og alle byene i Moabs land, de som er langt borte og de som er nær.
over Keriot og Bosra, og over alle Moabs byer, både fjern og nær.
Og over Keriot, Bosra og alle byene i Moabs land, både nære og fjerne.
og over Kerioth, over Bozrah, og over alle byene i Moabs land, både fjernt og nært.
Og over Keriot, Bosra og alle byene i Moabs land, både nære og fjerne.
over Qerijot, Bosra og alle byene i Moabs land, de fjerne og de nær.
to Kerioth, to Bozrah, and to all the cities of the land of Moab, far and near.
over Keriot, Bosra og alle byene i Moabs land, langt og nært.
og over Kirjoth, og over Bozra, og over alle Stæder i Moabs Land, de, der ere langt borte, og de, der ere nær hos.
And upon Kerioth, and upon Bozrah, and upon all the cities of the land of Moab, far or near.
Og over Keriot, og over Bosra, og over alle byene i Moabs land, langt borte og nær.
And upon Kerioth, Bozrah, and upon all the cities of the land of Moab, far or near.
And upon Kerioth, and upon Bozrah, and upon all the cities of the land of Moab, far or near.
og over Keriot, og over Bosra, og over alle byene i Moabs land, langt borte eller nær.
Keriot, Bosra og alle byene i Moabs land, både de fjerne og de nære.
og over Keriot, og over Bosra, og over alle byene i Moabs land, fjernt eller nær.
og over Keriot, og over Bosra, og over alle byene i Moabs land, både fjern og nær.
and Carioth, vpon Bosra and all the cities in the lode off Moab, whether they lye farre or neare.
And vpon Kerioth, and vpon Bozrah, & vpon all the cities of ye land of Moab farre or neere.
And vpon Carioth, vpon Bozra, and all the cities in the lande of Moab, whether they lye farre or neare.
And upon Kerioth, and upon Bozrah, and upon all the cities of the land of Moab, far or near.
and on Kerioth, and on Bozrah, and on all the cities of the land of Moab, far or near.
And on Kerioth, and on Bozrah, And on all cities of the land of Moab, The far off and the near.
and upon Kerioth, and upon Bozrah, and upon all the cities of the land of Moab, far or near.
and upon Kerioth, and upon Bozrah, and upon all the cities of the land of Moab, far or near.
And on Kerioth, and on Bozrah, and on all the towns of the land of Moab, far and near.
and on Kerioth, and on Bozrah, and on all the cities of the land of Moab, far or near.
on Kerioth and Bozrah. It will come on all the towns of Moab, both far and near.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Moab er gjort til skamme, for hun er knust. Hyl og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
21Dommen er kommet over landet på sletten, over Holon og over Jahas og over Mefa’at,
22over Dibon og over Nebo og over Bet-Diblatajim,
23over Kirjatajim og over Bet-Gamul og over Bet-Meon,
25Moabs horn er hugget av, og hans arm er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast og blir også selv til latter.
14Hvordan kan dere si: «Vi er helter, menn med kraft til krigen»?
15Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
16Moabs undergang er nær, den kommer; hans ulykke haster svært.
17Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner navnet hans! Si: «Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven?»
18Stig ned fra din herlighet og sett deg i tørsten, du som bor i Dibon, Dibon-datter! For ødeleggeren av Moab har rykket opp mot deg; han har ødelagt dine festninger.
9derfor, se, jeg åpner Moabs flanke fra byene, fra hans grensebyer, landets pryd: Bet-Hajesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim.
1Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.
2Moabs berømmelse er slutt. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: «Kom, la oss utrydde henne som folk!» Også Madmen skal forstumme; sverdet skal forfølge deg.
3Et rop høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse!
4Moab er knust; hennes barn lar klageropet lyde.
5For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.
8Ødeleggeren kommer til hver by; ingen by skal gå fri. Dalen går til grunne, og sletten blir lagt øde, sier Herren.
9Gi Moab vinger, for hun skal fly av sted! Byene hennes skal bli til ødemark, uten noen som bor i dem.
46Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt i fangenskap og dine døtre i eksil.
47Men jeg vil vende Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren. Så langt dommen over Moab.
33Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land. Vin fra vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop, jubelrop høres ikke mer.
34Fra Hesjbons skrik til Eleale, helt til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, til Eglat-Sjelisjia. For Nimrims vann blir til ødemarker.
35Jeg gjør ende i Moab, sier Herren, på den som ofrer på høyden og på den som brenner røkelse for sine guder.
36Derfor klager mitt hjerte over Moab som fløyter, og mitt hjerte over mennene i Kir-Heres som fløyter. Derfor er det han vant i overflod, gått tapt.
37For hvert hode er barbert, hvert skjegg klippet; alle hender er skåret opp, og om hoftene er sekkestrie.
38På alle Moabs tak og i gatene hennes er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har behag i, sier Herren.
39Hvordan er hun knust! Hyl! Hvordan har Moab vendt ryggen og blitt til skamme! Moab er blitt til latter og til skrekk for alle rundt.
40For så sier Herren: Se, som en ørn skal han sveve og bre sine vinger ut over Moab.
41Byene er tatt, festningene er erobret. Den dagen skal hjertet til Moabs krigere være som hjertet til en kvinne i barnsnød.
42Moab skal gå til grunne som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
43Skrekk, fallgrop og snare kommer over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, jeg roper over hele Moab; over mennene i Kir-Heres stønner jeg.
2Jeg sender ild mot Moab; den skal fortære borgene i Keriot. Moab skal dø i larm, med hærrop og til lyden av horn.
1Utsagn om Moab. For i en natt ble Ar i Moab ødelagt, lagt øde; for i en natt ble Kir i Moab ødelagt, lagt øde.
24Da de kom til Israels leir, reiste Israel seg og slo Moab, og de flyktet for dem. Israel rykket fram og fortsatte å slå Moab.
25Byene rev de ned, og på hver god jordlapp kastet hver mann sin stein, til den var fullt tildekket. Alle vannkilder stengte de, og hvert godt tre felte de, til bare steinene i muren i Kir-Hareset sto igjen. Slyngerne omringet byen og angrep den.
7Derfor skal Moab jamre; for Moab, alle sammen, skal jamre. Over rosinkakene fra Kir-Hareset skal dere stønne, helt knust.
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.
28Forlat byene og bo i klippen, dere som bor i Moab! Bli som duen som bygger rede i åpningene ved gropens munn.
29Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod, hans stolthet og hans overmot og hans stolte hjerte.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og Ammons barn som Gomorra, et sted for brennesler og saltgroper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.
18«Og dette er lite i Herrens øyne; han vil også gi Moab i deres hånd.»
19«Dere skal slå hver befestet by og hver utvalgt by, felle hvert godt tre, stenge alle vannkilder og ødelegge hver god åker med steiner.»
11Over Moab vil jeg holde dom, og de skal kjenne at jeg er Herren.
11Derfor bruser mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir-Hareset.
12Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden, når han blir utmattet, og han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.
13Dette er ordet som Herren talte om Moab tidligere.
30Vi skjøt dem; Hesjbon er ødelagt, helt til Dibon. Vi la øde helt til Nofa, som når til Medeba.