2 Kongebok 3:18
«Og dette er lite i Herrens øyne; han vil også gi Moab i deres hånd.»
«Og dette er lite i Herrens øyne; han vil også gi Moab i deres hånd.»
Og dette er bare en lett sak i Herrens øyne: Han vil også gi moabittene i deres hånd.
Dette er likevel en lett sak i Herrens øyne; også Moab vil han gi i deres hånd.
Og dette er en liten ting i HERRENS øyne. Han vil også gi Moab i deres hånd.
Dette er en enkel oppgave for Herren. Han vil også overgi Moab til dere.
Dette er en liten ting i Herrens øyne; han vil også gi moabittene i deres hånd.
Og dette er bare en liten sak i Herrens øyne; han vil også overgi moabittene i deres hånd.
Dette er en enkel sak for Herren; han vil også gi Moab i deres hånd.
Dette er lett for Herren. Han vil også gi Moab i deres hånd.
«Og dette er bare en liten ting i Herrens øyne: Han vil også overgi moabittene i deres hånd.»
Og dette er bare en liten sak for Herren; han vil også overgi moabittene i deres hender.
«Og dette er bare en liten ting i Herrens øyne: Han vil også overgi moabittene i deres hånd.»
Men dette er en lett ting i Herrens øyne; Han vil også gi Moab i deres hånd.
This is an easy thing in the sight of the LORD; He will also give Moab into your hands.
Dette er likevel en lett sak i Herrens øyne; han skal også overgi Moab i deres hånd.
Dertilmed er dette en ringe Ting for Herrens Øine; han skal ogsaa give Moab i eders Haand.
And this is but a light thing in the sight of the LORD: he will deliver the Moabites also into your hand.
Men dette er en lett ting i Herrens øyne: Han skal også overgi moabittene i deres hånd.
And this is but a trivial thing in the sight of the LORD; He will also deliver the Moabites into your hand.
And this is but a light thing in the sight of the LORD: he will deliver the Moabites also into your hand.
Dette er en enkel ting i Herrens øyne; han vil også overgi moabittene i deres hånd.
Dette er lett for Herren å gjøre, og han vil også gi Moab i deres hånd.
Og dette er en liten ting i Herrens øyne: Han vil også gi Moabittene i deres hånd.
Og dette vil bare være en liten ting for Herren: i tillegg vil han gi moabittene i deres hender.
Yee and that is but a small thinge in the sighte of the LORDE. And the Moabites shal he delyuer in to youre handes,
But this is a small thing in the sight of the Lorde: for he will giue Moab into your hande.
And this is yet but a small thing in the sight of the Lorde, forasmuch as he wil geue ouer the Moabites also into your handes.
And this is [but] a light thing in the sight of the LORD: he will deliver the Moabites also into your hand.
This is but a light thing in the sight of Yahweh: he will also deliver the Moabites into your hand.
`And this hath been light in the eyes of Jehovah, and he hath given Moab into your hand,
And this is but a light thing in the sight of Jehovah: he will also deliver the Moabites into your hand.
And this is but a light thing in the sight of Jehovah: he will also deliver the Moabites into your hand.
And this will be only a small thing to the Lord: in addition he will give the Moabites into your hands.
This is but a light thing in the sight of Yahweh. He will also deliver the Moabites into your hand.
This is an easy task for the LORD; he will also hand Moab over to you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19«Dere skal slå hver befestet by og hver utvalgt by, felle hvert godt tre, stenge alle vannkilder og ødelegge hver god åker med steiner.»
20Det hendte om morgenen, ved tiden for grødeofferet, at det kom vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann.
21Da hele Moab hørte at kongene hadde kommet opp for å føre krig mot dem, ble alle våpenføre, både unge og eldre, ropt ut, og de stilte seg opp ved grensen.
16Han sa: «Så sier Herren: Gjør denne dalen full av grøfter.»
17«For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller se regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann. Dere skal drikke, både dere, buskapen og dyrene deres.»
28Han sa til dem: «Følg etter meg, for Herren har gitt fiendene deres, moabittene, i deres hånd.» De gikk ned etter ham, og de inntok vadestedene over Jordan mot Moab, og de lot ikke noen komme over.
10For Herrens hånd skal hvile på dette fjellet. Men Moab blir tråkket ned under ham som halm trampes i møkkvann.
11Han brer ut hendene der, som en svømmer brer dem ut for å svømme. Men Herren skal ydmyke hans stolthet sammen med all hans hånds kløkt.
12Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden, når han blir utmattet, og han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.
13Dette er ordet som Herren talte om Moab tidligere.
14Men nå har Herren talt: Om tre år, slik en leiekar regner årene, blir Moabs herlighet ringe, med all hans store mengde; og det som er igjen, blir lite, helt lite, ikke mektig.
23De sa: «Det er blod! Kongene har sikkert hogd hverandre ned; de har slått hverandre i hjel. Nå, Moab, til plyndring!»
24Da de kom til Israels leir, reiste Israel seg og slo Moab, og de flyktet for dem. Israel rykket fram og fortsatte å slå Moab.
25Byene rev de ned, og på hver god jordlapp kastet hver mann sin stein, til den var fullt tildekket. Alle vannkilder stengte de, og hvert godt tre felte de, til bare steinene i muren i Kir-Hareset sto igjen. Slyngerne omringet byen og angrep den.
26Da Moabs konge så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg sju hundre mann som drog sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
40For så sier Herren: Se, som en ørn skal han sveve og bre sine vinger ut over Moab.
41Byene er tatt, festningene er erobret. Den dagen skal hjertet til Moabs krigere være som hjertet til en kvinne i barnsnød.
42Moab skal gå til grunne som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
43Skrekk, fallgrop og snare kommer over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
9derfor, se, jeg åpner Moabs flanke fra byene, fra hans grensebyer, landets pryd: Bet-Hajesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim.
10Til Østens folk, sammen med ammonittene, vil jeg gi det som eiendom, så ammonittene ikke lenger blir husket blant folkene.
11Over Moab vil jeg holde dom, og de skal kjenne at jeg er Herren.
30Slik ble Moab den dagen underlagt Israels hånd, og landet hadde ro i åtti år.
46Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt i fangenskap og dine døtre i eksil.
47Men jeg vil vende Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren. Så langt dommen over Moab.
24over Kerijot og over Bosra, over alle byene i Moabs land, både de fjerne og de nære.
25Moabs horn er hugget av, og hans arm er brutt, sier Herren.
17talte Herren til meg og sa:
18Du skal i dag krysse grensen til Moab, ved Ar.
9Herren sa til meg: Angrip ikke Moab og gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av landet deres til eiendom. Jeg har gitt Ar til Lots sønner som eiendom.
9Gi Moab vinger, for hun skal fly av sted! Byene hennes skal bli til ødemark, uten noen som bor i dem.
1Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, ja for fire, tilbakekaller jeg ikke dommen, fordi han brente kongen av Edoms knokler til kalk.
2Jeg sender ild mot Moab; den skal fortære borgene i Keriot. Moab skal dø i larm, med hærrop og til lyden av horn.
14Hvordan kan dere si: «Vi er helter, menn med kraft til krigen»?
15Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
16Moabs undergang er nær, den kommer; hans ulykke haster svært.
15og skråningene i dalene som heller mot Ar og støtter seg til Moabs grense.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og Ammons barn som Gomorra, et sted for brennesler og saltgroper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.
2Da sa Herren til meg: Vær ikke redd for ham, for jeg har gitt ham i din hånd, sammen med hele hans folk og hans land. Du skal gjøre med ham slik du gjorde med Sihon, amorittkongen som bodde i Hesjbon.
3Og Herren vår Gud gav også Og, kongen i Basan, og hele hans folk i vår hånd, og vi slo ham uten å la noen bli igjen i live.
1Utsagn om Moab. For i en natt ble Ar i Moab ødelagt, lagt øde; for i en natt ble Kir i Moab ødelagt, lagt øde.
3Moab ble grepet av stor frykt for folket, for det var mange, og moabittene fikk avsky for israelittene.
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
1Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.
20Moab er gjort til skamme, for hun er knust. Hyl og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
32Så dro Jefta over mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.
11Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har ligget stille på sitt bunnfall. Han er ikke tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans blitt stående, og duften hans er ikke forandret.
5Herren skal overgi dem i hendene deres, og dere skal gjøre med dem slik jeg har befalt dere.
2Som en flakkende fugl, et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.