1 Mosebok 44:32
For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg være skyldig for min far alle dager.
For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg være skyldig for min far alle dager.
For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.
For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far alle mine dager.
For din tjener gikk i borgen for gutten hos min far og sa: Dersom jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden overfor min far alle mine dager.
For din tjener garanterte gutten overfor min far og sa: ‘Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden overfor min far alle mine dager.’
For din tjener ble garantist for gutten hos min far, og sa: Dersom jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden til min far for alltid.
For din tjener satte seg i stedet for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, vil jeg bære skylden for min far for alltid.
Din tjener garanterte for gutten ved å si til min far: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg igjen, skal jeg bære skylden for deg resten av livet.
For din tjener har gått i rette for gutten hos min far og sagt: 'Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, vil jeg bære skylden for min far for alltid.
For din tjener ble hos min far som en garantist for gutten, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden foran min far for alltid.
For din tjener ble pant for gutten overfor vår far, da jeg sa: 'Om jeg ikke fører ham til deg, skal jeg for alltid bære skylden overfor vår far.'
For din tjener ble hos min far som en garantist for gutten, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden foran min far for alltid.
For din tjener ble ansvarlig for gutten hos min far, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, vil jeg bære skylden for synd mot min far alle dager.
For your servant took responsibility for the boy before my father, saying, 'If I do not bring him back to you, then I shall bear the blame before my father all my life.'
For din tjener ga faren sin garanti for gutten og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, vil jeg bære skylden for deg alle mine dager.
Thi jeg, din Tjener, blev ansvarlig for Drengen, at (han) ikke (skulde blive tilbage) hos min Fader, og sagde: Dersom jeg ikke fører ham til dig (igjen), da vil jeg bære Skyld for min Fader alle Dage.
For thy servant became surety for the lad unto my father, saying, If I bring him not unto thee, then I shall bear the blame to my father for ever.
For din tjener ble garantist for gutten overfor min far, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for alltid.
For your servant became a guarantee for the lad to my father, saying, If I do not bring him back to you, then I shall bear the blame to my father forever.
For thy servant became surety for the lad unto my father, saying, If I bring him not unto thee, then I shall bear the blame to my father for ever.
For din tjener har gått i borgen for gutten overfor min far og sagt: 'Hvis jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.'
For din tjener garanterte for gutten hos min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, vil jeg bære skylden for min far for alltid.
For din tjener ble sikkerhet for gutten overfor min far, sa jeg: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.
For jeg tok ansvar for gutten overfor min far, idet jeg sa: Hvis jeg ikke gir ham trygt tilbake til deg, må jeg bære skylden for alltid.
For I thy servaunt became suertie for the lad vnto my father and sayde: yf I bringe him not vnto the agayne. I will bere the blame all my life loge.
For I thy seruaunt became suertye for the lad vnto my father, and sayde: yf I brynge him not agayne, I will beare the blame all my lyfe longe.
Doubtlesse thy seruant became suertie for the childe to my father, and said, If I bring him not vnto thee againe, then I will beare the blame vnto my father for euer.
For I thy seruaunt became suretie for the lad before my father, and saide: If I bryng hym not vnto thee agayne, I shal beare the blame vnto my father all my lyfe long.
For thy servant became surety for the lad unto my father, saying, If I bring him not unto thee, then I shall bear the blame to my father for ever.
For your servant became collateral for the boy to my father, saying, 'If I don't bring him to you, then I will bear the blame to my father forever.'
for thy servant obtained the youth by surety from my father, saying, If I bring him not in unto thee -- then I have sinned against my father all the days.
For thy servant became surety for the lad unto my father, saying, If I bring him not unto thee, then shall I bear the blame to my father for ever.
For thy servant became surety for the lad unto my father, saying, If I bring him not unto thee, then shall I bear the blame to my father for ever.
For I made myself responsible for the boy to my father, saying, If I do not give him safely back to you, let mine be the sin for ever.
For your servant became collateral for the boy to my father, saying, 'If I don't bring him to you, then I will bear the blame to my father forever.'
Indeed, your servant pledged security for the boy with my father, saying,‘If I do not bring him back to you, then I will bear the blame before my father all my life.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33La derfor, jeg ber, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.
34For hvordan skulle jeg kunne dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.»
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?
8Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi av gårde, så vi kan leve og ikke dø—både vi og du og våre små.
9Jeg skal svare for ham; du kan kreve ham av min hånd. Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg og stiller ham for deg, skal jeg være skyldig overfor deg alle mine dager.
16Juda svarte: «Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi gjøre oss rettferdige? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er min herres slaver, både vi og den som begeret ble funnet hos.»
17Men han sa: «Det være langt fra meg å gjøre slikt! Den mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave; men dere andre, dra hjem i fred til faren deres.»
18Da trådte Juda fram og sa: «Hør meg, herre! La din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke vreden din blusse opp mot din tjener, for du er som farao.
19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
20Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en sønn han fikk i sin alderdom, en ung gutt. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.
21Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan se ham.
22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; forlater han ham, dør han.
23Da sa du til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer få se mitt ansikt.
24Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham min herres ord.
25Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
26Vi svarte: Vi kan ikke dra ned. Bare hvis vår yngste bror er med oss, kan vi dra ned; for vi kan ikke komme fram for mannen uten at vår yngste bror er med oss.
27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone har født meg to sønner.
28Den ene gikk fra meg, og jeg sa: Han er sannelig revet i hjel. Jeg har ikke sett ham til denne dag.
29Tar dere også denne fra meg, og det hender ham en ulykke, da sender dere mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.»
30Og nå, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er knyttet til guttens liv,
31så vil han dø når han ser at gutten ikke er der; og dine tjenere vil i sorg sende din tjener, vår fars, grå hår ned i dødsriket.
37Da sa Ruben til sin far: Du kan ta livet av mine to sønner dersom jeg ikke fører ham tilbake til deg. Overgi ham i min hånd, så skal jeg føre ham tilbake til deg.
38Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned sammen med dere. Hans bror er død, og han alene er tilbake. Skulle det hende ham en ulykke på veien dere går, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.
7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»
8Pengene vi fant i munningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.
10Han svarte: «Det skal være som dere sier: Den det blir funnet hos, skal være min slave; men dere andre skal være uten skyld.»
6«Dere vet selv at jeg med all min kraft har tjent faren deres.»
20Så skal dere komme til meg med den yngste broren deres. Da skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige overfor vår bror. Vi så hans nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg er i ferd med å dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. Nå, la meg få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.
33Da sa mannen, herren over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli igjen hos meg. Ta med dere korn for å bøte på hungersnøden i hjemmene deres, og dra av sted.
34Kom så med den yngste broren deres til meg. Da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Jeg skal gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.
29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.»
20Slik befalte han også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham,
3Juda svarte ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke se meg uten at broren deres er med.
4Hvis du sender broren vår med oss, drar vi ned og kjøper mat til deg.
14Må Gud, Den Allmektige, gi dere barmhjertighet hos mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin gå. Og jeg—blir jeg berøvet, så blir jeg berøvet.
8Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra denne eden; bare du ikke fører sønnen min dit.»
45Når din brors vrede vender seg fra deg og han glemmer det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?
5Tjeneren sa til ham: «Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
41«Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, skal du være fri fra eden min.»