1 Mosebok 38:27
Da tiden kom da hun skulle føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
Da tiden kom da hun skulle føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
Da tiden kom at hun skulle føde, se, hun hadde tvillinger i sitt morsliv.
Da tiden kom da hun skulle føde, viste det seg at hun hadde tvillinger i magen.
Og det skjedde da tiden kom for henne å føde, se, da var det tvillinger i hennes morsliv.
Da tiden kom for henne å føde, se, tvillinger var i hennes livmor.
Da tiden kom for å føde, viste det seg at hun hadde tvillinger i magen.
Og det skjedde i den tiden hun fikk veer, se, det var tvillinger i hennes liv.
Da hun skulle føde, viste det seg at hun hadde tvillinger i sitt liv.
Da tiden kom for henne å føde, se, det var tvillinger i livmoren hennes.
Da tiden kom for hennes fødsel, se, var det tvillinger i magen hennes.
Da hun var i fødestillingen, oppdaget man at det var tvillinger i hennes livmor.
Da tiden kom for hennes fødsel, se, var det tvillinger i magen hennes.
Da tiden for hennes fødsel kom, se, hun hadde tvillinger i sitt skjød.
When the time came for her to give birth, there were twins in her womb.
Da tiden kom for henne å føde, viste det seg at hun hadde tvillinger i sitt liv.
Og det skede, den Tid hun skulde føde, see, da vare Tvillinger i hendes Liv.
And it came to pass in the time of her travail, that, behold, twins were in her womb.
På tiden da hun skulle føde, viste det seg at hun hadde tvillinger i magen.
When the time came for her to give birth, behold, there were twins in her womb.
And it came to pass in the time of her travail, that, behold, twins were in her womb.
Det skjedde i tiden da hun skulle føde, at se, det var tvillinger i hennes liv.
Da tiden kom for henne å føde, viste det seg at hun hadde tvillinger i magen.
Da tiden for fødselen kom, viste det seg at hun hadde tvillinger i magen.
Da tiden kom for henne å føde, var det tvillinger i magen.
And it came to pass in the time of her travail, that, behold, twins were in her womb.
And it came to pass in the time of her travail, that, behold, twins were in her womb.
When tyme was come that she shulde be delyuered beholde there was.ij. twynnes in hyr wobe.
Whan the tyme came that she shulde be delyuered, there were two twyns founde in hir wombe.
Now, when the time was come that she should be deliuered, beholde, there were twinnes in her wombe.
But when the tyme was come that she shoulde be deliuered, beholde there was two twynnes in her wombe.
And it came to pass in the time of her travail, that, behold, twins [were] in her womb.
It happened in the time of her travail, that behold, twins were in her womb.
And it cometh to pass in the time of her bearing, that lo, twins `are' in her womb;
And it came to pass in the time of her travail, that, behold, twins were in her womb.
And it came to pass in the time of her travail, that, behold, twins were in her womb.
And when the time came for her to give birth, it was clear that there were two children in her body.
It happened in the time of her travail, that behold, twins were in her womb.
When it was time for her to give birth, there were twins in her womb.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Men barna støtte hverandre i hennes morsliv. Da sa hun: «Hvis det er slik, hvorfor er jeg til?» Og hun gikk for å spørre Herren.
23Herren sa til henne: To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles fra ditt indre. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.
24Da tiden kom for å føde, se, det var tvillinger i hennes morsliv.
28Under fødselen rakte den ene ut hånden, og jordmoren tok den og bandt en skarlagenrød tråd rundt hånden og sa: Denne kom ut først.
29Men da han trakk hånden tilbake, se, da kom broren hans ut. Da sa hun: Hvordan har du brutt deg fram! Et brudd har du gjort. Og han fikk navnet Peres.
30Deretter kom broren hans ut, han som hadde den skarlagenrøde tråden om hånden, og han fikk navnet Serah.
23Juda sa: La henne beholde det, ellers blir vi til spott. Se, jeg har sendt dette kjeet, men du fant henne ikke.
24Omtrent tre måneder senere ble det fortalt Juda: Tamar, din svigerdatter, har drevet hor. Ja, hun er også med barn ved hor. Da sa Juda: Før henne ut, og la henne brennes!
25Da hun ble ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar og sa: Det er ved den mannen som eier disse, at jeg er med barn. Og hun sa: Kjenn igjen, jeg ber deg, hvem sin signetring, snor og stav dette er.
26Juda kjente dem igjen og sa: Hun er mer rettferdig enn jeg, for jeg gav henne ikke til Sela, min sønn. Og han hadde ikke lenger omgang med henne.
34Hun ble igjen med barn og fødte en sønn og sa: Nå, denne gangen, vil min mann holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner. Derfor fikk han navnet Levi.
35Hun ble igjen med barn og fødte en sønn og sa: Denne gangen vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda. Siden sluttet hun å føde.
3Hun ble med barn og fødte en sønn, og han gav ham navnet Er.
4Hun ble igjen med barn og fødte en sønn, og hun gav ham navnet Onan.
5Enda en gang fødte hun en sønn, og hun gav ham navnet Sela. Juda var i Kesib da hun fødte ham.
6Juda tok en kone til Er, sin førstefødte, og hun het Tamar.
16De brøt opp fra Betel. Da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, men hun hadde vanskeligheter med fødselen.
17Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Også denne gangen får du en sønn.
7Bilha, Rakels tjenestekvinne, ble med barn igjen og fødte Jakob en annen sønn.
4Tamar, hans svigerdatter, fødte ham Peres og Serah. I alt var Judas sønner fem.
22Gud husket Rakel; Gud hørte henne og åpnet livmoren hennes.
23Hun ble med barn og fødte en sønn og sa: «Gud har tatt bort min vanære.»
11Da sa Juda til Tamar, sin svigerdatter: Bli som enke i din fars hus til Sela, min sønn, blir voksen. For han tenkte: Ellers kan også han dø som sine brødre. Så gikk Tamar av sted og bodde i sin fars hus.
27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone har født meg to sønner.
18Han sa: Hva slags pant skal jeg gi deg? Hun svarte: Signetringen din, snoren og staven du har i hånden. Han gav det til henne, gikk inn til henne, og hun ble med barn ved ham.
19Så reiste hun seg, gikk bort, tok av seg sløret og kledde seg i enkeklærne sine.
15Da Juda så henne, tok han henne for en prostituert, for hun hadde dekket til ansiktet.
16Han vendte seg til henne ved veien og sa: Kom, la meg gå inn til deg! For han visste ikke at det var hans svigerdatter. Hun sa: Hva vil du gi meg for at du skal komme inn til meg?
1På den tiden skjedde det at Juda dro ned fra brødrene sine og slo seg ned hos en adullamitt som het Hira.
3Hun sa: «Her er min tjenestekvinne Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, og jeg også kan få barn gjennom henne.»
26Deretter kom hans bror ut, og hånden hans holdt Esau i hælen. Han fikk navnet Jakob. Isak var seksti år da de ble født.
17Den ene kvinnen sa: Hør på meg, herre! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte hos henne i huset.
18Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var sammen; det var ingen fremmed hos oss i huset, bare vi to i huset.
23Leas sønner: Jakobs førstefødte Ruben, og Simeon, Levi, Juda, Isakar og Sebulon.
5Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn.
31Da Herren så at Lea var lite elsket, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var ufruktbar.
2Abraham fikk Isak; Isak fikk Jakob; Jakob fikk Juda og hans brødre.
13Og det ble fortalt Tamar: Se, svigerfaren din drar opp til Timna for å klippe småfeet sitt.
12Må ditt hus bli som Peres’ hus, som Tamar fødte for Juda, ved den ætt Herren vil gi deg gjennom denne unge kvinnen.
12Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jakob enda en sønn.
2For Juda ble den sterkeste blant brødrene, og fra ham kom lederen; men førstefødselsretten tilfalt Josef.
3Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i hans Guds navns majestet. De skal bo trygt, for nå skal han være stor til jordens ender.