1 Mosebok 44:27

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone har født meg to sønner.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 46:19 : 19 Rakel, Jakobs kone, fødte Josef og Benjamin.
  • 1 Mos 29:18-21 : 18 Jakob elsket Rakel og sa: Jeg vil tjene deg i sju år for Rakel, din yngste datter. 19 Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg. 20 Så tjente Jakob sju år for Rakel, og de syntes for ham som bare noen få dager, fordi han elsket henne. 21 Så sa Jakob til Laban: Gi meg min kone, for tiden min er fullført, så jeg kan gå inn til henne.
  • 1 Mos 29:28 : 28 Jakob gjorde det og fullførte uken med henne. Da ga han ham Rakel, sin datter, til kone.
  • 1 Mos 30:22-25 : 22 Gud husket Rakel; Gud hørte henne og åpnet livmoren hennes. 23 Hun ble med barn og fødte en sønn og sa: «Gud har tatt bort min vanære.» 24 Hun kalte ham Josef og sa: «Må Herren legge til en annen sønn for meg.» 25 Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «Send meg av sted, så jeg kan dra hjem til mitt sted og mitt land.»
  • 1 Mos 35:16-18 : 16 De brøt opp fra Betel. Da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, men hun hadde vanskeligheter med fødselen. 17 Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Også denne gangen får du en sønn. 18 Da livet var i ferd med å forlate henne – for hun døde – kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?

    20Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en sønn han fikk i sin alderdom, en ung gutt. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.

    21Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan se ham.

    22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; forlater han ham, dør han.

    23Da sa du til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer få se mitt ansikt.

    24Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham min herres ord.

    25Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.

    26Vi svarte: Vi kan ikke dra ned. Bare hvis vår yngste bror er med oss, kan vi dra ned; for vi kan ikke komme fram for mannen uten at vår yngste bror er med oss.

  • 80%

    28Den ene gikk fra meg, og jeg sa: Han er sannelig revet i hjel. Jeg har ikke sett ham til denne dag.

    29Tar dere også denne fra meg, og det hender ham en ulykke, da sender dere mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.»

    30Og nå, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er knyttet til guttens liv,

    31så vil han dø når han ser at gutten ikke er der; og dine tjenere vil i sorg sende din tjener, vår fars, grå hår ned i dødsriket.

    32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg være skyldig for min far alle dager.

    33La derfor, jeg ber, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.

    34For hvordan skulle jeg kunne dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.»

  • 13De svarte: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos vår far, og den ene er ikke mer.

  • 79%

    31Men vi sa til ham: Vi er ærlige; vi har ikke vært spioner.

    32Vi er tolv brødre, sønner av vår far; den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.

    33Da sa mannen, herren over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli igjen hos meg. Ta med dere korn for å bøte på hungersnøden i hjemmene deres, og dra av sted.

    34Kom så med den yngste broren deres til meg. Da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Jeg skal gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.

  • 79%

    2Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.

    3Juda svarte ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke se meg uten at broren deres er med.

    4Hvis du sender broren vår med oss, drar vi ned og kjøper mat til deg.

    5Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke ned; for mannen sa: Dere får ikke se meg uten at broren deres er med dere.

    6Israel sa: Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere hadde en bror til?

    7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?

    8Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi av gårde, så vi kan leve og ikke dø—både vi og du og våre små.

  • 75%

    36Jakob, faren deres, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs! Josef er borte, Simeon er borte, og Benjamin vil dere ta. Alt er imot meg!

    37Da sa Ruben til sin far: Du kan ta livet av mine to sønner dersom jeg ikke fører ham tilbake til deg. Overgi ham i min hånd, så skal jeg føre ham tilbake til deg.

    38Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned sammen med dere. Hans bror er død, og han alene er tilbake. Skulle det hende ham en ulykke på veien dere går, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.

  • 6«Dere vet selv at jeg med all min kraft har tjent faren deres.»

  • 73%

    12Se, deres egne øyne og min bror Benjamins øyne ser at det er min egen munn som taler til dere.

    13Fortell min far om all min ære i Egypt og om alt dere har sett, og skynd dere å føre min far hit ned.

  • 31Josef sa til brødrene sine og til sin fars hus: «Jeg vil gå opp og melde fra til farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus som var i landet Kanaan, er kommet til meg.

  • 38«Nei, du skal gå til min fars hus og til min slekt og ta en kone til min sønn.»

  • 14Må Gud, Den Allmektige, gi dere barmhjertighet hos mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin gå. Og jeg—blir jeg berøvet, så blir jeg berøvet.

  • 27Da tiden kom da hun skulle føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.

  • 29De kom til Jakob, sin far, i Kanaans land og fortalte ham alt som hadde hendt dem, og sa:

  • 7Se, hele slekten har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens liv, han som han drepte, og så utrydder vi også arvingen.’ Slik vil de slokke den siste gløden jeg har igjen, så min mann ikke får navn eller etterkommere på jorden.»

  • 5Da sa farao til Josef: Din far og dine brødre er kommet til deg.

  • 20Så skal dere komme til meg med den yngste broren deres. Da skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.

  • 29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.»

  • 7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»

  • 25De dro så opp fra Egypt og kom til Kanaans land, til Jakob, faren sin.

  • 71%

    8Israel så Josefs sønner og sa: «Hvem er disse?»

    9Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»