1 Mosebok 25:22
Men barna støtte hverandre i hennes morsliv. Da sa hun: «Hvis det er slik, hvorfor er jeg til?» Og hun gikk for å spørre Herren.
Men barna støtte hverandre i hennes morsliv. Da sa hun: «Hvis det er slik, hvorfor er jeg til?» Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet med hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er det da slik med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna støtte mot hverandre i hennes liv. Hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
Og barna støtte mot hverandre i hennes liv. Da sa hun: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg? Og hun gikk for å søke HERREN.
Barna sparket i henne, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg?" Så gikk hun for å spørre Herren.
Barna stred mot hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet inni henne; og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor går jeg gjennom dette?" Hun spurte Herren.
Barna stred inni henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg? Så gikk hun for å spørre Herren.
Men barna slet i hennes liv, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor er jeg da i live?" Og hun gikk for å spørre Herren.
Og barna kjempet inne i henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Hun gikk for å spørre Herren.
Mens barna stridte inni henne, sa hun: «Hvis dette er slik, hvorfor skjer det med meg?» Og hun gikk for å spørre Herren.
Og barna kjempet inne i henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Hun gikk for å spørre Herren.
Barna i hennes mage begynte å støte mot hverandre, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor er jeg til?" Så hun gikk for å spørre Herren.
The children inside her struggled with each other, and she said, 'If it is like this, why is this happening to me?' So she went to inquire of the LORD.
22 Barna kjempet inni henne, og hun sa: "Hvis det skal være slik, hvorfor skjer dette med meg?" Så gikk hun for å spørre HERREN.
Og Børnene stødtes tilhobe i hende, og hun sagde: Dersom det er saaledes, hvorfor (fornemmer) jeg dette? og hun gik at adspørge Herren.
And the children struggled tother within her; and she said, If it be so, why am I thus? And she went to inquire of the LORD.
Barna kjempet inne i henne, og hun sa: "Hvis det skal være slik, hvorfor skjer dette meg?" Og hun spurte Herren.
And the children struggled together within her; and she said, If it is so, why am I this way? So she went to inquire of the LORD.
And the children struggled together within her; and she said, If it be so, why am I thus? And she went to enquire of the LORD.
Barna stred inni henne. Hun sa: "Om det er slik, hvorfor lever jeg?" Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet inni henne, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg?" Så gikk hun for å spørre Herren.
Barna kjempet i hennes liv. Hun sa: «Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg?» Hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet sammen i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er jeg da slik? Så gikk hun for å spørre Herren.
and ye childern stroue together withi her, the she sayde: yf it shulde goo so to passe what helpeth it yt I am with childe? And she went and axed ye LORde.
And the children stroue totogether in her wombe. Then sayde she: Yf it shulde go so with me, why am I then wt childe? And she wente for to axe the LORDE.
But the children stroue together within her: therefore shee sayde, Seeing it is so, why am I thus? wherefore she went to aske the Lord.
And the childre stroue together within her wombe: therfore she said, if it be so, why am I thus? wherefore she went to aske the Lorde.
And the children struggled together within her; and she said, If [it be] so, why [am] I thus? And she went to enquire of the LORD.
The children struggled together within her. She said, "If it be so, why do I live?" She went to inquire of Yahweh.
and the children struggle together within her, and she saith, `If `it is' right -- why `am' I thus?' and she goeth to seek Jehovah.
And the children struggled together within her. And she said, If it be so, wherefore do I live? And she went to inquire of Jehovah.
And the children struggled together within her; and she said, If it be so, wherefore do I live? And she went to inquire of Jehovah.
And the children were fighting together inside her, and she said, If it is to be so, why am I like this? So she went to put her question to the Lord.
The children struggled together within her. She said, "If it be so, why do I live?" She went to inquire of Yahweh.
But the children struggled inside her, and she said,“Why is this happening to me?” So she asked the LORD,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Herren sa til henne: To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles fra ditt indre. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.
24Da tiden kom for å føde, se, det var tvillinger i hennes morsliv.
21Isak ba til Herren for sin kone, fordi hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn.
27Da tiden kom da hun skulle føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
1Da Rakel så at hun ikke fødte barn til Jakob, ble hun sjalu på sin søster. Hun sa til Jakob: «Gi meg barn! Hvis ikke, dør jeg.»
2Da ble Jakob harm på Rakel og sa: «Er jeg i Guds sted? Det er jo han som har nektet deg barn.»
3Hun sa: «Her er min tjenestekvinne Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, og jeg også kan få barn gjennom henne.»
10Og ikke bare det; også Rebekka unnfanget ved én mann, Isak, vår far.
35De ble en sorg for Isak og Rebekka.
2Sarai sa til Abram: «Se, Herren har hindret meg fra å føde. Gå inn til min slavekvinne; kanskje kan jeg få barn ved henne.» Abram hørte på Sarais ord.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
31Da Herren så at Lea var lite elsket, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var ufruktbar.
32Lea ble med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben, for hun sa: Herren har sett min nød; nå vil min mann elske meg.
12ikke av gjerninger, men av ham som kaller, ble det sagt til henne: 'Den eldste skal tjene den yngste'.
46Rebekka sa til Isak: Jeg er lei av livet på grunn av de hetittiske kvinnene. Hvis Jakob tar seg en kone av hetittenes døtre, slik som disse, av landets døtre, hvorfor skal jeg da leve?
22Gud husket Rakel; Gud hørte henne og åpnet livmoren hennes.
23Hun ble med barn og fødte en sønn og sa: «Gud har tatt bort min vanære.»
51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og gå, og la henne bli en kone for din herres sønn, slik Herren har sagt.»
13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skulle jeg virkelig føde, jeg som er blitt gammel?
7Hun sa også: «Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn bryst? Likevel har jeg født ham en sønn i hans alderdom.»
26Deretter kom hans bror ut, og hånden hans holdt Esau i hælen. Han fikk navnet Jakob. Isak var seksti år da de ble født.
19Dette er slektshistorien til Isak, Abrahams sønn: Abraham ble far til Isak.
34Hun ble igjen med barn og fødte en sønn og sa: Nå, denne gangen, vil min mann holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner. Derfor fikk han navnet Levi.
57Da sa de: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
27For det står skrevet: «Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubel og rop, du som ikke har veer! For den forlatte har flere barn enn hun som har mann.»
12Men Gud sa til Abraham: «Ta det ikke tungt for gutten og for slavekvinnen. Hør på alt det Sara sier til deg. For det er gjennom Isak du skal få en ætt som skal kalles din.»
17Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Også denne gangen får du en sønn.
3Herren har sak mot Juda, og han vil straffe Jakob etter hans ferd; etter hans gjerninger lar han det gå ham tilbake.
13Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, dette navnet: «Du er Gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg virkelig her fått se ham som ser meg?»
15Før han hadde talt ut, kom Rebekka ut – hun var født av Betuel, som Milka hadde født for Nahor, Abrahams bror – og hun bar krukken sin på skulderen.
45«Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: ‘La meg få drikke, vær så snill.’»
17Gud hørte Lea; hun ble med barn og fødte Jakob en femte sønn.
2Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, til den tiden Gud hadde fastsatt.
14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?»
34Abraham fikk Isak. Isaks sønner: Esau og Israel.