Jeremia 48:9

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Gi Moab vinger, for hun skal fly av sted! Byene hennes skal bli til ødemark, uten noen som bor i dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 11:1 : 1 Til korlederen. Av David. Hos Herren tar jeg min tilflukt. Hvordan kan dere si til meg: «Fly som en fugl til fjellet deres!»
  • Jes 16:2 : 2 Som en flakkende fugl, et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
  • Jer 48:28 : 28 Forlat byene og bo i klippen, dere som bor i Moab! Bli som duen som bygger rede i åpningene ved gropens munn.
  • Sef 2:9 : 9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og Ammons barn som Gomorra, et sted for brennesler og saltgroper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.
  • Åp 12:14 : 14 Men kvinnen fikk de to vingene til den store ørnen, så hun kunne fly ut i ørkenen, til sitt sted, hvor hun blir tatt vare på en tid og tider og en halv tid, borte fra slangens nærvær.
  • Jer 46:19 : 19 Gjør deg klar med utstyr for eksil, du som bor der, Egypts datter! For Nof skal bli til øde, den blir brent, uten noen som bor der.
  • Sal 55:6 : 6 Frykt og skjelving kommer over meg, og skrekk omslutter meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    38På alle Moabs tak og i gatene hennes er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har behag i, sier Herren.

    39Hvordan er hun knust! Hyl! Hvordan har Moab vendt ryggen og blitt til skamme! Moab er blitt til latter og til skrekk for alle rundt.

    40For så sier Herren: Se, som en ørn skal han sveve og bre sine vinger ut over Moab.

    41Byene er tatt, festningene er erobret. Den dagen skal hjertet til Moabs krigere være som hjertet til en kvinne i barnsnød.

    42Moab skal gå til grunne som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.

    43Skrekk, fallgrop og snare kommer over deg, du som bor i Moab, sier Herren.

    44Den som flykter for skrekken, skal falle i gropen, og den som kommer opp av gropen, blir fanget i snaren. For jeg fører over henne, over Moab, straffens år, sier Herren.

    45I Hesjbons skygge stanset de flyktende, kraftløse. For ild gikk ut fra Hesjbon og en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og kronen på hodet til de larmende.

    46Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt i fangenskap og dine døtre i eksil.

    47Men jeg vil vende Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren. Så langt dommen over Moab.

  • 8Ødeleggeren kommer til hver by; ingen by skal gå fri. Dalen går til grunne, og sletten blir lagt øde, sier Herren.

  • 28Forlat byene og bo i klippen, dere som bor i Moab! Bli som duen som bygger rede i åpningene ved gropens munn.

  • 78%

    1Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.

    2Moabs berømmelse er slutt. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: «Kom, la oss utrydde henne som folk!» Også Madmen skal forstumme; sverdet skal forfølge deg.

    3Et rop høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse!

    4Moab er knust; hennes barn lar klageropet lyde.

    5For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.

    6Flykt! Berg deres liv! Bli som Aroer i ørkenen.

  • 2Som en flakkende fugl, et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.

  • 78%

    15Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.

    16Moabs undergang er nær, den kommer; hans ulykke haster svært.

  • 77%

    24over Kerijot og over Bosra, over alle byene i Moabs land, både de fjerne og de nære.

    25Moabs horn er hugget av, og hans arm er brutt, sier Herren.

  • 77%

    18Stig ned fra din herlighet og sett deg i tørsten, du som bor i Dibon, Dibon-datter! For ødeleggeren av Moab har rykket opp mot deg; han har ødelagt dine festninger.

    19Stå ved veien og speid, du som bor i Aroer! Spør den som flykter og den som slipper unna: «Hva har hendt?»

    20Moab er gjort til skamme, for hun er knust. Hyl og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.

    21Dommen er kommet over landet på sletten, over Holon og over Jahas og over Mefa’at,

  • 9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og Ammons barn som Gomorra, et sted for brennesler og saltgroper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.

  • 9derfor, se, jeg åpner Moabs flanke fra byene, fra hans grensebyer, landets pryd: Bet-Hajesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim.

  • 5Mitt hjerte roper for Moab. Mens de flykter, når de helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. For oppgangen til Luhit går de opp under gråt; på veien til Horonajim vekkes klagerop om ødeleggelse.

  • 1Utsagn om Moab. For i en natt ble Ar i Moab ødelagt, lagt øde; for i en natt ble Kir i Moab ødelagt, lagt øde.

  • 4La mine fordrevne fra Moab få bo hos deg; vær et skjul for dem mot ødeleggeren. For undertrykkeren er borte, ødeleggelsen er til ende, han som tramper, er forsvunnet fra landet.

  • 8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.

  • 18Som ved omveltningen av Sodoma og Gomorra og nabobyene, sier Herren, skal ingen bo der, og ingen menneske slå seg ned.

  • 73%

    33Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land. Vin fra vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop, jubelrop høres ikke mer.

    34Fra Hesjbons skrik til Eleale, helt til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, til Eglat-Sjelisjia. For Nimrims vann blir til ødemarker.

  • 73%

    10Forbannet være den som gjør Herrens verk skjødesløst, og forbannet være den som holder sverdet sitt tilbake fra blod.

    11Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har ligget stille på sitt bunnfall. Han er ikke tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans blitt stående, og duften hans er ikke forandret.

    12Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg sender menn som tipper ham, og de skal velte ham. Karene hans skal de tømme, og krukkene deres skal de knuse.

  • 29Ved lyden av rytter og bueskytter flykter hver by. De går inn i kratt og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt; det bor ikke et menneske i dem.

  • 12Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden, når han blir utmattet, og han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.

  • 73%

    10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.

    11Hvem er den vise som forstår dette? Og hvem har Herren talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet gått til grunne, lagt øde som ørkenen, så ingen passerer gjennom?

  • 36Derfor klager mitt hjerte over Moab som fløyter, og mitt hjerte over mennene i Kir-Heres som fløyter. Derfor er det han vant i overflod, gått tapt.

  • 2Jeg sender ild mot Moab; den skal fortære borgene i Keriot. Moab skal dø i larm, med hærrop og til lyden av horn.

  • 31Derfor vil jeg jamre over Moab, jeg roper over hele Moab; over mennene i Kir-Heres stønner jeg.

  • 18«Og dette er lite i Herrens øyne; han vil også gi Moab i deres hånd.»

  • 29Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne. Han lot sønnene sine flykte og døtrene sine gå i fangenskap til Sihon, amorittkongen.

  • 3For et folk fra nord drar opp mot henne; det gjør landet hennes til en ødemark, ingen skal bo der, verken menneske eller dyr. De har flyktet, de er dratt bort.

  • 7Derfor skal Moab jamre; for Moab, alle sammen, skal jamre. Over rosinkakene fra Kir-Hareset skal dere stønne, helt knust.