1 Mosebok 24:23
og han sa: «Hvem er din far? Si meg det, vær så snill. Finnes det i din fars hus et sted for oss å overnatte?»
og han sa: «Hvem er din far? Si meg det, vær så snill. Finnes det i din fars hus et sted for oss å overnatte?»
og sa: Hvem er du datter av? Fortell meg, jeg ber deg. Er det plass i din fars hus for oss til å overnatte?
og han sa: «Hvem er du datter av? Si meg det, vær så snill. Har din fars hus plass for oss til å overnatte?»
Og han sa: «Hvem er du datter av? Si meg det. Er det rom i din fars hus for oss til å overnatte?»
Han spurte: «Hvem er du datter av? Fortell meg, er det plass i din fars hus for oss til overnatting?»
Han sa: "Hvem er din far? Fortell meg, vær så snill. Er det rom i din fars hus for oss å overnatte?"
Og han sa, Hvem datter er du? Si meg, jeg ber deg: finnes det plass i huset til din far for oss å overnatte?
Så spurte han: «Hvem er din far? Vær så snill, si meg, er det plass i din fars hus for oss å overnatte?»
Han spurte: 'Hvilkens datter er du? Fortell meg det, vær så snill. Finnes det et sted i huset til din far hvor vi kan overnatte?'
Han spurte: «Hvem er du datteren til? Fortell meg, vær så snill, er det plass i din fars hus til å overnatte?
og han spurte: «Hvem er din fars datter? Fortell meg, jeg ber deg: finnes det rom hos din far der vi kan bo?»
Han spurte: «Hvem er du datteren til? Fortell meg, vær så snill, er det plass i din fars hus til å overnatte?
Han sa: Hvem er du datter av? Kan vi få overnatte i din fars hus?
Then he asked, "Whose daughter are you? Please tell me, is there room in your father's house for us to spend the night?"
og sa: «Hvem er du datter av? Fortell meg, er det plass i din fars hus for oss til å overnatte?»
Og han sagde: Hvis Datter er du? Kjære, siig mig nu, monne der være Rum i din Faders Huus, at herberge os inat?
And said, Whose daughter art thou? tell me, I pray thee: is there room in thy father's house for us to lod in?
Han spurte: Hvem er din far? Fortell meg: Er det plass i din fars hus til å overnatte hos dere?
and said, "Whose daughter are you? Please tell me, is there room in your father's house for us to lodge?"
And said, Whose daughter art thou? tell me, I pray thee: is there room in thy father's house for us to lodge in?
og sa: «Hvem er din far? Vær så snill, fortell meg. Er det rom i din fars hus for oss å overnatte?»
og han sa: "Hvem er du datter av? Fortell meg, er det rom i din fars hus for oss å overnatte i?
og sa: Hvem er faren din? Fortell meg, vær så snill. Er det rom i din fars hus for oss å overnatte?
Og han sa til henne: Hvem er din far? Har dere rom i din fars hus for oss?
and sayde vnto her: whose doughter art thou? tell me: ys there rowme in thy fathers house for vs to lodge in?
and sayde: Doughter, whose art thou? tell me. Is there rowme for vs in thy fathers house to lodge in?
And he said, Whose daughter art thou? Tell me, I pray thee, Is there roume in thy fathers house for vs to lodge in?
And sayde: whose daughter art thou? tell me I pray thee: is there rowme in thy fathers house for vs to lodge in?
And said, Whose daughter [art] thou? tell me, I pray thee: is there room [in] thy father's house for us to lodge in?
and said, "Whose daughter are you? Please tell me. Is there room in your father's house for us to lodge in?"
and saith, `Whose daughter `art' thou? declare to me, I pray thee, is the house of thy father a place for us to lodge in?'
and said, Whose daughter art thou? Tell me, I pray thee. Is there room in thy father's house for us to lodge in?
and said, Whose daughter art thou? tell me, I pray thee. Is there room in thy father's house for us to lodge in?
And said to her, Whose daughter are you? is there room in your father's house for us?
and said, "Whose daughter are you? Please tell me. Is there room in your father's house for us to lodge in?"
“Whose daughter are you?” he asked.“Tell me, is there room in your father’s house for us to spend the night?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Hun sa til ham: «Jeg er Betuels datter, som Milka har født for Nahor.»
25Hun sa også: «Vi har både halm og fôr i rikelig monn, og også sted å overnatte.»
40«Han sa til meg: ‘Herren, som jeg har vandret for hans ansikt, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes, så du kan ta en kvinne til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.’»
41«Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, skal du være fri fra eden min.»
42«Så kom jeg i dag til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes med den veien jeg går.’»
43«Se, jeg står ved vannkilden. Den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘La meg få drikke litt vann av krukken din,’»
44«og hun sier til meg: ‘Drikk, og også for kamelene dine vil jeg dra opp vann,’ – hun er kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.»
45«Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: ‘La meg få drikke, vær så snill.’»
46«Hun skyndte seg og senket krukken fra skulderen, og hun sa: ‘Drikk, og også kamelene dine vil jeg vanne.’ Jeg drakk, og også kamelene vannet hun.»
47«Jeg spurte henne og sa: ‘Hvem er din far?’ Hun svarte: ‘Jeg er Betuels datter, Nahors sønn, som Milka har født ham.’ Da satte jeg neseringen på hennes nese og armbåndene på hendene hennes.»
48«Jeg bøyde meg og kastet meg ned for Herren og priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette vei, så jeg kunne føre min herres brors datter til hustru for hans sønn.»
49«Så, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; og hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
50Da svarte Laban og Betuel: «Dette kommer fra Herren; vi kan ikke si deg verken godt eller ondt.
51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og gå, og la henne bli en kone for din herres sønn, slik Herren har sagt.»
27og han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin miskunn og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres brødres hus.»
28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om disse tingene.
29Rebekka hadde en bror som het Laban; Laban løp ut til mannen ved kilden.
30Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender og hørte Rebekka, sin søster, fortelle: «Slik sa mannen til meg», gikk han ut til mannen. Se, han sto ved kamelene ved kilden.
31Han sa: «Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset i stand og også plass for kamelene.»
32Mannen kom da inn i huset, og de lesset av kamelene. Han gav halm og fôr til kamelene og vann så han fikk vasket føttene sine og føttene til mennene som var med ham.
11Utenfor byen lot han kamelene knele ved vannbrønnen ved kveldstid, den tiden kvinnene pleier å gå ut for å hente vann.
12Han sa: «Herren, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for meg i dag, og vis miskunn mot min herre Abraham.»
13«Se, jeg står ved vannkilden, og byens døtre kommer ut for å hente vann.
14La det skje: Den unge kvinnen jeg sier til: ‘Senke krukken din, så jeg får drikke,’ og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,’ – henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist miskunn mot min herre.»
15Før han hadde talt ut, kom Rebekka ut – hun var født av Betuel, som Milka hadde født for Nahor, Abrahams bror – og hun bar krukken sin på skulderen.
16Jenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
17Tjeneren sprang henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann av krukken din, vær så snill.»
18Hun svarte: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden sin og lot ham drikke.
19Da hun var ferdig med å gi ham drikke, sa hun: «Også kamelene dine vil jeg øse opp vann til, til de har drukket seg ferdige.»
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så tilbake til brønnen for å hente mer, og hun øste opp for alle kamelene hans.
21Mannen så undrende på henne og tidde for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
22Da kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen en nesering av gull, en halvsjekel i vekt, og to armbånd for håndleddene hennes, ti sjekel gull i vekt,
57Da sa de: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
58De kalte på Rebekka og sa til henne: «Vil du reise med denne mannen?» Hun svarte: «Jeg vil.»
37«Min herre tok meg i ed og sa: ‘Du skal ikke ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.’»
38«Nei, du skal gå til min fars hus og til min slekt og ta en kone til min sønn.»
3«Jeg vil ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.
4Nei, du skal gå til landet mitt og til min slekt og hente en kone til min sønn Isak.»
5Tjeneren sa til ham: «Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
7«Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra mitt fødeland, som talte til meg og som sverget for meg: ‘Til din ætt vil jeg gi dette landet,’ han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en kvinne til min sønn derfra.
8Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra denne eden; bare du ikke fører sønnen min dit.»
16Han vendte seg til henne ved veien og sa: Kom, la meg gå inn til deg! For han visste ikke at det var hans svigerdatter. Hun sa: Hva vil du gi meg for at du skal komme inn til meg?
53Tjeneren tok fram sølv- og gullsmykker og klær og gav det til Rebekka; og kostbare gaver gav han til hennes bror og hennes mor.
34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.»
14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?»
13Og da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: «Dette er den troskapen du skal vise meg: Overalt hvor vi kommer, skal du si om meg: Han er min bror.»
4Svigeren hans, den unge kvinnens far, holdt ham igjen, og han ble hos ham i tre dager. De spiste, drakk og overnattet der.
2Bryt opp, dra til Paddan-Aram, til Betuels hus, din mors far, og ta deg derfra en kone av døtrene til Laban, din mors bror.
55Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i hvert fall ti; deretter kan hun dra.»