1 Mosebok 44:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 34:25-31 : 25 Men på den tredje dagen, mens de var i smerte, tok to av Jakobs sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, gikk uforvarende inn i byen og drepte alle mennene. 26 De drepte Hamor og Sikem, sønnen hans, med sverd. De tok Dina ut av Sikems hus og dro av sted. 27 Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi de hadde krenket søsteren deres. 28 De tok småfeet deres, storfeet deres og eslene deres, og alt som var i byen og alt som var ute på marken. 29 All deres rikdom, alle barna deres og konene deres tok de som fanger, og de plyndret alt som var i husene. 30 Da sa Jakob til Simeon og Levi: «Dere har brakt ulykke over meg ved å gjøre meg forhatt blant dem som bor i landet, blant kanaaneerne og perisittene. Jeg er få i tallet; de vil samle seg mot meg, slå meg, og jeg og mitt hus blir utryddet.» 31 Men de sa: «Skulle han få behandle søsteren vår som en prostituert?»
  • 1 Mos 35:22 : 22 Mens Israel bodde i landet, gikk Ruben og lå med Bilha, sin fars medhustru. Israel fikk høre det. Jakobs sønner var tolv.
  • 1 Mos 37:18-32 : 18 De så ham langt borte, og før han kom nær dem, la de planer om å drepe ham. 19 De sa til hverandre: Se, der kommer denne drømmeren. 20 Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene. Så sier vi: Et vilt dyr har spist ham. Så får vi se hva det blir av drømmene hans. 21 Men da Ruben hørte det, ville han berge ham ut av hendene deres. Han sa: La oss ikke slå ham i hjel. 22 Ruben sa til dem: Spill ikke blod! Kast ham ned i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham. Dette sa han for å berge ham ut av hendene deres og føre ham tilbake til faren. 23 Da Josef kom til brødrene sine, rev de av ham kappen, den side kappen med ermer som han hadde på. 24 De tok ham og kastet ham i brønnen. Brønnen var tom; det var ikke vann i den. 25 Så satte de seg for å spise. Da de løftet blikket, fikk de se en ismaelittisk karavane som kom fra Gilead; kamelene deres bar krydder, balsam og myrra. De var på vei for å føre det ned til Egypt. 26 Juda sa til brødrene sine: Hva gagn har vi av å drepe broren vår og skjule blodet hans? 27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og la ikke vår hånd være mot ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt. Brødrene hørte på ham. 28 Da kom noen midjanittiske handelsmenn forbi. De dro Josef opp av brønnen, og de solgte Josef til ismaelittene for tjue sekel sølv. Disse førte Josef til Egypt. 29 Da Ruben kom tilbake til brønnen, se, Josef var ikke i brønnen. Han rev klærne sine. 30 Han vendte tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er borte! Og jeg, hvor skal jeg gjøre av meg? 31 De tok Josefs kappe, slaktet en geitebukk og dyppet kappen i blodet. 32 Så sendte de den side kappen med ermer og brakte den til faren sin og sa: Dette har vi funnet. Kjenn igjen, er det din sønns kappe eller ikke?
  • 1 Mos 38:16-18 : 16 Han vendte seg til henne ved veien og sa: Kom, la meg gå inn til deg! For han visste ikke at det var hans svigerdatter. Hun sa: Hva vil du gi meg for at du skal komme inn til meg? 17 Han svarte: Jeg skal sende deg et kje fra flokken. Hun sa: Bare hvis du gir meg et pant til du sender det. 18 Han sa: Hva slags pant skal jeg gi deg? Hun svarte: Signetringen din, snoren og staven du har i hånden. Han gav det til henne, gikk inn til henne, og hun ble med barn ved ham.
  • Jos 22:22-29 : 22 Gud, Gud, Herren! Gud, Gud, Herren! Han vet det, og Israel skal vite det: Om det er i opprør eller i troløshet mot Herren—så frels ikke oss i dag! 23 Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre på det brennoffer og grødeoffer, eller for å gjøre fredsoffer på det—må Herren selv kreve det av oss. 24 Nei, det er av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre? 25 For Herren har satt en grense mellom oss og dere—rubenittene og gadittene—Jordan. ‘Dere har ingen del i Herren.’ Slik vil deres sønner få våre sønner til å slutte å frykte Herren. 26 Derfor sa vi: La oss nå bygge oss et alter, ikke for brennoffer og ikke for slaktoffer, 27 men for at det skal være et vitne mellom oss og dere og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre Herrens tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer, så ikke deres sønner i morgen kan si til våre sønner: ‘Dere har ingen del i Herren.’ 28 Vi sa: Skulle de i morgen si noe til oss eller til våre etterkommere, skal vi svare: Se kopien av Herrens alter som våre fedre laget—ikke for brennoffer og ikke for slaktoffer—men det er et vitne mellom oss og dere. 29 Det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og i dag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter for brennoffer, grødeoffer og slaktoffer ved siden av Herrens, vår Guds, alter som står foran hans bolig.
  • 2 Sam 20:20 : 20 Joab svarte: Bort det, bort det! Det ligger meg fjernt å sluke eller ødelegge.
  • 2 Kong 8:13 : 13 Hasael sa: Hva er vel din tjener, en hund, at han skulle gjøre en så stor ting? Elisa svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.
  • Ordsp 22:1 : 1 Et godt navn er å foretrekke fremfor stor rikdom; å være vel ansett er bedre enn sølv og gull.
  • Fork 7:1 : 1 Et godt navn er bedre enn kostbar salve, og dødsdagen er bedre enn fødselsdagen.
  • Hebr 13:18 : 18 Be for oss! For vi er overbevist om at vi har en god samvittighet; vi vil i alle ting leve rett.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    8Pengene vi fant i munningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?

    9Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.

    10Han svarte: «Det skal være som dere sier: Den det blir funnet hos, skal være min slave; men dere andre skal være uten skyld.»

  • 81%

    15Josef sa til dem: «Hva er dette dere har gjort? Forsto dere ikke at en mann som jeg kan spå?»

    16Juda svarte: «Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi gjøre oss rettferdige? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er min herres slaver, både vi og den som begeret ble funnet hos.»

    17Men han sa: «Det være langt fra meg å gjøre slikt! Den mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave; men dere andre, dra hjem i fred til faren deres.»

    18Da trådte Juda fram og sa: «Hør meg, herre! La din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke vreden din blusse opp mot din tjener, for du er som farao.

    19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?

  • 80%

    10De sa til ham: Nei, herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.

    11Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige. Dine tjenere har aldri vært spioner.

    12Men han sa til dem: Nei! Dere er kommet for å se landets ubeskyttede steder.

  • 79%

    4De hadde så vidt forlatt byen og var ikke kommet langt, da Josef sa til hushovmesteren: «Gjør deg klar, sett etter mennene! Når du tar dem igjen, skal du si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?»

    5Er det ikke det begeret min herre drikker av, og som han spår med? Dere har handlet ondt med det dere har gjort.

    6Han nådde dem igjen og sa disse ordene til dem.

  • 77%

    6Israel sa: Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere hadde en bror til?

    7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?

  • 77%

    21Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan se ham.

    22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; forlater han ham, dør han.

    23Da sa du til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer få se mitt ansikt.

    24Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham min herres ord.

  • 76%

    32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg være skyldig for min far alle dager.

    33La derfor, jeg ber, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.

    34For hvordan skulle jeg kunne dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.»

  • 28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake, og se, de er i sekken min! Da sviktet motet deres, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?

  • 75%

    17Så skal dere si til Josef: Vi ber deg, tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de har gjort deg ondt. Og nå: Tilgi, vær så snill, overtredelsen til tjenerne for din fars Gud. Da de talte til ham, gråt Josef.

    18Siden kom også brødrene hans, falt ned for ham og sa: Her er vi som dine tjenere.

  • 75%

    1Josef befalte hushovmesteren sin: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen på sekken hans.

    2Og mitt beger, sølvbegeret, skal du legge i munningen på sekken til den yngste, sammen med pengene for kornet hans. Han gjorde som Josef hadde sagt.

  • 18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang at vi blir ført inn; nå vil han kaste seg over oss, overfalle oss og ta oss til slaver, og ta eslene våre.

  • 74%

    3Farao spurte brødrene hans: Hva er deres yrke? De svarte farao: Dine tjenere er gjetere, både vi og våre fedre.

    4De sa til farao: Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beitemark for småfeet til dine tjenere, siden hungersnøden er hard i landet Kanaan. La nå dine tjenere få slå seg ned i landet Gosen.

  • 14Josef sa til dem: Det er som jeg sa: Dere er spioner.

  • 31Men de sa: «Skulle han få behandle søsteren vår som en prostituert?»

  • 21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige overfor vår bror. Vi så hans nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.

  • 30Mannen, herren over landet, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.

  • 18Da det året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er oppbrukt, og buskapen tilhører min herre. Det finnes ikke noe igjen for vår herre uten våre kropper og vår jord.

  • 20De sa: Unnskyld, herre! Vi dro ned hit første gang for å kjøpe mat.