1 Mosebok 44:33

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

La derfor, jeg ber, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Joh 3:16 : 16 På dette har vi lært kjærligheten å kjenne: at han la ned sitt liv for oss. Og vi skylder å legge ned våre liv for brødrene.
  • 2 Mos 32:32 : 32 Men tilgi nå deres synd! Hvis ikke, så stryk meg heller ut av boken du har skrevet.
  • Rom 5:7-9 : 7 Knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig; for en som er god, kunne det kanskje hende at noen våget å dø. 8 Men Gud viser sin egen kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. 9 Så mye mer skal vi nå, når vi er blitt rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. 10 For ble vi forsonet med Gud ved hans Sønns død da vi var fiender, skal vi så mye mer, når vi er blitt forsonet, bli frelst ved hans liv.
  • Rom 9:3 : 3 For jeg skulle selv ønske å være forbannet, skilt fra Kristus, for mine brødres skyld, mine slektninger etter kjødet.
  • Hebr 7:22 : 22 Så mye mer er Jesus blitt garant for en bedre pakt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    29Tar dere også denne fra meg, og det hender ham en ulykke, da sender dere mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.»

    30Og nå, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er knyttet til guttens liv,

    31så vil han dø når han ser at gutten ikke er der; og dine tjenere vil i sorg sende din tjener, vår fars, grå hår ned i dødsriket.

    32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg være skyldig for min far alle dager.

  • 34For hvordan skulle jeg kunne dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.»

  • 80%

    17Men han sa: «Det være langt fra meg å gjøre slikt! Den mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave; men dere andre, dra hjem i fred til faren deres.»

    18Da trådte Juda fram og sa: «Hør meg, herre! La din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke vreden din blusse opp mot din tjener, for du er som farao.

    19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?

    20Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en sønn han fikk i sin alderdom, en ung gutt. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.

    21Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan se ham.

    22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; forlater han ham, dør han.

    23Da sa du til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer få se mitt ansikt.

    24Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham min herres ord.

    25Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.

    26Vi svarte: Vi kan ikke dra ned. Bare hvis vår yngste bror er med oss, kan vi dra ned; for vi kan ikke komme fram for mannen uten at vår yngste bror er med oss.

    27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone har født meg to sønner.

  • 77%

    33Da sa mannen, herren over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli igjen hos meg. Ta med dere korn for å bøte på hungersnøden i hjemmene deres, og dra av sted.

    34Kom så med den yngste broren deres til meg. Da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Jeg skal gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.

  • 77%

    8Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi av gårde, så vi kan leve og ikke dø—både vi og du og våre små.

    9Jeg skal svare for ham; du kan kreve ham av min hånd. Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg og stiller ham for deg, skal jeg være skyldig overfor deg alle mine dager.

  • 7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»

  • 75%

    9Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.

    10Han svarte: «Det skal være som dere sier: Den det blir funnet hos, skal være min slave; men dere andre skal være uten skyld.»

  • 75%

    13Ta også med dere broren deres. Bryt opp og dra tilbake til mannen.

    14Må Gud, Den Allmektige, gi dere barmhjertighet hos mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin gå. Og jeg—blir jeg berøvet, så blir jeg berøvet.

  • 75%

    13Han svarte: Min herre vet at barna er små, og småfeet og storfeet har unger som dier. Driver en dem hardt en eneste dag, dør hele flokken.

    14La min herre dra i forveien for sin tjener. Jeg vil føre flokken langsomt, i det tempo som buskapen og barna holder, til jeg kommer til min herre i Se’ir.

  • 38Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned sammen med dere. Hans bror er død, og han alene er tilbake. Skulle det hende ham en ulykke på veien dere går, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.

  • 23Jeg har sagt til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham fare. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.

  • 3Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.

  • 34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.»

  • 29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.»

  • 73%

    3Juda svarte ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke se meg uten at broren deres er med.

    4Hvis du sender broren vår med oss, drar vi ned og kjøper mat til deg.

  • 44Bli hos ham noen dager, til din brors harme legger seg.

  • 5Tjeneren sa til ham: «Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»

  • 49«Så, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; og hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»

  • 37Din tjener vil bare følge litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med denne belønningen?

  • 6«Dere vet selv at jeg med all min kraft har tjent faren deres.»

  • 56Han sa til dem: «Hold meg ikke tilbake! Herren har latt reisen min lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra tilbake til min herre.»