Dommernes bok 11:32

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Så dro Jefta over mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 1:4 : 4 Juda dro opp, og Herren ga kanaanittene og perisittene i deres hånd. De slo ti tusen menn i Bezek.
  • Dom 2:18 : 18 Hver gang Herren reiste opp en dommer for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendens hånd så lenge dommeren levde. For Herren ynket seg over deres klagerop på grunn av dem som undertrykte og plaget dem.
  • Dom 3:10 : 10 Da kom Herrens ånd over ham, og han dømte Israel. Han dro ut til krig, og Herren overga Kusjan-Risjatajim, kongen i Aram, i hans hånd, og hans hånd fikk overtaket over Kusjan-Risjatajim.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett når du går til strid mot meg. Herren, dommeren, skal dømme i dag mellom Israel og ammonittene.

    28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.

    29Da kom Herrens ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.

    30Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,

    31da skal det som kommer ut gjennom dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.

  • 83%

    1Mennene i Efraim ble kalt sammen, og de dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi brenner huset ditt ned over hodet på deg!

    2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt lå i hard strid med ammonittene, og jeg ropte på dere, men dere berget meg ikke fra deres hånd.

    3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og gikk mot ammonittene. Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?

    4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere gileaditter er jo flyktninger fra Efraim og Manasse.

  • 81%

    1Jefta, gileaditten, var en tapper kriger. Han var sønn av en prostituert kvinne, og Gilead ble far til Jefta.

    2Gileads kone fødte ham sønner. Da sønnene ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få noen arv i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.

    3Jefta flyktet for brødrene sine og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg noen løse menn om Jefta, og de dro ut sammen med ham.

    4Etter en tid kom ammonittene i krig med Israel.

    5Da ammonittene gikk til angrep på Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så kan vi kjempe mot ammonittene.

  • 80%

    8De eldste i Gilead svarte Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Bli med oss og kjemp mot ammonittene; så skal du være vårt overhode over alle som bor i Gilead.

    9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da skal jeg være deres overhode.

    10De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Slik som du har sagt, skal vi gjøre.

    11Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til sitt overhode og sin anfører. Jefta bar fram alle sine ord for Herren i Mispa.

    12Jefta sendte sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre siden du kommer mot meg for å føre krig i mitt land?

    13Ammonittenes konge svarte sendebudene til Jefta: Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.

    14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge.

    15Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.

  • 80%

    33Han slo dem fra Aroer og helt til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim, med et meget stort nederlag. Slik ble ammonittene kuet under Israel.

    34Da Jefta kom hjem til huset sitt i Mispa, se, da kom hans datter ut for å møte ham med trommer og dans. Hun var hans eneste; han hadde verken sønn eller datter foruten henne.

    35Da han fikk se henne, rev han klærne sine og sa: Akk, min datter! Du har brakt meg i kne, du er blitt blant dem som volder meg ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

    36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg slik som det gikk ut av din munn, for Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.

  • 9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble sterkt trengt.

  • 8Herren ga dem i Israels hånd. De slo dem og forfulgte dem til Store Sidon, til Misrefot-Majim og til Mispe-dalen mot øst. De slo dem til det ikke var noen overlevende igjen hos dem.

  • 24Israel slo ham med sverd og tok landet hans i eie fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittene, for ammonittenes grense var befestet.

  • 16Israelittene flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hånd.

  • 21Da gav Herren, Israels Gud, Sihon og hele hans folk i Israels hånd. De slo dem, og Israel tok i eie hele amorittenes land, de som bodde i det landet.

  • 28Han sa til dem: «Følg etter meg, for Herren har gitt fiendene deres, moabittene, i deres hånd.» De gikk ned etter ham, og de inntok vadestedene over Jordan mot Moab, og de lot ikke noen komme over.

  • 11Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Jerikos herrer kjempet mot dere – amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasjittene, hivittene og jebusittene – men jeg gav dem i deres hånd.

  • 17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

  • 11Herren sa til israelittene: Var det ikke jeg som fridde dere fra Egypt, fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne?

  • 7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta gileaditten, og han ble gravlagt i en av Gileads byer.

  • 48Han handlet tappert; han slo Amalek og berget Israel fra dem som plyndret dem.

  • 33Herren vår Gud overgav ham til oss. Vi slo ham, sønnene hans og hele folket hans.

  • 11Da sendte HERREN Jerubbaal, Barak, Jefta og Samuel, og han berget dere fra alle fiendene rundt dere, så dere bodde trygt.

  • 8Amalek kom og gikk til angrep på Israel ved Refidim.

  • 4Herren vil gjøre med dem slik han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og med landet deres, som han utryddet.

  • 1Nahasj, ammonitten, dro opp og slo leir mot Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: «Slutt en avtale med oss, så vil vi tjene deg.»

  • 33Hele Midjan og Amalek og folket fra Østen samlet seg, de gikk over og slo leir i Jisre’el-dalen.

  • 13Slik slo Josva Amalek og hans folk med sverdets egg.