Dommernes bok 9:33
«Når solen går opp om morgenen, stå tidlig opp og fall over byen. Og se, når han med folket som er med ham går ut mot deg, skal du gjøre med ham slik din hånd finner det.»
«Når solen går opp om morgenen, stå tidlig opp og fall over byen. Og se, når han med folket som er med ham går ut mot deg, skal du gjøre med ham slik din hånd finner det.»
Når solen står opp om morgenen, skal du stå tidlig opp og gå mot byen. Og se, når han og folket som er med ham kommer ut mot deg, kan du gjøre med dem slik det byr seg anledning til.
Om morgenen, når solen går opp, skal du stå tidlig opp og bryte fram mot byen. Når han og folket som er med ham, kommer ut mot deg, så gjør med ham slik som anledningen byr seg.»
Og om morgenen, så snart solen er opp, skal du reise deg tidlig og falle over byen. Og se, når han og folket som er med ham, drar ut mot deg, da kan du gjøre med dem som du finner for godt.
Når solen står opp om morgenen, angrip byen. Når Gaal og hans folk kommer ut mot deg, skal du gjøre med dem som situasjonen krever.'
Det skal skje at når solen går opp om morgenen, da skal du stå tidlig opp og angripe byen. Og se, når han og folket som er med ham kommer ut mot deg, kan du gjøre med dem som det faller deg inn.»
Og det skal skje, at om morgenen, så snart solen er steget opp, skal du stå opp tidlig og angripe byen; og se, når han og folket som følger ham kommer ut mot deg, kan du gjøre med dem hva du finner anledning til.
Ved morgengry, når solen står opp, overfall byen. Når folkene hans kommer ut mot deg, gjør da med dem hva din hånd finner for godt.»
Og om morgenen når solen står opp, angrip byen. Og når Gaal og folket som er med ham kommer ut mot deg, gjør med dem som du finner passende.'
Når morgenen kommer og solen står opp, skal du stå tidlig opp og angriper byen. Når han og de som er med ham kommer ut mot deg, kan du gjøre med dem som du finner det for godt.
Når morgenen kommer og solen står opp, reiser du tidlig og omringer byen; og når han og hans menn kommer ut for å møte deg, så gjør med dem etter den anledning dere får.»
Når morgenen kommer og solen står opp, skal du stå tidlig opp og angriper byen. Når han og de som er med ham kommer ut mot deg, kan du gjøre med dem som du finner det for godt.
Og det skal skje om morgenen, så snart solen står opp, skal du stå tidlig opp og gå til angrep på byen. Når han og folket som er med ham kommer mot deg, skal du gjøre mot ham det som situasjonen krever.
In the morning, as the sun rises, advance against the city. When Gaal and his men come out against you, do whatever is needed to deal with them.
Om morgenen, ved soloppgang, skal du tidlig gå til angrep på byen. Når han og hans folk kommer ut mot deg, gjør med ham som du finner for godt.»
Og det skal skee, om Morgenen, naar Solen gaaer op, da staa aarle op og overfald Staden; og see, naar han og det Folk, som er hos ham, drage ud til dig, da maa du gjøre ved ham, saasom din Haand finder.
And it shall be, that in the morning, as soon as the sun is up, thou shalt rise early, and set upon the city: and, behold, when he and the people that is with him come out against thee, then mayest thou do to them as thou shalt find occasion.
I morgen, når solen stiger, skal du stå tidlig opp og storme byen; og når han og folket som er med ham kommer ut mot deg, kan du gjøre med dem som du finner anledning til.
And it shall be that in the morning, as soon as the sun is up, you shall rise early and set upon the city; and behold, when he and the people that are with him come out against you, you may do to them as you find opportunity.
And it shall be, that in the morning, as soon as the sun is up, thou shalt rise early, and set upon the city: and, behold, when he and the people that is with him come out against thee, then mayest thou do to them as thou shalt find occasion.
og det skal skje, at om morgenen, når solen står opp, skal du reise deg tidlig og storme byen, og se, når han og folket som er med ham kommer ut mot deg, kan du gjøre med dem som anledning byr.»
Om morgenen, når solen står opp, skal du stå tidlig opp og angripe byen. Når han og folket som er med ham, går ut mot deg, gjør med dem som du finner godt.»
Og når morgenen kommer, så snart solen stiger opp, stå tidlig opp og angrip byen; og når han og de folk som er med ham kommer ut mot dere, gjør med dem som du finner passende.'
Og om morgenen, når solen går opp, stå opp tidlig og ta byen med storm; og når han og hans folk kommer ut mot deg, gjør med dem som du finner det for godt.
and tomorow whan the Sonne aryseth, get the vp soone, and fall vpon the cite: and yf he and the people that is with him come out vnto the, the deale with him, as thyne hande fyndeth.
And rise early in the morning as soone as the sunne is vp, and assault the citie: and when he and the people that is with him, shall come out against thee, doe to him what thou canst.
And rise early in the morning assone as the sunne is vp, and fall vpon the citie: And if he & the people that is with hym come out against thee, do to hym what thine handes shalbe able.
And it shall be, [that] in the morning, as soon as the sun is up, thou shalt rise early, and set upon the city: and, behold, [when] he and the people that [is] with him come out against thee, then mayest thou do to them as thou shalt find occasion.
and it shall be, that in the morning, as soon as the sun is up, you shall rise early, and rush on the city; and, behold, when he and the people who are with him come out against you, then may you do to them as you shall find occasion.
and it hath been, in the morning, about the rising of the sun, thou dost rise early, and hast pushed against the city; and lo, he and the people who `are' with him are going out unto thee -- and thou hast done to him as thy hand doth find.'
and it shall be, that in the morning, as soon as the sun is up, thou shalt rise early, and rush upon the city; and, behold, when he and the people that are with him come out against thee, then mayest thou do to them as thou shalt find occasion.
and it shall be, that in the morning, as soon as the sun is up, thou shalt rise early, and rush upon the city; and, behold, when he and the people that are with him come out against thee, then mayest thou do to them [ as thou shalt find occasion.
And in the morning, when the sun is up, get up early and make a rush on the town; and when he and his people come out against you, do to them whatever you have a chance to do.
and it shall be, that in the morning, as soon as the sun is up, you shall rise early, and rush on the city; and behold, when he and the people who are with him come out against you, then may you do to them as you shall find occasion."
In the morning at sunrise quickly attack the city. When he and his men come out to fight you, do what you can to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Han sendte i hemmelighet bud til Abimelek og sa: «Se, Gaal, Ebed-sønnen, og hans brødre er kommet til Sikem, og nå egger de byen mot deg.»
32«Gjør nå dette: Stå opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.»
34Abimelek og alt folket som var med ham, brøt opp om natten og la seg i bakhold mot Sikem i fire avdelinger.
35Gaal, Ebed-sønnen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til byporten. Da kom Abimelek og folket som var med ham, fram fra bakholdet.
38Da sa Sebul til ham: «Hvor er nå din store munn som sa: ‘Hvem er Abimelek, siden vi skal tjene ham?’ Er det ikke dette folket som du foraktet? Gå nå ut og kjemp mot ham!»
39Så gikk Gaal ut i spissen for borgerne i Sikem og kjempet mot Abimelek.
40Abimelek satte etter ham, og han flyktet for ham. Mange falt drepte helt til inngangen til porten.
41Abimelek ble i Aruma. Sebul drev Gaal og hans brødre bort, så de ikke kunne bo i Sikem.
42Neste dag gikk folket ut på marken, og det ble meldt til Abimelek.
43Da tok han folket, delte dem i tre avdelinger og la seg i bakhold på marken. Han så at folket kom ut av byen, reiste seg mot dem og slo dem.
44Abimelek og de avdelingene som var med ham, brøt fram og stilte seg ved inngangen til byporten. De to andre avdelingene brøt fram mot alle som var ute på marken og slo dem.
45Abimelek kjempet mot byen hele den dagen. Han inntok byen, drepte folket som var i den, rev byen ned og strødde salt over den.
46Da borgerne i Tårnet i Sikem hørte det, tok de veien inn i borgen i El-Berit-tempelet.
47Det ble meldt til Abimelek at alle borgerne i Tårnet i Sikem hadde samlet seg.
48Da dro Abimelek opp på Salmon-fjellet, han og alt folket som var med ham. Abimelek tok en øks i hånden, hogg av en grein fra et tre, løftet den og la den på skulderen. Han sa til folket som var med ham: «Det dere så jeg gjorde, skynd dere og gjør likedan!»
49Også hele folket hogg, hver mann, sin grein. De fulgte etter Abimelek, la grenene mot borgen, satte borgen i brann over dem, og alle mennene og kvinnene som var i Tårnet i Sikem, døde — omkring tusen.
50Deretter dro Abimelek til Tebes. Han slo leir ved Tebes og inntok byen.
51Midt i byen var det et sterkt tårn. Dit flyktet alle menn og kvinner, alle byens borgere. De stengte etter seg og gikk opp på taket av tårnet.
52Abimelek kom til tårnet, førte krig mot det og gikk helt fram til tårnporten for å sette ild på den.
23Da sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og borgerne i Sikem, og borgerne i Sikem svek Abimelek.
24Dette for at volden mot de sytti sønnene til Jerubbaal skulle komme for dagen, og deres blod komme over Abimelek, broren deres, som drepte dem, og over borgerne i Sikem, som styrket hendene hans så han kunne drepe sine brødre.
25Borgerne i Sikem la menn i bakhold på fjellhøydene. De plyndret alle som kom forbi dem på veien, og det ble meldt til Abimelek.
26Gaal, Ebed-sønnen, kom med sine brødre og gikk inn i Sikem. Borgerne i Sikem satte sin lit til ham.
27De gikk ut på marken, høstet inn fra vingårdene, tråkket druene og holdt fest. Så gikk de inn i huset til sin gud, spiste og drakk og forbannet Abimelek.
18så har dere likevel i dag reist dere mot min fars hus, drept sønnene hans, sytti menn, på én stein, og dere har gjort Abimelek, sønn av hans trellkvinne, til konge over borgerne i Sikem, fordi han er deres bror.
19Hvis dere altså i sannhet og redelighet har handlet mot Jerubbaal og hans hus i dag, så gled dere over Abimelek, og måtte også han glede seg over dere.
20Men hvis ikke, la ild gå ut fra Abimelek og fortære borgerne i Sikem og Millos hus, og la ild gå ut fra borgerne i Sikem og fra Millos hus og fortære Abimelek.
10«Stå derfor tidlig opp i morgen, du og dine herrers tjenere som fulgte deg. Stå tidlig opp om morgenen, så snart det blir lyst, og dra av sted.»
11Så sto David tidlig opp, han og mennene hans, for å dra av sted om morgenen og vende tilbake til Filisterlandet. Men filisterne dro opp til Jisre’el.
29«Om bare dette folket var i min hånd! Da skulle jeg avsette Abimelek.» Og han sa til Abimelek: «Gjør hæren din større, og rykk ut!»
1Abimelek, Jerubbaals sønn, dro til Sikem, til morens brødre, og talte til dem og til hele slekten i morfars hus.
2«Snakk nå i ørene på alle borgerne i Sikem: Hva er best for dere, at sytti menn, alle Jerubbaals sønner, hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Og husk at jeg er av deres bein og kjøtt.»
6Alle borgerne i Sikem og hele Millo samlet seg, gikk av sted og gjorde Abimelek til konge ved terebinten med steinstøtten i Sikem.
7Da det ble meldt til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han hevet røsten, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere borgere i Sikem, så skal Gud høre på dere.»
7Så skal dere reise dere fra bakholdet og innta byen. Herren deres Gud vil gi den i deres hånd.
19Neste morgen brøt israelittene opp og slo leir ved Gibea.
56Slik lot Gud Abimeleks ondskap komme tilbake over ham, det han hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre.
12Da kommer vi over ham på et av de stedene der han finnes, og vi faller over ham som duggen faller på bakken. Det skal ikke bli igjen hos ham eller hos noen av mennene som er med ham, en eneste.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
16Så nå: Hvis dere har handlet i sannhet og redelighet ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort godt mot Jerubbaal og hans hus, og hvis dere har gjort mot ham som hans gjerninger fortjente,
8Tidlig neste morgen sto Abimelek opp, kalte til seg alle sine tjenere og fortalte dem alt dette. Da ble mennene svært redde.
4Gjør dere klare til krig mot henne! Reis dere, la oss gå opp ved middagstid! Ve oss, for dagen heller, kveldsskyggene blir lange.
21Da sa Sebah og Salmunna: Reis deg du og fall over oss! For som mannen er, slik er styrken hans. Da sto Gideon fram og drepte Sebah og Salmunna, og han tok halvmånene som var på halsene til kamelene deres.
37Bakholdet skyndte seg og brøt inn i Gibea. Bakholdet rykket fram og slo hele byen med sverdets egg.
54Straks ropte han på våpenbæreren sin og sa: «Trekk sverdet ditt og drep meg, så de ikke skal si om meg: En kvinne drepte ham.» Så stakk den unge mannen ham, og han døde.
9Også Assur har sluttet seg til dem; de er blitt en støtte for Lots sønner. Sela.