Jesaja 15:5
Mitt hjerte roper for Moab. Mens de flykter, når de helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. For oppgangen til Luhit går de opp under gråt; på veien til Horonajim vekkes klagerop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab. Mens de flykter, når de helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. For oppgangen til Luhit går de opp under gråt; på veien til Horonajim vekkes klagerop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger flykter til Soar, en treårig kvige. For på oppstigningen til Luhit går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger når til Soar, Eglat-Sjelisjia. For oppstigningen til Luhit går de opp med gråt; på veien til Horonajim vekker de ropet om undergang.
Mitt hjerte skriker over Moab. Dets flyktninger flykter til Soar, til Eglat-Sjelisijja. På veien opp til Luhit stiger de under gråt, og på veien til Horonajim hever de et forferdelig rop.
Mitt hjerte roper for Moab. Deres flyktninger når helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. På veien til Luhit gråter de med sorg som skjærer i hjertet. På veien til Horonajim klager de dypt over ødeleggelsene.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal fly til Soar, en kvige tre år gammel. For ved oppgangen til Luhit skal de gå opp med gråt; for på veien til Horonaim skal de reise et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en kvige på tre år; for de skal gå opp Luhith med gråt; på veien til Horonaim skal de heve et rop om ødeleggelser.
Mitt hjerte roper for Moab, hvis flyktninger har flyktet til Zoar, som en tre år gammel kvige; for de går opp til Luchiths oppgang med gråt, og på veien til Horonaim vekkes rop av ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab, hennes flyktninger har nådd til Soar, som en treårig kvige. For oppstigningen ved Luhit, med gråt stiger de opp, og på veien til Horonajim vekker de en rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en tre år gammel kvige; for med gråt skal de gå opp langs Luhith, for på veien til Horonaim skal de reise et øde rop.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal rømme til Zoar, som en treårig hunkalv; for med Luhiths oppstigning ledsaget av gråt, skal de stige opp, for på Horonaims vei skal de avgi et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en tre år gammel kvige; for med gråt skal de gå opp langs Luhith, for på veien til Horonaim skal de reise et øde rop.
Mitt hjerte skriker for Moab; deres flyktninger når Zoar og Seglat, den tredje kua. På veien opp til Luhit går de opp med gråt. På veien til Horonaim vekkes et rop om ødeleggelse.
My heart cries out for Moab; her fugitives flee to Zoar, like a three-year-old heifer. They go up weeping by the ascent of Luhith. On the way to Horonaim, they raise a cry of destruction.
Mitt hjerte skriker for Moab, deres flyktninger flykter til Zoar, til Eglat-Selisia. For ved Luhit stiger de opp med gråt, og på veien til Horonajim hever de et skrik av ødeleggelse.
Mit Hjerte skal, raabe over Moab, hvis Flygtninge (flyede) indtil Zoar, den tre (Aars) Qvie; thi man gaaer op til Luchiths Opgang med Graad, og paa den Vei til Horonaim opvækker man et Forstyrrelses Skrig.
My heart shall cry out for Moab; his fugitives shall flee unto Zoar, an heifer of three years old: for by the mounting up of Luhith with weeping shall they go it up; for in the way of Horonaim they shall raise up a cry of destruction.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal rømme til Zoar, som en tre år gammel kvige: for med gråt skal de gå opp bakken ved Luhith; for på veien til Horonaim skal de reise et rop om ødeleggelse.
My heart shall cry out for Moab; his fugitives shall flee to Zoar, like a heifer of three years old: for by the ascent of Luhith with weeping shall they go up; for in the way of Horonaim they shall raise up a cry of destruction.
My heart shall cry out for Moab; his fugitives shall flee unto Zoar, an heifer of three years old: for by the mounting up of Luhith with weeping shall they go it up; for in the way of Horonaim they shall raise up a cry of destruction.
Mitt hjerte roper for Moab; hennes adelige flykter til Zoar, til Eglat-Shelishija: for ved oppstigningen til Luhith går de gråtende opp; på veien til Horonaim løfter de et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte er vendt mot Moab. Deres flyktninger roper til Zoar, som en tre år gammel kvige. For på vei opp til Luhith går de gråtende, på veien til Horonaim vekker de et skrik om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; hennes adelsmenn flykter til Soar, til Eglat-Sjelisjia; for langs stigningen til Luhith går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; folket flykter til Soar og til Eglat-Sjelisjia: for de går opp gråtende langs Luhits skråning; på veien til Horonajim løfter de et ødeleggende skrik.
Wo is my hert for Moabs sake. They fled vnto the cite of Zoar, which is like a fayre fruteful bullock, they went vp to Luhith, wepinge. The waye toward Horonaim was ful of lamentacion for ye hurte.
Mine heart shall crie for Moab: his fugitiues shal flee vnto Zoar, an heiffer of three yere olde: for they shall goe vp with weeping by the mounting vp of Luhith: and by the way of Horonaim they shall raise vp a crie of destruction.
Wo shall my heart be for Moabs sake, they shall flee vnto the citie of Zoar, which is lyke a faire young bullocke of three yere olde, for they shall all go vp to Luith weepyng: euen so by the way towarde Horonaim they shall make lamentation for their vtter destruction.
My heart shall cry out for Moab; his fugitives [shall flee] unto Zoar, an heifer of three years old: for by the mounting up of Luhith with weeping shall they go it up; for in the way of Horonaim they shall raise up a cry of destruction.
My heart cries out for Moab; her nobles [flee] to Zoar, to Eglath Shelishiyah: for by the ascent of Luhith with weeping they go up; for in the way of Horonaim they raise up a cry of destruction.
My heart `is' toward Moab, Cry do her fugitives unto Zoar, a heifer of the third `year', For -- the ascent of Luhith -- With weeping he goeth up in it, For, in the way of Horonaim, A cry of destruction they wake up.
My heart crieth out for Moab; her nobles `flee' unto Zoar, to Eglath-shelishi-yah: for by the ascent of Luhith with weeping they go up; for in the way of Horonaim they raise up a cry of destruction.
My heart crieth out for Moab; her nobles [flee] unto Zoar, to Eglath-shelishi-yah: for by the ascent of Luhith with weeping they go up; for in the way of Horonaim they raise up a cry of destruction.
My heart is crying out for Moab; her people go in flight to Zoar, and to Eglath-shelishiyah: for they go up with weeping by the slope of Luhith; on the way to Horonaim they send up a cry of destruction.
My heart cries out for Moab! Her nobles flee to Zoar, to Eglath Shelishiyah; for they go up by the ascent of Luhith with weeping; for in the way of Horonaim, they raise up a cry of destruction.
My heart cries out because of Moab’s plight, and for the fugitives stretched out as far as Zoar and Eglath Shelishiyah. For they weep as they make their way up the ascent of Luhith; they loudly lament their demise on the road to Horonaim.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Et rop høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse!
4Moab er knust; hennes barn lar klageropet lyde.
5For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.
6Flykt! Berg deres liv! Bli som Aroer i ørkenen.
1Utsagn om Moab. For i en natt ble Ar i Moab ødelagt, lagt øde; for i en natt ble Kir i Moab ødelagt, lagt øde.
2Moab gikk opp til templet, og Dibon til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det skallethet, hvert skjegg er barbert.
3I byens gater kler de seg i sekkestrie; på hustakene og på torgene jamrer alle, de synker sammen i gråt.
4Hesjbon og Eleale roper, deres røst høres helt til Jahas. Derfor skriker Moabs krigere; hans indre skjelver.
6For Nimrims vann blir til ødemark; gresset er tørket bort, det friske gresset tar slutt, det finnes ikke lenger noe grønt.
7Derfor bærer de over Poppelbekken det de har vunnet, og det de har lagt opp i forråd.
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.
9For Dimons vann er fylt av blod; og jeg lar enda mer komme over Dimon: en løve over Moabs flyktninger og over dem som er igjen i landet.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, jeg roper over hele Moab; over mennene i Kir-Heres stønner jeg.
33Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land. Vin fra vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop, jubelrop høres ikke mer.
34Fra Hesjbons skrik til Eleale, helt til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, til Eglat-Sjelisjia. For Nimrims vann blir til ødemarker.
11Derfor bruser mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir-Hareset.
12Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden, når han blir utmattet, og han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.
7Derfor skal Moab jamre; for Moab, alle sammen, skal jamre. Over rosinkakene fra Kir-Hareset skal dere stønne, helt knust.
8For Hesjbons marker visner, vinranken i Sibma. Folkeslagenes herrer har slått dens utvalgte skudd; de nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen. Dens skudd ble spredt, de gikk over havet.
9Derfor vil jeg gråte med Jasers gråt over vinranken i Sibma; med mine tårer vil jeg gjennomvåte deg, Hesjbon og Elale. For over din sommerfrukt og din høst har ropet falt.
36Derfor klager mitt hjerte over Moab som fløyter, og mitt hjerte over mennene i Kir-Heres som fløyter. Derfor er det han vant i overflod, gått tapt.
19Stå ved veien og speid, du som bor i Aroer! Spør den som flykter og den som slipper unna: «Hva har hendt?»
20Moab er gjort til skamme, for hun er knust. Hyl og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
38På alle Moabs tak og i gatene hennes er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har behag i, sier Herren.
39Hvordan er hun knust! Hyl! Hvordan har Moab vendt ryggen og blitt til skamme! Moab er blitt til latter og til skrekk for alle rundt.
40For så sier Herren: Se, som en ørn skal han sveve og bre sine vinger ut over Moab.
41Byene er tatt, festningene er erobret. Den dagen skal hjertet til Moabs krigere være som hjertet til en kvinne i barnsnød.
42Moab skal gå til grunne som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
9Gi Moab vinger, for hun skal fly av sted! Byene hennes skal bli til ødemark, uten noen som bor i dem.
15Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
16Moabs undergang er nær, den kommer; hans ulykke haster svært.
1Send lam som skatt til landets hersker, fra Sela, mot ørkenen, til Sions datters fjell.
2Som en flakkende fugl, et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.
45I Hesjbons skygge stanset de flyktende, kraftløse. For ild gikk ut fra Hesjbon og en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og kronen på hodet til de larmende.
46Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt i fangenskap og dine døtre i eksil.
47Men jeg vil vende Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren. Så langt dommen over Moab.
1Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, ja for fire, tilbakekaller jeg ikke dommen, fordi han brente kongen av Edoms knokler til kalk.
2Jeg sender ild mot Moab; den skal fortære borgene i Keriot. Moab skal dø i larm, med hærrop og til lyden av horn.
1Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.
20Gå opp på Libanon og rop, i Basjan, la din røst lyde! Rop fra Abarim! For alle dine elskere er knust.
14Men nå har Herren talt: Om tre år, slik en leiekar regner årene, blir Moabs herlighet ringe, med all hans store mengde; og det som er igjen, blir lite, helt lite, ikke mektig.
9derfor, se, jeg åpner Moabs flanke fra byene, fra hans grensebyer, landets pryd: Bet-Hajesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim.
16Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.
15og skråningene i dalene som heller mot Ar og støtter seg til Moabs grense.
36Hør gjeternes skrik og de mektiges hyl i flokken! For Herren ødelegger deres beitemark.
10For Herrens hånd skal hvile på dette fjellet. Men Moab blir tråkket ned under ham som halm trampes i møkkvann.
3Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabba! Bind sekkestrie om dere, sørg og løp omkring mellom innhegningene, for Milkom går i eksil, hans prester og stormenn sammen.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og Ammons barn som Gomorra, et sted for brennesler og saltgroper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.