1 Mosebok 44:7
De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»
De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»
De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
Og de sa til ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!
De svarte ham: «Hvorfor sier min herre slike ting? Dine tjenere ville aldri finne på noe slikt!
Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre dette? Gud forby at vi, dine tjenere, skulle gjøre noe slikt:
De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det skulle aldri falle oss inn å gjøre noe slikt.
Men de svarte ham: 'Hvorfor sier herren dette? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt:
Og de svarte: 'Hvorfor sier vår herre disse ordene? Måtte ikke Gud la sine tjenere handle slik!'
Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt:
Og de sa til ham: Hvorfor sier vår herre slike ting? Det være langt fra tjenerne dine å gjøre noe slikt.
But they replied to him, "Why does my lord say such things? Far be it from your servants to do such a thing!
De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ting? Det skulle ikke falle dine tjenere inn å gjøre noe slikt.
Og de sagde til ham: Hvi taler min Herre saadanne Ord? det være langt fra dine Tjenere at gjøre saadan Gjerning.
And they said unto him, Wherefore saith my lord these words? God forbid that thy servants should do according to this thing:
Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre disse ordene? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
And they said to him, Why does my lord say these words? God forbid that your servants should do such a thing as this:
And they said unto him, Wherefore saith my lord these words? God forbid that thy servants should do according to this thing:
De sa til ham: "Hvorfor taler min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!
og de svarte ham: 'Hvorfor sier vår herre slike ord? Det skal aldri skje at dine tjenere gjør noe slikt!
De sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre slikt.
Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ting? Det er langt fra oss, dine tjenere, å gjøre noe slikt.
And they answered him: wherfore sayth my LORde soch wordes? God forbydd that thy servauntes shulde doo so.
They answered him: Wherfore saieth my lorde soch wordes? God forbyd, that thy seruauntes shulde do eny soch thinge?
And they answered him, Wherefore sayeth my lorde such wordes? God forbid that thy seruants should do such a thing.
And they aunswered him: wherfore sayeth my Lorde suche wordes? God forbid that thy seruauntes should do so.
And they said unto him, Wherefore saith my lord these words? God forbid that thy servants should do according to this thing:
They said to him, "Why does my lord speak such words as these? Far be it from your servants that they should do such a thing!
and they say unto him, `Why doth my lord speak according to these words? far be it from thy servants to do according to this word;
And they said unto him, Wherefore speaketh my lord such words as these? Far be it from thy servants that they should do such a thing.
And they said unto him, Wherefore speaketh my lord such words as these? Far be it from thy servants that they should do such a thing.
And they said to him, Why does my lord say such words as these? far be it from your servants to do such a thing:
They said to him, "Why does my lord speak such words as these? Far be it from your servants that they should do such a thing!
They answered him,“Why does my lord say such things? Far be it from your servants to do such a thing!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Pengene vi fant i munningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.
10Han svarte: «Det skal være som dere sier: Den det blir funnet hos, skal være min slave; men dere andre skal være uten skyld.»
15Josef sa til dem: «Hva er dette dere har gjort? Forsto dere ikke at en mann som jeg kan spå?»
16Juda svarte: «Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi gjøre oss rettferdige? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er min herres slaver, både vi og den som begeret ble funnet hos.»
17Men han sa: «Det være langt fra meg å gjøre slikt! Den mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave; men dere andre, dra hjem i fred til faren deres.»
18Da trådte Juda fram og sa: «Hør meg, herre! La din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke vreden din blusse opp mot din tjener, for du er som farao.
19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
10De sa til ham: Nei, herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
11Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige. Dine tjenere har aldri vært spioner.
12Men han sa til dem: Nei! Dere er kommet for å se landets ubeskyttede steder.
4De hadde så vidt forlatt byen og var ikke kommet langt, da Josef sa til hushovmesteren: «Gjør deg klar, sett etter mennene! Når du tar dem igjen, skal du si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?»
5Er det ikke det begeret min herre drikker av, og som han spår med? Dere har handlet ondt med det dere har gjort.
6Han nådde dem igjen og sa disse ordene til dem.
6Israel sa: Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere hadde en bror til?
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?
21Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan se ham.
22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; forlater han ham, dør han.
23Da sa du til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer få se mitt ansikt.
24Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham min herres ord.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg være skyldig for min far alle dager.
33La derfor, jeg ber, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.
34For hvordan skulle jeg kunne dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.»
28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake, og se, de er i sekken min! Da sviktet motet deres, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
17Så skal dere si til Josef: Vi ber deg, tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de har gjort deg ondt. Og nå: Tilgi, vær så snill, overtredelsen til tjenerne for din fars Gud. Da de talte til ham, gråt Josef.
18Siden kom også brødrene hans, falt ned for ham og sa: Her er vi som dine tjenere.
1Josef befalte hushovmesteren sin: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen på sekken hans.
2Og mitt beger, sølvbegeret, skal du legge i munningen på sekken til den yngste, sammen med pengene for kornet hans. Han gjorde som Josef hadde sagt.
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang at vi blir ført inn; nå vil han kaste seg over oss, overfalle oss og ta oss til slaver, og ta eslene våre.
3Farao spurte brødrene hans: Hva er deres yrke? De svarte farao: Dine tjenere er gjetere, både vi og våre fedre.
4De sa til farao: Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beitemark for småfeet til dine tjenere, siden hungersnøden er hard i landet Kanaan. La nå dine tjenere få slå seg ned i landet Gosen.
14Josef sa til dem: Det er som jeg sa: Dere er spioner.
31Men de sa: «Skulle han få behandle søsteren vår som en prostituert?»
21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige overfor vår bror. Vi så hans nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.
30Mannen, herren over landet, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
18Da det året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er oppbrukt, og buskapen tilhører min herre. Det finnes ikke noe igjen for vår herre uten våre kropper og vår jord.
20De sa: Unnskyld, herre! Vi dro ned hit første gang for å kjøpe mat.