Dommernes bok 4:21
Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg, tok hammeren i hånden, listet seg bort til ham og slo pluggen inn i tinningen hans så den gikk ned i bakken. Han var i dyp søvn og utmattet, og han døde.
Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg, tok hammeren i hånden, listet seg bort til ham og slo pluggen inn i tinningen hans så den gikk ned i bakken. Han var i dyp søvn og utmattet, og han døde.
Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og en hammer i hånden. Hun snek seg bort til ham og slo pluggen inn i tinningen hans, så den gikk ned i bakken; for han sov tungt, utmattet som han var. Så døde han.
Men Jael, Hebers kone, tok en teltplugg, tok hammeren i hånden, gikk stille bort til ham og slo pluggen inn i tinningen hans, så den gikk ned i jorden. Han sov tungt og var utmattet, og han døde.
Da tok Jæl, Hebers hustru, en teltplugg og tok en hammer i hånden og gikk stille bort til ham og slo pluggen gjennom tinningen hans og festet den i jorden. For han var falt i dyp søvn og var utmattet. Og han døde.
Men Jael, Hebers kone, tok en teltplugg og en hammer i hånden. Hun listet seg bort til ham mens han sov dypt av utmattelse, og drev pluggen gjennom tinningen på ham og ned i bakken, og han døde.
Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og en hammer i sin hånd, og hun gikk varsomt til ham og slo pluggen gjennom tinningene hans og festet den i bakken, for han var tungt øm og var i dyp søvn. Så døde han.
Da tok Jael, Heber's hustru, en pæl fra teltet og en hammer i hånden, og gikk stille hen til ham og slo pælen inn i tinningene hans, og festet den til jorden; for han var tungt søvnig og utmattet. Så døde han.
Jael, Hebers hustru, tok en teltplugg og en hammer i hånden. Hun gikk forsiktig bort til ham, slo pluggen gjennom tinningen hans så den festet seg i jorden. Han var tungt i søvn, utmattet, og han døde.
Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og en hammer i hånden; hun snek seg inn til ham og kjørte pluggen gjennom tinningen på ham, og den gikk igjennom til bakken. For han var i dyp søvn og tynnslitt, og han døde.
Jael, Hebers kone, tok da en teltplugg, grep en hammer og gikk stille mot ham, og hun slo pluggen gjennom tinningene hans og ned i bakken mens han sov tungt av utmattelse. Så døde han.
Da tok Jael, Heber sin hustru, en teltspiker og en hammer, og gikk stille bort til ham. Hun slo spikeren inn i tinningene hans og banket den fast i bakken, for han sov tungt og var utmattet. Og slik døde han.
Jael, Hebers kone, tok da en teltplugg, grep en hammer og gikk stille mot ham, og hun slo pluggen gjennom tinningene hans og ned i bakken mens han sov tungt av utmattelse. Så døde han.
Så tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og en hammer i hånden, gikk stille inn til ham og slo pluggen gjennom tinningen hans, så den gikk ned i bakken mens han sov tungt av utmattelse. Og han døde.
But Jael, the wife of Heber, picked up a tent peg and a hammer, and she went quietly to him while he lay fast asleep, exhausted. She drove the peg through his temple into the ground—and he died.
Men Jael, Hebers kone, tok en teltplugg og en hammer i hånden, og gikk stille inn til ham. Hun stakk pluggen gjennom tinningen hans og ned i bakken mens han sov tungt av utmattelse, og han døde.
Da tog Jael, Hebers Hustru, et Søm af Paulunets, og tog en Hammer i sin Haand, og gik ind til ham sagteligen, og slog Sømmet i hans Tinding, at det gik ned i Jorden; — thi han sov hart og var træt —og han døde.
Then Jael Heber's wife took a nail of the tent, and took an hammer in her hand, and went softly unto him, and smote the nail into his temples, and fastened it into the ground: for he was fast asleep and weary. So he died.
Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og en hammer i hånden, gikk stille inn til ham og slo pluggen gjennom tinningene hans og ned i bakken; han sov tungt av utmattelse, og han døde.
Then Jael, Heber's wife, took a tent peg and a hammer in her hand, went softly to him, and drove the peg into his temples, and it went down into the ground, for he was fast asleep and exhausted. So he died.
Then Jael Heber's wife took a nail of the tent, and took an hammer in her hand, and went softly unto him, and smote the nail into his temples, and fastened it into the ground: for he was fast asleep and weary. So he died.
Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg, grep en hammer i hånden, gikk varsomt bort til ham og slo pluggen inn i tinningen hans, så den gikk ned i bakken. Han var i dyp søvn av utmattelse, og han døde.
Men Jael, Hebers kone, tok en teltplugg og en hammer i hånden, snek seg inn til ham og hamret pluggen inn i tinningen hans, så den gikk ned i jorden mens han sov tungt av utmattelse. Dermed døde han.
Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og tok en hammer i hånden; hun gikk stille bort til ham og slo pluggen gjennom tinningen hans så den gikk ned i jorden, mens han sov i dyp søvn av utmattelse, og han døde.
Da tok Jael, Hebers kone, en teltpinne, i hånden en hammer, gikk stille inn til ham og drev pinnen gjennom tinningen hans ned i jorden, mens han sov tungt av tretthet; så han døde.
Then Iael the wife of Heber toke a nale of the tente, and an hammer in hir hande, & wente in preuely vnto him, & smote the nale in thorow the temples of his heade, so yt he sancke to ye earth. As for him, he was fallen on a slomber, and weery, and so he dyed.
Then Iael Hebers wife tooke a nayle of the tent, and tooke an hammer in her hande, and went softly vnto him, & smote the nayle into his temples, and fastened it into the grounde, (for he was fast a sleepe and weary) and so he dyed.
Then Iael Habers wyfe, toke a nayle of the tent, & an hammer in her hande, and went softly vnto him, and smote ye nayle into the temples of his head, and fastened it into the ground (for he slumbred sore, and was wery) and so he died.
Then Jael Heber's wife took a nail of the tent, and took an hammer in her hand, and went softly unto him, and smote the nail into his temples, and fastened it into the ground: for he was fast asleep and weary. So he died.
Then Jael Heber's wife took a tent-pin, and took a hammer in her hand, and went softly to him, and struck the pin into his temples, and it pierced through into the ground; for he was in a deep sleep; so he swooned and died.
And Jael wife of Heber taketh the pin of the tent, and taketh the hammer in her hand, and goeth unto him gently, and striketh the pin into his temples, and it fasteneth in the earth -- and he hath been fast asleep, and is weary -- and he dieth.
Then Jael Heber's wife took a tent-pin, and took a hammer in her hand, and went softly unto him, and smote the pin into his temples, and it pierced through into the ground; for he was in a deep sleep; so he swooned and died.
Then Jael Heber's wife took a tent-pin, and took a hammer in her hand, and went softly unto him, and smote the pin into his temples, and it pierced through into the ground; for he was in a deep sleep; so he swooned and died.
Then Jael, Heber's wife, took a tent-pin and a hammer and went up to him quietly, driving the pin into his head, and it went through his head into the earth, for he was in a deep sleep from weariness; and so he came to his end.
Then Jael Heber's wife took a tent peg, and took a hammer in her hand, and went softly to him, and struck the pin into his temples, and it pierced through into the ground; for he was in a deep sleep; so he swooned and died.
Then Jael wife of Heber took a tent peg in one hand and a hammer in the other. She crept up on him, drove the tent peg through his temple into the ground while he was asleep from exhaustion, and he died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Da kom Barak i hælene på Sisera. Jael gikk ut for å møte ham og sa: Kom, så skal jeg vise deg mannen du leter etter. Han gikk inn til henne, og der lå Sisera død, med teltpluggen i tinningen.
23Slik ydmyket Gud den dagen Jabin, kongen i Kanaan, for israelittene.
24Israels hånd la stadig hardere press på Jabin, kongen i Kanaan, til de hadde utryddet Jabin, kongen i Kanaan.
9Da sa hun: Ja, jeg går med deg. Men den veien du går, vil ikke føre deg ære, for Herren vil overgi Sisera i en kvinnes hånd. Så brøt Debora opp og dro med Barak til Kedesj.
10Barak kalte sammen Sebulon og Naftali i Kedesj. Ti tusen mann fulgte ham til fots, og Debora gikk opp sammen med ham.
11Heber kenitten hadde skilt seg fra kenittene, etterkommere av Hobab, Moses’ svigerfar, og han hadde slått opp teltet sitt ved terebinten i Saannajim, som er ved Kedesj.
12De meldte til Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde gått opp på Taborfjellet.
13Da kalte Sisera sammen alle vognene sine, ni hundre jernvogner, og alle folkene som var med ham, fra Harosjet-Haggojim til Kisjonsbekken.
14Debora sa til Barak: Reis deg! For dette er dagen da Herren har gitt Sisera i din hånd. Se, Herren går foran deg! Da gikk Barak ned fra Taborfjellet, og de ti tusen mennene fulgte etter ham.
15Herren slo Sisera og alle vognene og hele leiren hans med panikk for sverdets egg foran Barak. Sisera steg ned fra vognen og flyktet til fots.
16Barak forfulgte vognene og hæren helt til Harosjet-Haggojim. Hele Siseras leir falt for sverdets egg; ikke én mann ble igjen.
17Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Heber kenittens kone, for det var fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og huset til Heber kenitten.
18Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: Sving inn, min herre, sving inn til meg! Vær ikke redd. Han svingte inn til henne i teltet, og hun dekket ham til med et teppe.
19Han sa til henne: La meg få litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet skinnsekken med melk, gav ham å drikke og dekket ham til igjen.
20Han sa til henne: Stå ved teltdøren. Og hvis det kommer noen og spør deg: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
24Velsignet framfor kvinner være Jael, kenitten Hebers kone; velsignet være hun framfor kvinner i teltene.
25Vann ba han om, melk gav hun; i en bolle for stormenn rakte hun fram rømme.
26Hun rakte ut hånden mot teltpluggen, sin høyre hånd mot arbeidernes hammer. Hun slo Sisera, knuste hans hode; hun slo – og gjennomboret hans tinning.
27Mellom hennes føtter sank han, han falt, han lå; mellom hennes føtter sank han, han falt. Der han sank, der falt han død.
28Gjennom vinduet så og klaget Siseras mor, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor lar hjulene på vognene hans vente på seg?
4På den tiden var Debora, en profetkvinne, Lappidots kone, dommer i Israel.
5Hun satt under Deboras palme mellom Rama og Betel i Efraims fjell-land, og israelittene kom opp til henne for å få dom.
6Hun sendte bud og kalte til seg Barak, sønn av Abinoam, fra Kedesj i Naftali. Hun sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå til Taborfjellet! Ta med deg ti tusen mann av Naftali og Sebulon.
7Jeg vil lokke Sisera, Jabins hærfører, med vognene hans og hele styrken hans til Kisjonsbekken, og jeg vil gi ham i din hånd.
30Sier de ikke: De finner vel og deler bytte – en kvinne, ja to til hver mann; bytte av fargede klær til Sisera, bytte av fargede, broderte klær, en farget, dobbelt brodert kappe til halsen på den som plundrer.
6I Sjamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete omveier.
53Da kastet en kvinne en øvre kvernstein ned på Abimeleks hode og knuste hodeskallen hans.
54Straks ropte han på våpenbæreren sin og sa: «Trekk sverdet ditt og drep meg, så de ikke skal si om meg: En kvinne drepte ham.» Så stakk den unge mannen ham, og han døde.
2Da ga Herren dem i hendene på Jabin, kongen i Kanaan, som regjerte i Hasor. Hærføreren hans var Sisera, og han bodde i Harosjet-Haggojim.
21Hvem var det som felte Abimelek, Jerubbesjets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein ned på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor rykket dere så nær muren? – da skal du si: Også din tjener Uria, hettitten, er død.
10Da sendte forsamlingen tolv tusen tapre menn og bød dem: Gå og slå innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn.
11Dette er det dere skal gjøre: Hver mann og hver kvinne som har hatt samleie med en mann, skal dere utrydde.
14Hun festet det med pluggen og sa til ham: «Filisterne er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen og dro opp vevspiken og renningen.
7De kom inn i huset mens han lå på sengen i soverommet. De slo ham og drepte ham og skar av ham hodet. Hodet tok de med seg, og de gikk hele natten veien gjennom Arabaen.
8Han fulgte etter Israelsmannen inn i teltet og gjennomboret dem begge, Israelsmannen og kvinnen, gjennom hennes underliv. Da stanset pesten blant israelittene.
17Han rev ned tårnet i Penuel og drepte mennene i byen.
12David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så det, ingen visste det og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren var falt over dem.
19Hun lot ham sovne i fanget sitt. Så ropte hun på en mann og lot ham barbere av de sju hårlokene på hodet hans. Hun begynte å ydmyke ham, og kraften hans vek fra ham.
10Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.
9Også Assur har sluttet seg til dem; de er blitt en støtte for Lots sønner. Sela.
21Ehud rakte ut venstre hånd, tok sverdet fra høyre lår og stakk det inn i magen hans.
16Og hun plaget ham med ordene sine dag etter dag og presset ham hardt, så han ble utmattet til døden.
25De ventet så lenge at det ble pinlig, men se, han åpnet ikke dørene til den øvre salen. De tok nøkkelen og åpnet, og se, deres herre lå død på gulvet.
12Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng en sang! Stå opp, Barak! Før bort dine fanger, Abinoams sønn!