1 Mosebok 24:57

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da sa de: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    58De kalte på Rebekka og sa til henne: «Vil du reise med denne mannen?» Hun svarte: «Jeg vil.»

    59Så sendte de av sted sin søster Rebekka og hennes amme, og Abrahams tjener og hans menn.

  • 78%

    12Han sa: «Herren, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for meg i dag, og vis miskunn mot min herre Abraham.»

    13«Se, jeg står ved vannkilden, og byens døtre kommer ut for å hente vann.

    14La det skje: Den unge kvinnen jeg sier til: ‘Senke krukken din, så jeg får drikke,’ og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,’ – henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist miskunn mot min herre.»

    15Før han hadde talt ut, kom Rebekka ut – hun var født av Betuel, som Milka hadde født for Nahor, Abrahams bror – og hun bar krukken sin på skulderen.

    16Jenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.

    17Tjeneren sprang henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann av krukken din, vær så snill.»

    18Hun svarte: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden sin og lot ham drikke.

    19Da hun var ferdig med å gi ham drikke, sa hun: «Også kamelene dine vil jeg øse opp vann til, til de har drukket seg ferdige.»

    20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så tilbake til brønnen for å hente mer, og hun øste opp for alle kamelene hans.

    21Mannen så undrende på henne og tidde for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.

  • 78%

    37«Min herre tok meg i ed og sa: ‘Du skal ikke ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.’»

    38«Nei, du skal gå til min fars hus og til min slekt og ta en kone til min sønn.»

    39«Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’»

    40«Han sa til meg: ‘Herren, som jeg har vandret for hans ansikt, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes, så du kan ta en kvinne til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.’»

    41«Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, skal du være fri fra eden min.»

    42«Så kom jeg i dag til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes med den veien jeg går.’»

    43«Se, jeg står ved vannkilden. Den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘La meg få drikke litt vann av krukken din,’»

    44«og hun sier til meg: ‘Drikk, og også for kamelene dine vil jeg dra opp vann,’ – hun er kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.»

    45«Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: ‘La meg få drikke, vær så snill.’»

    46«Hun skyndte seg og senket krukken fra skulderen, og hun sa: ‘Drikk, og også kamelene dine vil jeg vanne.’ Jeg drakk, og også kamelene vannet hun.»

    47«Jeg spurte henne og sa: ‘Hvem er din far?’ Hun svarte: ‘Jeg er Betuels datter, Nahors sønn, som Milka har født ham.’ Da satte jeg neseringen på hennes nese og armbåndene på hendene hennes.»

    48«Jeg bøyde meg og kastet meg ned for Herren og priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette vei, så jeg kunne føre min herres brors datter til hustru for hans sønn.»

    49«Så, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; og hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»

    50Da svarte Laban og Betuel: «Dette kommer fra Herren; vi kan ikke si deg verken godt eller ondt.

    51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og gå, og la henne bli en kone for din herres sønn, slik Herren har sagt.»

  • 77%

    28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om disse tingene.

    29Rebekka hadde en bror som het Laban; Laban løp ut til mannen ved kilden.

    30Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender og hørte Rebekka, sin søster, fortelle: «Slik sa mannen til meg», gikk han ut til mannen. Se, han sto ved kamelene ved kilden.

    31Han sa: «Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset i stand og også plass for kamelene.»

    32Mannen kom da inn i huset, og de lesset av kamelene. Han gav halm og fôr til kamelene og vann så han fikk vasket føttene sine og føttene til mennene som var med ham.

  • 76%

    23og han sa: «Hvem er din far? Si meg det, vær så snill. Finnes det i din fars hus et sted for oss å overnatte?»

    24Hun sa til ham: «Jeg er Betuels datter, som Milka har født for Nahor.»

    25Hun sa også: «Vi har både halm og fôr i rikelig monn, og også sted å overnatte.»

  • 61Rebekka og terne­ne hennes brøt så opp, steg opp på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted.

  • 75%

    53Tjeneren tok fram sølv- og gullsmykker og klær og gav det til Rebekka; og kostbare gaver gav han til hennes bror og hennes mor.

    54Så spiste og drakk han og de mennene som var med ham, og de overnattet. Om morgenen sto de opp, og han sa: «Send meg av sted til min herre.»

    55Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i hvert fall ti; deretter kan hun dra.»

    56Han sa til dem: «Hold meg ikke tilbake! Herren har latt reisen min lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra tilbake til min herre.»

  • 5Tjeneren sa til ham: «Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»

  • 5Da sa de til ham: Spør, vær så snill, Gud for oss, så vi får vite om den veien vi går, vil lykkes.

  • 7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»

  • 24Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham min herres ord.

  • 71%

    65Hun sa til tjeneren: «Hvem er den mannen der som kommer i marken for å møte oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg.

    66Tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.

  • 8Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra denne eden; bare du ikke fører sønnen min dit.»

  • 17Mennene sa til henne: «Vi skal være uten skyld i den eden du har latt oss sverge,

  • 34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.»