Dommernes bok 9:53
Da kastet en kvinne en øvre kvernstein ned på Abimeleks hode og knuste hodeskallen hans.
Da kastet en kvinne en øvre kvernstein ned på Abimeleks hode og knuste hodeskallen hans.
Da kastet en kvinne en del av en kvernstein på Abimeleks hode og knuste skallen hans.
Da kastet en kvinne en del av en kvernstein ned på Abimeleks hode og knuste skallen hans.
Da kastet en kvinne et stykke av en kvernstein ned på Abimeleks hode og knuste hans hodeskalle.
En kvinne kastet en kvernstein på Abimeleks hode og knuste hodeskallen hans.
Men en kvinne kastet en møllestein på Abimeleks hode og knuste hodeskallen hans.
Og en kvinne kastet et stykke av en møllestein på Abimeleks hode og knuste hodet hans.
Men en kvinne kastet en kvernstein ned på Abimeleks hode og knuste skallen hans.
Men en kvinne kastet en møllestein ned på Abimeleks hode og knuste hjerneskallen hans.
En kvinne kastet en del av en møllestein på Abimeleks hode og knuste skallen hans.
En kvinne kastet da en del av en møllsteinskvist over Abimeleks hode, for å knuse ham.
En kvinne kastet en del av en møllestein på Abimeleks hode og knuste skallen hans.
Men en kvinne kastet en kvernstein ned på Abimeleks hode og knuste hodeskallen hans.
But a woman dropped a piece of a millstone on Abimelech's head, crushing his skull.
Men en kvinne kastet en møllestein på Abimeleks hode og knuste hodeskallen hans.
Men en Qvinde kastede et Stykke af en Møllesteen paa Abimelechs Hoved og knuste hans Hovedpande.
And a certain woman cast a piece of a millstone upon Abimelech's head, and all to brake his skull.
En kvinne kastet en møllestein på Abimeleks hode og knuste hodeskallen hans.
But a certain woman threw an upper millstone on Abimelech's head and crushed his skull.
And a certain woman cast a piece of a millstone upon Abimelech's head, and all to brake his skull.
Men en kvinne kastet en øvre kvernstein på Abimeleks hode og knuste hodeskallen.
Men en kvinne kastet en kvernstein på Abimeleks hode og knuste skallen hans.
Men en kvinne kastet en øvre kvernstein på Abimeleks hode og knuste hans hodeskalle.
Men en kvinne kastet en tung kvernstein ned på Abimeleks hode, så hodeskallen sprakk.
And a certain woman cast an upper millstone upon Abimelech's head, and brake his skull.
And a certain woman cast a piece of a millstone upon Abimelech's head, and all to brake his skull.
But a woman cast a pece of a mylstone vpon Abimelechs heade, and brake his brane panne.
But a certaine woman cast a piece of a milstone vpon Abimelechs head, and brake his braine pan.
And a certayne woman cast a peece of a mylstone vpon his head, & all to brake his brayne panne.
And a certain woman cast a piece of a millstone upon Abimelech's head, and all to brake his skull.
A certain woman cast an upper millstone on Abimelech's head, and broke his skull.
and a certain woman doth cast a piece of a rider on the head of Abimelech, and breaketh his skull,
And a certain woman cast an upper millstone upon Abimelech's head, and brake his skull.
And a certain woman cast an upper millstone upon Abimelech's head, and brake his skull.
But a certain woman sent a great stone, such as is used for crushing grain, on to the head of Abimelech, cracking the bone.
A certain woman cast an upper millstone on Abimelech's head, and broke his skull.
a woman threw an upper millstone down on his head and shattered his skull.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
54Straks ropte han på våpenbæreren sin og sa: «Trekk sverdet ditt og drep meg, så de ikke skal si om meg: En kvinne drepte ham.» Så stakk den unge mannen ham, og han døde.
55Da israelittene så at Abimelek var død, dro hver mann hjem til sitt.
56Slik lot Gud Abimeleks ondskap komme tilbake over ham, det han hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre.
57Og all den ondskapen som mennene i Sikem hadde gjort, lot Gud komme tilbake over deres eget hode. Slik kom Jotams, Jerubbaals sønns, forbannelse over dem.
21Hvem var det som felte Abimelek, Jerubbesjets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein ned på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor rykket dere så nær muren? – da skal du si: Også din tjener Uria, hettitten, er død.
42Neste dag gikk folket ut på marken, og det ble meldt til Abimelek.
43Da tok han folket, delte dem i tre avdelinger og la seg i bakhold på marken. Han så at folket kom ut av byen, reiste seg mot dem og slo dem.
44Abimelek og de avdelingene som var med ham, brøt fram og stilte seg ved inngangen til byporten. De to andre avdelingene brøt fram mot alle som var ute på marken og slo dem.
45Abimelek kjempet mot byen hele den dagen. Han inntok byen, drepte folket som var i den, rev byen ned og strødde salt over den.
46Da borgerne i Tårnet i Sikem hørte det, tok de veien inn i borgen i El-Berit-tempelet.
47Det ble meldt til Abimelek at alle borgerne i Tårnet i Sikem hadde samlet seg.
48Da dro Abimelek opp på Salmon-fjellet, han og alt folket som var med ham. Abimelek tok en øks i hånden, hogg av en grein fra et tre, løftet den og la den på skulderen. Han sa til folket som var med ham: «Det dere så jeg gjorde, skynd dere og gjør likedan!»
49Også hele folket hogg, hver mann, sin grein. De fulgte etter Abimelek, la grenene mot borgen, satte borgen i brann over dem, og alle mennene og kvinnene som var i Tårnet i Sikem, døde — omkring tusen.
50Deretter dro Abimelek til Tebes. Han slo leir ved Tebes og inntok byen.
51Midt i byen var det et sterkt tårn. Dit flyktet alle menn og kvinner, alle byens borgere. De stengte etter seg og gikk opp på taket av tårnet.
52Abimelek kom til tårnet, førte krig mot det og gikk helt fram til tårnporten for å sette ild på den.
18så har dere likevel i dag reist dere mot min fars hus, drept sønnene hans, sytti menn, på én stein, og dere har gjort Abimelek, sønn av hans trellkvinne, til konge over borgerne i Sikem, fordi han er deres bror.
19Hvis dere altså i sannhet og redelighet har handlet mot Jerubbaal og hans hus i dag, så gled dere over Abimelek, og måtte også han glede seg over dere.
20Men hvis ikke, la ild gå ut fra Abimelek og fortære borgerne i Sikem og Millos hus, og la ild gå ut fra borgerne i Sikem og fra Millos hus og fortære Abimelek.
39Så gikk Gaal ut i spissen for borgerne i Sikem og kjempet mot Abimelek.
40Abimelek satte etter ham, og han flyktet for ham. Mange falt drepte helt til inngangen til porten.
22Abimelek hersket over Israel i tre år.
23Da sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og borgerne i Sikem, og borgerne i Sikem svek Abimelek.
24Dette for at volden mot de sytti sønnene til Jerubbaal skulle komme for dagen, og deres blod komme over Abimelek, broren deres, som drepte dem, og over borgerne i Sikem, som styrket hendene hans så han kunne drepe sine brødre.
25Borgerne i Sikem la menn i bakhold på fjellhøydene. De plyndret alle som kom forbi dem på veien, og det ble meldt til Abimelek.
4De ga ham sytti sølvstykker fra Baal-Berits hus. For dem hyret Abimelek verdiløse og hensynsløse menn, og de fulgte ham.
5Han gikk til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubbaals sønner, sytti menn, på én stein. Men Jotam, Jerubbaals yngste sønn, ble tilbake, for han hadde skjult seg.
6Alle borgerne i Sikem og hele Millo samlet seg, gikk av sted og gjorde Abimelek til konge ved terebinten med steinstøtten i Sikem.
10Abimelek sa: «Hva er det du har gjort mot oss? Det var like før en av folket hadde ligget med din kone, og da ville du ha brakt skyld over oss.»
11Så gav Abimelek hele folket denne ordren: «Den som rører denne mannen eller hans kone, skal straffes med døden.»
26Hun rakte ut hånden mot teltpluggen, sin høyre hånd mot arbeidernes hammer. Hun slo Sisera, knuste hans hode; hun slo – og gjennomboret hans tinning.
27De gikk ut på marken, høstet inn fra vingårdene, tråkket druene og holdt fest. Så gikk de inn i huset til sin gud, spiste og drakk og forbannet Abimelek.
31Også medhustruen hans i Sikem fødte ham en sønn, og han ga ham navnet Abimelek.
1Abimelek, Jerubbaals sønn, dro til Sikem, til morens brødre, og talte til dem og til hele slekten i morfars hus.
3Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: «Se, du er døden nær på grunn av kvinnen du har tatt; for hun er en gift kvinne.»
4Abimelek hadde ikke kommet nær henne, og han sa: «Herre, vil du virkelig drepe et uskyldig folk?»
33«Når solen går opp om morgenen, stå tidlig opp og fall over byen. Og se, når han med folket som er med ham går ut mot deg, skal du gjøre med ham slik din hånd finner det.»
9Så kalte Abimelek på Abraham og sa til ham: «Hva er det du har gjort mot oss? Hva har jeg syndet mot deg siden du har brakt en stor skyld over meg og mitt rike? Slike gjerninger som ikke burde gjøres, har du gjort mot meg.»
18For Herren hadde stengt hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
29«Om bare dette folket var i min hånd! Da skulle jeg avsette Abimelek.» Og han sa til Abimelek: «Gjør hæren din større, og rykk ut!»
33Han sa: Kast henne ned! De kastet henne ned, og blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og han tråkket henne ned.
6«Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i klammeri ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7Se, hele slekten har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens liv, han som han drepte, og så utrydder vi også arvingen.’ Slik vil de slokke den siste gløden jeg har igjen, så min mann ikke får navn eller etterkommere på jorden.»
21Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg, tok hammeren i hånden, listet seg bort til ham og slo pluggen inn i tinningen hans så den gikk ned i bakken. Han var i dyp søvn og utmattet, og han døde.
23eller uten å se det lar en stein som kan ta liv, falle på ham, så han dør, og han ikke var hans fiende og ikke søkte å gjøre ham noe ondt,
10De avdekket hennes nakenhet; hennes sønner og døtre tok de, og henne drepte de med sverd. Hun ble et navn til skrekk blant kvinnene, og straffedommer ble fullbyrdet over henne.