1 Mosebok 30:1
Da Rakel så at hun ikke fødte barn til Jakob, ble hun sjalu på sin søster. Hun sa til Jakob: «Gi meg barn! Hvis ikke, dør jeg.»
Da Rakel så at hun ikke fødte barn til Jakob, ble hun sjalu på sin søster. Hun sa til Jakob: «Gi meg barn! Hvis ikke, dør jeg.»
Da Rakel så at hun ikke hadde født Jakob noen barn, misunte hun sin søster. Hun sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg.
Da Rakel merket at hun ikke fødte barn til Jakob, ble hun misunnelig på sin søster og sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg!
Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob barn, ble Rakel misunnelig på sin søster. Og hun sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg!
Da Rakel så at hun ikke hadde fått barn med Jakob, ble hun frustrert og misunnelig på søsteren.
Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob noen barn, ble hun misunnelig på sin søster. Hun sa til Jakob: "Gi meg barn, ellers dør jeg."
Da Rachel så at hun ikke fikk barn med Jakob, ble hun misunnelig på søsteren sin, og sa til Jakob: «Gi meg barn, eller så dør jeg!»
Da Rachel så at hun ikke fikk barn med Jakob, ble hun misunnelig på sin søster og sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg.
Da Rakel så at hun ikke fødte barn til Jakob, ble hun misunnelig på sin søster. Hun sa til Jakob: "Gi meg barn, ellers dør jeg!"
Da Rachel så at hun ikke fødte Jacob noen barn, ble hun misunnelig på sin søster og sa til Jacob: Gi meg barn, ellers dør jeg.
Og da Rachel så at hun ikke hadde født noen barn til Jakob, misunte hun sin søster og sa til Jakob: «Gi meg barn, ellers dør jeg.»
Da Rachel så at hun ikke fødte Jacob noen barn, ble hun misunnelig på sin søster og sa til Jacob: Gi meg barn, ellers dør jeg.
Da Rakel så at hun ikke fødte barn til Jakob, ble hun misunnelig på sin søster. Hun sa til Jakob: «Gi meg barn, ellers dør jeg!»
When Rachel saw that she was not bearing children for Jacob, she envied her sister. She said to Jacob, 'Give me children, or I will die!'
Da Rakel så at hun ikke fødte barn for Jakob, ble hun sjalu på sin søster og sa til Jakob: 'Gi meg barn, ellers dør jeg.'
Og Rachel saae, at hun ikke fødte Jakob (Børn); da bar Rachel Avind mod sin Søster og sagde til Jakob: Skaf mig Børn, og hvis ikke, da døer jeg.
And when Rachel saw that she bare Jacob no children, Rachel envied her sister; and said unto Jacob, Give me children, or else I die.
Da Rakel så at hun ikke hadde gitt Jakob noen barn, ble hun misunnelig på sin søster. Hun sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg.
When Rachel saw that she bore Jacob no children, Rachel envied her sister and said to Jacob, "Give me children, or else I die."
And when Rachel saw that she bare Jacob no children, Rachel envied her sister; and said unto Jacob, Give me children, or else I die.
Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob noen barn, ble Rakel misunnelig på søsteren sin. Hun sa til Jakob: "Gi meg barn, ellers dør jeg."
Da Rachel så at hun ikke hadde født barn til Jakob, ble hun misunnelig på sin søster og sa til Jakob: «Gi meg barn, ellers dør jeg.»
Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob noen barn, ble hun misunnelig på sin søster. Hun sa til Jakob: «Gi meg barn, ellers dør jeg.»
Nå hadde Rakel ingen barn og var full av misunnelse mot sin søster. Hun sa til Jakob: Hvis du ikke gir meg barn, vil jeg ikke leve videre.
When Rahel sawe that she bare Iacob no childern she enuied hir sister and sayde vnto Iacob: geue me childern or ells I am but deed.
When Rachel sawe that she bare no children vnto Iacob, she had enuye at hir sister, & saide vnto Iacob: Geue me childre also, or els I am but deed.
And when Rahel saw that she bare Iaakob no children, Rahel enuied her sister, and said vnto Iaakob, Giue me children, or els I dye.
Rachel when she sawe that she bare Iacob no children, she enuied her sister, and sayde vnto Iacob: Geue me children, or els I am but dead.
¶ And when Rachel saw that she bare Jacob no children, Rachel envied her sister; and said unto Jacob, Give me children, or else I die.
When Rachel saw that she bore Jacob no children, Rachel envied her sister. She said to Jacob, "Give me children, or else I will die."
And Rachel seeth that she hath not borne to Jacob, and Rachel is envious of her sister, and saith unto Jacob, `Give me sons, and if there is none -- I die.'
And when Rachel saw that she bare Jacob no children, Rachel envied her sister; and she said unto Jacob, Give me children, or else I die.
And when Rachel saw that she bare Jacob no children, Rachel envied her sister; and she said unto Jacob, Give me children, or else I die.
Now Rachel, because she had no children, was full of envy of her sister; and she said to Jacob, If you do not give me children I will not go on living.
When Rachel saw that she bore Jacob no children, Rachel envied her sister. She said to Jacob, "Give me children, or else I will die."
When Rachel saw that she could not give Jacob children, she became jealous of her sister. She said to Jacob,“Give me children or I’ll die!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da ble Jakob harm på Rakel og sa: «Er jeg i Guds sted? Det er jo han som har nektet deg barn.»
3Hun sa: «Her er min tjenestekvinne Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, og jeg også kan få barn gjennom henne.»
4Hun ga ham Bilha, sin tjenestekvinne, til hustru, og Jakob gikk inn til henne.
5Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn.
6Da sa Rakel: «Gud har dømt i min favør; han har også hørt min røst og gitt meg en sønn.» Derfor kalte hun ham Dan.
7Bilha, Rakels tjenestekvinne, ble med barn igjen og fødte Jakob en annen sønn.
8Da sa Rakel: «Med sterke brytinger har jeg kjempet med min søster, og jeg har vunnet.» Hun kalte ham Naftali.
9Da Lea så at hun hadde sluttet å føde, tok hun tjenestekvinnen sin, Silpa, og ga henne til Jakob som hustru.
10Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jakob en sønn.
31Da Herren så at Lea var lite elsket, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var ufruktbar.
22Gud husket Rakel; Gud hørte henne og åpnet livmoren hennes.
23Hun ble med barn og fødte en sønn og sa: «Gud har tatt bort min vanære.»
24Hun kalte ham Josef og sa: «Må Herren legge til en annen sønn for meg.»
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «Send meg av sted, så jeg kan dra hjem til mitt sted og mitt land.»
16De brøt opp fra Betel. Da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, men hun hadde vanskeligheter med fødselen.
17Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Også denne gangen får du en sønn.
18Da livet var i ferd med å forlate henne – for hun døde – kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.
19Så døde Rakel og ble begravet på veien til Efrata, det er Betlehem.
14En dag i hveteskurden gikk Ruben ut og fant alruner på marken. Han tok dem med til sin mor Lea. Da sa Rakel til Lea: «Gi meg, vær så snill, noen av din sønns alruner.»
15Men hun sa til henne: «Er det en liten ting at du har tatt min mann? Vil du nå også ta min sønns alruner?» Rakel sa: «Derfor skal han ligge hos deg i natt i bytte for din sønns alruner.»
14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?»
46Rebekka sa til Isak: Jeg er lei av livet på grunn av de hetittiske kvinnene. Hvis Jakob tar seg en kone av hetittenes døtre, slik som disse, av landets døtre, hvorfor skal jeg da leve?
28Jakob gjorde det og fullførte uken med henne. Da ga han ham Rakel, sin datter, til kone.
29Laban ga sin datter Rakel sin slavekvinne Bilha som tjenestekvinne.
16Laban hadde to døtre. Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
17Leas øyne var matte, men Rakel var vakker av skikkelse og utseende.
18Jakob elsket Rakel og sa: Jeg vil tjene deg i sju år for Rakel, din yngste datter.
22Men barna støtte hverandre i hennes morsliv. Da sa hun: «Hvis det er slik, hvorfor er jeg til?» Og hun gikk for å spørre Herren.
19Rakel, Jakobs kone, fødte Josef og Benjamin.
32«Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke få leve. Se selv, i våre slektningers nærvær: Finn ut hva jeg har hos meg, og ta det.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i teltene til de to trellkvinnene, men fant ingenting. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
34Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelsadelen og satt seg oppå dem. Laban gjennomsøkte hele teltet uten å finne dem.
17Gud hørte Lea; hun ble med barn og fødte Jakob en femte sønn.
7Da jeg kom fra Paddan-Aram, døde Rakel til min sorg i landet Kanaan på veien, mens det ennå var et stykke igjen til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata – det er Betlehem.
10Da Jakob så Rakel, datter av Laban, hans mors bror, og så Labans småfe, gikk Jakob bort og rullet steinen fra brønnens åpning og vannet flokken til Laban, hans mors bror.
11Så kysset Jakob Rakel; han løftet stemmen og gråt.
12Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning og at han var Rebekkas sønn. Da løp hun av sted og fortalte det til faren sin.
19Lea ble med barn igjen og fødte Jakob en sjette sønn.
15Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn. Hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er borte.