1 Mosebok 30:1

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da Rakel så at hun ikke fødte barn til Jakob, ble hun sjalu på sin søster. Hun sa til Jakob: «Gi meg barn! Hvis ikke, dør jeg.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 29:31 : 31 Da Herren så at Lea var lite elsket, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var ufruktbar.
  • 1 Mos 37:11 : 11 Brødrene hans ble misunnelige på ham, men faren la det på minne.
  • 4 Mos 11:15 : 15 Hvis du vil gjøre slik mot meg, så drep meg heller med det samme, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg slipper å se min ulykke.»
  • 4 Mos 11:29 : 29 Men Moses sa til ham: «Er du nidkjær for min skyld? Gid bare hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin Ånd på dem!»
  • 1 Sam 1:4-8 : 4 Når dagen kom da Elkana ofret, ga han Peninna, sin kone, og alle hennes sønner og døtre porsjoner av offermåltidet. 5 Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv. 6 Hennes medkone tirret henne hardt for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv. 7 Slik var det år etter år. Hver gang hun gikk opp til Herrens hus, ertet hun henne, så hun gråt og ikke ville spise. 8 Da sa Elkana, hennes mann, til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er hjertet ditt sorgfullt? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?
  • 1 Kong 19:4 : 4 Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: 'Nå er det nok, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.'
  • Job 3:1-3 : 1 Etter dette åpnet Job munnen og forbannet fødselsdagen sin. 2 Og Job tok til orde og sa: 3 Må den dagen gå til grunne da jeg ble født, og natten som sa: «En gutt ble unnfanget.»
  • Job 3:11 : 11 Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor kom jeg ikke ut av mors skjød og utåndet?
  • Job 3:20-22 : 20 Hvorfor gir han lys til den som strever, og liv til dem som er bitre i sjelen, 21 til dem som lengter etter døden, og den kommer ikke, som graver etter den mer enn etter skjulte skatter, 22 som jubler av glede, som fryder seg når de finner en grav,
  • Job 5:2 : 2 For harme dreper dåren, og misunnelse tar livet av den enfoldige.
  • Job 13:19 : 19 Hvem vil føre sak mot meg? Da tier jeg og dør.
  • Sal 106:16 : 16 De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.
  • Ordsp 14:30 : 30 Et rolig hjerte gir kroppen liv, men misunnelse er råte i knoklene.
  • Fork 4:4 : 4 Da så jeg at alt strev og all dyktighet i arbeidet springer ut av at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
  • Jer 20:14-18 : 14 Forbannet være den dagen jeg ble født! Den dagen min mor fødte meg, må den ikke være velsignet. 15 Forbannet være den mannen som brakte min far bud og sa: «Det er født deg en sønn!», og gjorde ham svært glad. 16 Måtte den mannen bli som de byene Herren ødela uten å angre, måtte han høre skrik om morgenen og alarmrop ved middagstid. 17 Fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor ble min grav og hennes morsliv evig svanger. 18 Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se strev og sorg, og hvorfor skulle dagene mine ende i skam?
  • Joh 4:3 : 3 Da forlot han Judea og dro igjen til Galilea.
  • Joh 4:8 : 8 (For disiplene hans hadde gått inn i byen for å kjøpe mat.)
  • 1 Kor 3:3 : 3 For dere er fortsatt kjødelige. Når det er misunnelse og strid og splittelser blant dere, er dere ikke da kjødelige og lever på menneskers vis?
  • 2 Kor 7:10 : 10 For sorgen etter Guds vilje virker en omvendelse som fører til frelse, og som det ikke er noe å angre på; men verdens sorg fører til død.
  • Gal 5:21 : 21 misunnelse, drap, drukkenskap, orgier og annet slikt. På forhånd sier jeg dere, som jeg også før har sagt, at de som gjør slikt, ikke skal arve Guds rike.
  • Tit 3:3 : 3 For også vi var en gang uforstandige og ulydige; vi for vill og var slaver under mange slags begjær og lyster. Vi levde i ondskap og misunnelse, vi var hatefulle og hatet hverandre.
  • Jak 3:14 : 14 Men hvis dere har bitter misunnelse og selvisk ærgjerrighet i hjertet, må dere ikke skryte og lyve mot sannheten.
  • Jak 4:5 : 5 Eller mener dere at Skriften taler uten grunn: Med nidkjær iver lengter han etter den ånd han lot bo i oss?
  • 1 Mos 35:16-19 : 16 De brøt opp fra Betel. Da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, men hun hadde vanskeligheter med fødselen. 17 Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Også denne gangen får du en sønn. 18 Da livet var i ferd med å forlate henne – for hun døde – kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin. 19 Så døde Rakel og ble begravet på veien til Efrata, det er Betlehem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    2Da ble Jakob harm på Rakel og sa: «Er jeg i Guds sted? Det er jo han som har nektet deg barn.»

    3Hun sa: «Her er min tjenestekvinne Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, og jeg også kan få barn gjennom henne.»

    4Hun ga ham Bilha, sin tjenestekvinne, til hustru, og Jakob gikk inn til henne.

    5Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn.

    6Da sa Rakel: «Gud har dømt i min favør; han har også hørt min røst og gitt meg en sønn.» Derfor kalte hun ham Dan.

    7Bilha, Rakels tjenestekvinne, ble med barn igjen og fødte Jakob en annen sønn.

    8Da sa Rakel: «Med sterke brytinger har jeg kjempet med min søster, og jeg har vunnet.» Hun kalte ham Naftali.

    9Da Lea så at hun hadde sluttet å føde, tok hun tjenestekvinnen sin, Silpa, og ga henne til Jakob som hustru.

    10Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jakob en sønn.

  • 31Da Herren så at Lea var lite elsket, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var ufruktbar.

  • 74%

    22Gud husket Rakel; Gud hørte henne og åpnet livmoren hennes.

    23Hun ble med barn og fødte en sønn og sa: «Gud har tatt bort min vanære.»

    24Hun kalte ham Josef og sa: «Må Herren legge til en annen sønn for meg.»

    25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «Send meg av sted, så jeg kan dra hjem til mitt sted og mitt land.»

  • 74%

    16De brøt opp fra Betel. Da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, men hun hadde vanskeligheter med fødselen.

    17Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Også denne gangen får du en sønn.

    18Da livet var i ferd med å forlate henne – for hun døde – kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.

    19Så døde Rakel og ble begravet på veien til Efrata, det er Betlehem.

  • 73%

    14En dag i hveteskurden gikk Ruben ut og fant alruner på marken. Han tok dem med til sin mor Lea. Da sa Rakel til Lea: «Gi meg, vær så snill, noen av din sønns alruner.»

    15Men hun sa til henne: «Er det en liten ting at du har tatt min mann? Vil du nå også ta min sønns alruner?» Rakel sa: «Derfor skal han ligge hos deg i natt i bytte for din sønns alruner.»

  • 14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?»

  • 46Rebekka sa til Isak: Jeg er lei av livet på grunn av de hetittiske kvinnene. Hvis Jakob tar seg en kone av hetittenes døtre, slik som disse, av landets døtre, hvorfor skal jeg da leve?

  • 71%

    28Jakob gjorde det og fullførte uken med henne. Da ga han ham Rakel, sin datter, til kone.

    29Laban ga sin datter Rakel sin slavekvinne Bilha som tjenestekvinne.

  • 71%

    16Laban hadde to døtre. Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.

    17Leas øyne var matte, men Rakel var vakker av skikkelse og utseende.

    18Jakob elsket Rakel og sa: Jeg vil tjene deg i sju år for Rakel, din yngste datter.

  • 22Men barna støtte hverandre i hennes morsliv. Da sa hun: «Hvis det er slik, hvorfor er jeg til?» Og hun gikk for å spørre Herren.

  • 19Rakel, Jakobs kone, fødte Josef og Benjamin.

  • 70%

    32«Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke få leve. Se selv, i våre slektningers nærvær: Finn ut hva jeg har hos meg, og ta det.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

    33Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i teltene til de to trellkvinnene, men fant ingenting. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.

    34Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelsadelen og satt seg oppå dem. Laban gjennomsøkte hele teltet uten å finne dem.

  • 17Gud hørte Lea; hun ble med barn og fødte Jakob en femte sønn.

  • 7Da jeg kom fra Paddan-Aram, døde Rakel til min sorg i landet Kanaan på veien, mens det ennå var et stykke igjen til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata – det er Betlehem.

  • 70%

    10Da Jakob så Rakel, datter av Laban, hans mors bror, og så Labans småfe, gikk Jakob bort og rullet steinen fra brønnens åpning og vannet flokken til Laban, hans mors bror.

    11Så kysset Jakob Rakel; han løftet stemmen og gråt.

    12Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning og at han var Rebekkas sønn. Da løp hun av sted og fortalte det til faren sin.

  • 19Lea ble med barn igjen og fødte Jakob en sjette sønn.

  • 15Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn. Hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er borte.