1 Mosebok 24:5
Tjeneren sa til ham: «Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
Tjeneren sa til ham: «Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
Tjeneren sa til ham: Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?
Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
Og tjeneren sa til ham: «Kanskje kvinnen ikke vil følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til det landet du dro ut fra?»
Tjeneren sa til ham: «Men kanskje kvinnen ikke vil være villig til å følge meg til dette bestemte landet. Skal jeg da bringe sønnen din tilbake til landet du kom fra?»
Så sa tjeneren til ham: "Kanskje kvinnen ikke vil følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til det landet du kom fra?"
Og tjeneren sa til ham, Kanskje vil ikke kvinnen følge meg hit: Må jeg så ta din sønn tilbake dit?
Tjeneren sa til ham: «Kanskje kvinnen ikke vil følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til det landet du kom fra?»
Tjeneren sa til ham: 'Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Må jeg da ta din sønn tilbake til det landet du kom fra?'
Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Må jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
Og tjeneren sa til ham: «Kanskje vil ikke kvinnen ville følge meg til dette landet; må jeg da føre din sønn tilbake til det landet hvor du kom fra?»
Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Må jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
Tjeneren sa til ham: Men kanskje kvinnen ikke vil følge meg hit til dette landet? Skal jeg da føre din sønn tilbake til det landet du kom fra?
The servant said to him, "What if the woman is unwilling to come back with me to this land? Should I then take your son back to the land you came from?"
Tjeneren sa til ham: «Kanskje kvinnene ikke vil følge meg til dette landet. Skal jeg da ta din sønn tilbake til landet du kom fra?»
Og Svenden sagde til ham: Maaskee Qvinden vil ikke drage efter mig til dette Land; skal jeg da endelig føre din Søn tilbage til det Land, som du er kommen af?
And the servant said unto him, Peradventure the woman will not be willing to follow me unto this land: must I needs bring thy son again unto the land from whence thou camest?
Tjeneren sa til ham: Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Skal jeg da føre din sønn tilbake til det landet du kom fra?
And the servant said to him, "Perhaps the woman will not be willing to follow me to this land. Must I take your son back to the land from which you came?"
And the servant said unto him, Peradventure the woman will not be willing to follow me unto this land: must I needs bring thy son again unto the land from whence thou camest?
Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Må jeg ta din sønn med tilbake til landet du kom fra?»
Tjeneren svarte: "Kanskje kvinnen ikke vil bli med meg tilbake til dette landet; må jeg da lede din sønn tilbake til landet du kom fra?
Tjeneren sa til ham: Kanskje kvinnen ikke vil følge meg til dette landet. Må jeg da føre sønnen din tilbake til landet du kom fra?
Og tjeneren sa: Hva om kvinnen ikke vil komme med meg til dette landet? Skal jeg da ta din sønn tilbake til det landet du kom fra?
Tha sayde the seruaunte vnto him: what ad yf the woma wyll not agree to come with me vnto this lade shall I brynge thy sonne agayne vnto the lande which thou camest out of:
The seruaunt sayde: What and the woman wyl not folowe me in to this countre? shal I then cary thy sonne agayne in to yonder londe, where thou camest out of?
And the seruant saide to him, What if the woman will not come with me to this land? Shall I bring thy sonne againe vnto the lande from whence thou camest?
But the seruaunt sayd vnto hym: peraduenture the woman wyll not agree to come with me vnto this lande, shall I bryng thy sonne againe vnto the land whiche thou cammest out of?
And the servant said unto him, Peradventure the woman will not be willing to follow me unto this land: must I needs bring thy son again unto the land from whence thou camest?
The servant said to him, "What if the woman isn't willing to follow me to this land? Must I bring your son again to the land you came from?"
And the servant saith unto him, `It may be the woman is not willing to come after me unto this land; do I at all cause thy son to turn back unto the land from whence thou camest out?'
And the servant said unto him, Peradventure the woman will not be willing to follow me unto this land. Must I needs bring thy son again unto the land from whence thou camest?
And the servant said unto him, Peradventure the woman will not be willing to follow me unto this land: must I needs bring thy son again unto the land from whence thou camest?
And the servant said, If by chance the woman will not come with me into this land, am I to take your son back again to the land from which you came?
The servant said to him, "What if the woman isn't willing to follow me to this land? Must I bring your son again to the land you came from?"
The servant asked him,“What if the woman is not willing to come back with me to this land? Must I then take your son back to the land from which you came?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Abraham sa til ham: «Pass deg vel, så du ikke fører sønnen min dit!»
7«Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra mitt fødeland, som talte til meg og som sverget for meg: ‘Til din ætt vil jeg gi dette landet,’ han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en kvinne til min sønn derfra.
8Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra denne eden; bare du ikke fører sønnen min dit.»
9Da la tjeneren hånden sin under låret til sin herre Abraham og sverget ham ed på dette.
10Tjeneren tok ti kameler av sin herres kameler og drog av sted; han tok med seg alt det beste fra sin herre. Han brøt opp og dro til Mesopotamia, til Nahors by.
2Abraham sa til tjeneren sin, den eldste i huset, han som rådde over alt han eide: «Legg, vær så snill, hånden din under låret mitt.»
3«Jeg vil ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.
4Nei, du skal gå til landet mitt og til min slekt og hente en kone til min sønn Isak.»
37«Min herre tok meg i ed og sa: ‘Du skal ikke ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.’»
38«Nei, du skal gå til min fars hus og til min slekt og ta en kone til min sønn.»
39«Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’»
40«Han sa til meg: ‘Herren, som jeg har vandret for hans ansikt, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes, så du kan ta en kvinne til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.’»
41«Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, skal du være fri fra eden min.»
42«Så kom jeg i dag til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes med den veien jeg går.’»
43«Se, jeg står ved vannkilden. Den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘La meg få drikke litt vann av krukken din,’»
44«og hun sier til meg: ‘Drikk, og også for kamelene dine vil jeg dra opp vann,’ – hun er kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.»
45«Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: ‘La meg få drikke, vær så snill.’»
14La det skje: Den unge kvinnen jeg sier til: ‘Senke krukken din, så jeg får drikke,’ og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,’ – henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist miskunn mot min herre.»
15Før han hadde talt ut, kom Rebekka ut – hun var født av Betuel, som Milka hadde født for Nahor, Abrahams bror – og hun bar krukken sin på skulderen.
57Da sa de: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
58De kalte på Rebekka og sa til henne: «Vil du reise med denne mannen?» Hun svarte: «Jeg vil.»
59Så sendte de av sted sin søster Rebekka og hennes amme, og Abrahams tjener og hans menn.
34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.»
5Abraham sa til tjenerne sine: «Bli her med eselet. Jeg og gutten går dit bort for å tilbe, og så kommer vi tilbake til dere.»
12Han sa: «Herren, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for meg i dag, og vis miskunn mot min herre Abraham.»
48«Jeg bøyde meg og kastet meg ned for Herren og priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette vei, så jeg kunne føre min herres brors datter til hustru for hans sønn.»
49«Så, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; og hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og gå, og la henne bli en kone for din herres sønn, slik Herren har sagt.»
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg være skyldig for min far alle dager.
33La derfor, jeg ber, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.
34For hvordan skulle jeg kunne dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.»
66Tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.
61Rebekka og ternene hennes brøt så opp, steg opp på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted.
23og han sa: «Hvem er din far? Si meg det, vær så snill. Finnes det i din fars hus et sted for oss å overnatte?»
2Bryt opp, dra til Paddan-Aram, til Betuels hus, din mors far, og ta deg derfra en kone av døtrene til Laban, din mors bror.
30Og nå, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er knyttet til guttens liv,
17Tjeneren sprang henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann av krukken din, vær så snill.»
13Og da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: «Dette er den troskapen du skal vise meg: Overalt hvor vi kommer, skal du si om meg: Han er min bror.»
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så tilbake til brønnen for å hente mer, og hun øste opp for alle kamelene hans.
27og han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin miskunn og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres brødres hus.»