Josva 2:17
Mennene sa til henne: «Vi skal være uten skyld i den eden du har latt oss sverge,
Mennene sa til henne: «Vi skal være uten skyld i den eden du har latt oss sverge,
Da sa mennene til henne: Vi vil være uten skyld i denne eden som du får oss til å sverge.
Mennene sa til henne: «Vi blir fri for den eden som du har latt oss sverge,
Mennene sa til henne: Vi vil være løst fra denne eden som du har latt oss sverge,
Mennene sa til henne: 'Vi vil være skyldfrie fra denne eden som du har latt oss sverge, om du følger disse instruksjonene.'
Mennene sa til henne: Vi vil være fri fra denne din ed som du har fått oss til å sverge,
Og mennene sa til henne: Vi vil ikke bli ansett som ansvarlige for eden som du har fått oss til å sverge.
Mennene sa til henne: Vi skal være fri fra edens ansvar som du fikk oss til å sverge, dersom du følger våre råd.
Mennene sa til henne: "Vi er løs fra denne ed du har latt oss sverge,
Og mennene sa til henne: Vi vil være skyldfri i denne ed du har latt oss sverge.
Mennene sa til henne: 'Vi skal holde løftet du har pålagt oss, og være trofaste mot edens ord.'
Og mennene sa til henne: Vi vil være skyldfri i denne ed du har latt oss sverge.
Mennene sa til henne: 'Vi vil være uskadd av din ed som du har latt oss sverge,
The men said to her, "We will be free from this oath you made us swear
Mennene sa til henne: «Denne eden som du har fått oss til å sverge, vil bare være gyldig dersom
Og Mændene sagde til hende: Vi ville være uskyldige for denne din Ed, som du kom os til at sværge.
And the men said unto her, We will be blameless of this thine oath which thou hast made us swear.
Mennene sa til henne: 'Vi vil være uten skyld angående denne eden som du har fått oss til å sverge.'
And the men said unto her, We will be blameless of this your oath which you have made us swear.
And the men said unto her, We will be blameless of this thine oath which thou hast made us swear.
Mennene sa til henne: Vi vil være uten skyld på grunn av denne eden du har latt oss sverge,
Mennene sa til henne: 'Vi vil være fri fra denne eden som du har bedt oss avlegge:
Mennene sa til henne: Vi skal være uten skyld for denne eden du har latt oss sverge.
Og mennene sa til henne: Vi vil bare være ansvarlige for denne eden du har latt oss avlegge,
But the men sayde vnto her: As for this ooth that thou hast taken of vs, we wyll be discharged of it
And the men said vnto her, We will be blamelesse of this thine othe, which thou hast made vs sweare.
And the men sayde vnto her: We wyl be blamelesse of this thy oth which thou hast made vs sweare:
And the men said unto her, We [will be] blameless of this thine oath which thou hast made us swear.
The men said to her, We will be guiltless of this your oath which you have made us to swear.
And the men say unto her, `We are acquitted of this thine oath which thou hast caused us to swear:
And the men said unto her, We will be guiltless of this thine oath which thou hast made us to swear.
And the men said unto her, We will be guiltless of this thine oath which thou hast made us to swear.
And the men said to her, We will only be responsible for this oath which you have made us take,
The men said to her, "We will be guiltless of this your oath which you have made us to swear.
The men said to her,“We are not bound by this oath you made us swear unless the following conditions are met:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du lot oss fire ned gjennom. Du skal samle hos deg i huset din far og din mor, dine brødre og hele din fars hus.
19Hver og en som går ut gjennom dørene i huset ditt og ut på gaten, får blodet på sitt eget hode; vi er uten skyld. Men enhver som er hos deg i huset, får blodet på vårt hode hvis noen legger hånd på ham.
20Men dersom du røper dette vårt ærend, blir vi fritatt for eden du har latt oss sverge.»
21Hun svarte: «Som dere sier, slik skal det være.» Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
22De gikk og kom opp i fjellene, og de ble der i tre dager til forfølgerne var vendt tilbake. Forfølgerne søkte etter dem langs hele veien, men fant dem ikke.
12«Sverg nå for meg ved Herren at siden jeg har vist godhet mot dere, skal også dere vise godhet mot min fars hus og gi meg et sikkert tegn,
13og la min far og mor, brødrene mine og søstrene mine og alle som hører dem til, få leve, og berg livene våre fra døden.»
14Mennene sa til henne: «Vårt liv skal svare for deres, til døden, så sant dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»
15Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og i muren bodde hun.
16Hun sa til dem: «Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne støter på dere. Gjem dere der i tre dager, til forfølgerne er vendt tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.»
19Da sa alle lederne til hele menigheten: Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Derfor kan vi ikke røre dem.
20Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så ikke vrede kommer over oss på grunn av eden vi har sverget dem.
28De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg,
29at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi ikke har rørt deg, men bare gjort godt mot deg og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.»
4Men kvinnen hadde tatt de to mennene og skjult dem. Hun sa: «Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.
5Og da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen.»
6Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt ut der på taket.
7Mennene forfulgte dem på veien mot Jordan, til vadestedene, og porten ble stengt så snart forfølgerne hadde gått ut etter dem.
8Før de la seg, gikk hun opp til dem på taket
9og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Redselen for dere har falt over oss, og alle som bor i landet har mistet motet på grunn av dere.
41«Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, skal du være fri fra eden min.»
12De sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg og overgi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg for meg at dere selv ikke vil slå meg i hjel.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige; vi har ikke vært spioner.
12De sa: «Vi vil gi tilbake og ikke kreve noe av dem; vi skal gjøre som du sier.» Jeg kalte prestene og tok dem i ed på at de skulle gjøre dette.
8Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra denne eden; bare du ikke fører sønnen min dit.»
7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»
8Pengene vi fant i munningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
11Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige. Dine tjenere har aldri vært spioner.
12Men han sa til dem: Nei! Dere er kommet for å se landets ubeskyttede steder.
22Til de to mennene som hadde speidet ut landet, sa Josva: Gå inn i huset til den prostituerte kvinnen og før ut derfra kvinnen og alle som hører henne til, slik dere har sverget henne.
10De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Slik som du har sagt, skal vi gjøre.
10De sa til henne: Vi vil følge deg tilbake til ditt folk.
57Da sa de: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? For vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til koner.
37«Min herre tok meg i ed og sa: ‘Du skal ikke ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.’»
22Og når fedrene eller brødrene deres kommer og klager til oss, skal vi si til dem: Vis dem velvilje! For vi skaffet dem ikke koner i krig, og dere gav dem heller ikke til dem; derfor blir dere ikke skyldige nå.
10Løftet til en enke eller en fraskilt kvinne: Alt hun har pålagt seg, skal stå ved lag for henne.
10Han svarte: «Det skal være som dere sier: Den det blir funnet hos, skal være min slave; men dere andre skal være uten skyld.»
15Bare på dette vil vi gå med på det: at dere blir som oss, at hver eneste mann hos dere blir omskåret.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg være skyldig for min far alle dager.
5De sa til Jeremia: Må Herren være et sant og trofast vitne mot oss dersom vi ikke gjør alt det som Herren din Gud sender deg til oss med; det vil vi gjøre.
9Hvis de sier til oss: «Stå stille til vi kommer bort til dere», da blir vi stående hvor vi er og går ikke opp til dem.
6De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til Israels menn: Vi er kommet fra et fjernt land. Slutt nå pakt med oss!
20Han sa til henne: Stå ved teltdøren. Og hvis det kommer noen og spør deg: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
17Men hvis dere ikke vil høre på oss og la dere omskjære, tar vi datteren vår og drar.»
11Våre eldste og alle som bor i vårt land sa til oss: Ta med dere proviant til reisen, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Nå, slutt pakt med oss!
1Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.