Dommernes bok 4:20
Han sa til henne: Stå ved teltdøren. Og hvis det kommer noen og spør deg: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
Han sa til henne: Stå ved teltdøren. Og hvis det kommer noen og spør deg: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
Han sa også til henne: Stå i teltdøren, og dersom det kommer noen og spør deg og sier: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
Så sa han til henne: Stå i teltdøren. Om det kommer noen og spør deg: «Er det en mann her?», skal du svare: «Nei.»
Og han sa til henne: Stå i teltdøren, og om noen kommer og spør deg: Er det noen her? Så skal du si: Nei.
‘Stå i teltdøren,’ sa han til henne. ‘Hvis noen kommer og spør deg om det er noen der, skal du svare: Nei.’
Og han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg, og sier: Er det en mann her? så si nei.
Igjen sa han til henne: "Stå i døren til teltet; og når noen mann kommer og spør deg om det er noen mann her, så skal du si: Nei."
Han sa videre: «Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør om det finnes noen her, si: ‘Nei.’»
Han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og når noen kommer og spør om det er noen her, så si nei.
Så sa han til henne: Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her? skal du svare: Nei.
Han sa videre: 'Stå ved teltdøren, og skulle noen komme og spørre: «Er det noen her?» da skal du svare: «Nei.»'
Så sa han til henne: Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her? skal du svare: Nei.
Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet. Hvis noen kommer og spør deg om det er noen her, så si nei.»
He said to her, "Stand at the entrance to the tent. If anyone comes and asks you, 'Is there a man here?' say, 'No.'"
Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: ‘Er det noen her?’ så si nei.»
Og han sagde til hende: Staa i Paulunets Dør, og skeer det, at der kommer Nogen og spørger dig og siger: Er her Nogen? da skal du sige: (Her er) Ingen.
Again he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and inquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
Han sa igjen til henne: Stå ved teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg om det er en mann her, skal du svare: Nei.
Then he said to her, Stand in the door of the tent, and if anyone comes and asks you, Is there a man here? you shall say, No.
Again he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and enquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
Han sa videre til henne: «Stå i inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: 'Er det noen her?' så si nei.»
Så sa han til henne: "Stå ved teltåpningen, og hvis noen kommer og spør om det er en mann her, skal du si nei."
Så sa han til henne: Stå i døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her?, skal du svare: Nei.
Og han sa til henne: Stå ved døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her, svar nei.
And he sayde vnto her: Stode in the tente dore, & yf one come & axe, is there eny man here? saye Noman.
Againe he sayde vnto her, Stande in the doore of the tent, and when any man doth come and enquire of thee, saying, Is any man there? thou shalt say, Nay.
And agayne he sayd vnto her: Stande in the doore of the tent, and whan any man doth come and enquere of thee, whether ther be any man here, thou shalt say, naye.
Again he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and enquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
He said to her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man does come and inquire of you, and say, Is there any man here? that you shall say, No.
And he saith unto her, `Stand at the opening of the tent, and it hath been, if any doth come in, and hath asked thee, and said, Is there a man here? that thou hast said, There is not.'
And he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and inquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
And he said unto her, Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man doth come and inquire of thee, and say, Is there any man here? that thou shalt say, No.
And he said to her, Take your place at the door of the tent, and if anyone comes and says to you, Is there any man here, say, No.
He said to her, "Stand in the door of the tent, and it shall be, when any man comes and inquires of you, and says, 'Is there any man here?' that you shall say, 'No.'"
He said to her,“Stand watch at the entrance to the tent. If anyone comes along and asks you,‘Is there a man here?’ say,‘No.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Heber kenittens kone, for det var fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og huset til Heber kenitten.
18Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: Sving inn, min herre, sving inn til meg! Vær ikke redd. Han svingte inn til henne i teltet, og hun dekket ham til med et teppe.
19Han sa til henne: La meg få litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet skinnsekken med melk, gav ham å drikke og dekket ham til igjen.
21Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg, tok hammeren i hånden, listet seg bort til ham og slo pluggen inn i tinningen hans så den gikk ned i bakken. Han var i dyp søvn og utmattet, og han døde.
22Da kom Barak i hælene på Sisera. Jael gikk ut for å møte ham og sa: Kom, så skal jeg vise deg mannen du leter etter. Han gikk inn til henne, og der lå Sisera død, med teltpluggen i tinningen.
23Slik ydmyket Gud den dagen Jabin, kongen i Kanaan, for israelittene.
24Velsignet framfor kvinner være Jael, kenitten Hebers kone; velsignet være hun framfor kvinner i teltene.
25Vann ba han om, melk gav hun; i en bolle for stormenn rakte hun fram rømme.
26Hun rakte ut hånden mot teltpluggen, sin høyre hånd mot arbeidernes hammer. Hun slo Sisera, knuste hans hode; hun slo – og gjennomboret hans tinning.
27Mellom hennes føtter sank han, han falt, han lå; mellom hennes føtter sank han, han falt. Der han sank, der falt han død.
28Gjennom vinduet så og klaget Siseras mor, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor lar hjulene på vognene hans vente på seg?
4Når han legger seg, skal du merke deg stedet der han legger seg. Gå dit, løft på kledet ved føttene hans og legg deg der; så vil han si deg hva du skal gjøre.
15«Kall henne,» sa han. Han kalte henne, og hun ble stående i døråpningen.
5Hun satt under Deboras palme mellom Rama og Betel i Efraims fjell-land, og israelittene kom opp til henne for å få dom.
6Hun sendte bud og kalte til seg Barak, sønn av Abinoam, fra Kedesj i Naftali. Hun sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå til Taborfjellet! Ta med deg ti tusen mann av Naftali og Sebulon.
7Jeg vil lokke Sisera, Jabins hærfører, med vognene hans og hele styrken hans til Kisjonsbekken, og jeg vil gi ham i din hånd.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nær hit, så vil jeg tale til deg.
17Han kom nærmere til henne, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Jeg er det. Hun sa til ham: Hør din tjenestekvinnes ord! Han svarte: Jeg hører.
10La oss mure et lite takkammer og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham. Når han kommer til oss, kan han ta inn der.»
14Mennene sa til henne: «Vårt liv skal svare for deres, til døden, så sant dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»
15Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og i muren bodde hun.
16Hun sa til dem: «Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne støter på dere. Gjem dere der i tre dager, til forfølgerne er vendt tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.»
17Mennene sa til henne: «Vi skal være uten skyld i den eden du har latt oss sverge,
43«Se, jeg står ved vannkilden. Den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘La meg få drikke litt vann av krukken din,’»
9Da sa hun: Ja, jeg går med deg. Men den veien du går, vil ikke føre deg ære, for Herren vil overgi Sisera i en kvinnes hånd. Så brøt Debora opp og dro med Barak til Kedesj.
26Ved morgengry kom kvinnen og falt ned ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
27Om morgenen sto hennes herre opp, åpnet husets dører og gikk ut for å dra videre. Da – se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangen til huset, med hendene på terskelen.
28Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.
23Han sa: «Hvorfor vil du til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat.» Hun svarte: «Det går bra.»
14Debora sa til Barak: Reis deg! For dette er dagen da Herren har gitt Sisera i din hånd. Se, Herren går foran deg! Da gikk Barak ned fra Taborfjellet, og de ti tusen mennene fulgte etter ham.
8Før de la seg, gikk hun opp til dem på taket
21Han spurte mennene på stedet: Hvor er den kultprostituerte som var i Enajim ved veien? De svarte: Det har ikke vært noen kultprostituert her.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen. Så sto hun opp før noen kunne kjenne igjen sin neste, og han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
31Han sa: «Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset i stand og også plass for kamelene.»
6I Sjamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete omveier.
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så tilbake til brønnen for å hente mer, og hun øste opp for alle kamelene hans.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg slik som det gikk ut av din munn, for Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
27For det skjedde på marken; den trolovede unge kvinnen ropte om hjelp, men det var ingen som kunne redde henne.
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»