Jeremia 6:4
Gjør dere klare til krig mot henne! Reis dere, la oss gå opp ved middagstid! Ve oss, for dagen heller, kveldsskyggene blir lange.
Gjør dere klare til krig mot henne! Reis dere, la oss gå opp ved middagstid! Ve oss, for dagen heller, kveldsskyggene blir lange.
Gjør dere klare til krig mot henne! Stå opp, la oss dra opp ved middagstid. Ve oss! For dagen svinner, kveldens skygger strekker seg.
Gjør dere klare til krig mot henne! Stå opp, la oss dra opp ved middagstid! Ve oss, for dagen har vendt; kveldsskyggene blir lange.
Gjør dere klar til krig mot henne! Stå opp, la oss angripe ved middagstid! Ve oss, for dagen heller, og kveldens skygger strekker seg ut.
Gjør dere klare til krig mot henne! Reis dere, la oss gå opp ved middagstid. Ve oss, for dagen svinner, og lange skygger faller.
Gjør dere klare til krig mot henne; reis dere, la oss gå opp ved middagstid. Ve oss, for dagen svinner hen, skyggene fra kvelden strekker seg ut.
Forbered krig mot henne; reis dere, og la oss dra opp ved lunsjtider. Ve oss! for dagen nærmer seg slutten, og skyggene blir lange.
Hellige krig mot henne, reis opp og la oss dra opp ved middagstid. Ve oss! Dagen snur, skygger fra kvelden strekker seg ut.
«Gjør dere klare til kamp mot henne, kom og la oss gå opp ved høytlys dag. Ve oss, for dagen svinner, skyggene strekker seg ut mot kveld.
Gjør dere klare til krig mot henne. Stå opp, la oss dra opp ved middagstid. Ve oss! For dagen går, og kveldsens skygger strekker seg ut.
Forbered dere på krig mot henne; stå opp, og la oss dra av sted ved middagstid. Ve oss, for dagen ebber ut, og kveldsskyggene blir lange.
Gjør dere klare til krig mot henne. Stå opp, la oss dra opp ved middagstid. Ve oss! For dagen går, og kveldsens skygger strekker seg ut.
Gjør dere klare til kamp mot henne! Stå opp, la oss angripe ved middagstid! Ve oss, dagen helner, skumringens skygger forlenges.
Prepare for war against her! Arise, let us attack at noon! Woe to us, for the day is waning and the shadows of evening are lengthening.
«Gjør dere klar til kamp mot henne! Reis dere, la oss angripe ved høylys dag! Å, ve oss, for dagen hælder og skyggen av kvelden strekkes ut.»
Helliger en Krig imod hende, staaer op og lader os drage op om Middagen; vee os! thi Dagen vender sig, thi Aftenskygger udstrække sig.
Prepare ye war against her; arise, and let us go up at noon. Woe unto us! for the day goeth away, for the shadows of the evening are stretched out.
Forbered dere til krig mot henne; reis dere, og la oss gå opp ved middagstid. Ve oss! for dagen er på hell, skyggene av kvelden strekker seg ut.
Prepare war against her; arise, and let us go up at noon. Woe to us, for the day goes away, for the shadows of the evening are stretched out.
Prepare ye war against her; arise, and let us go up at noon. Woe unto us! for the day goeth away, for the shadows of the evening are stretched out.
Forbered krig mot henne; stå opp, la oss dra opp ved middagstid. Ve oss! For dagen svinner, og skyggen av kvelden strekker seg ut.
Gjør dere klare til kamp mot henne, reis dere, og la oss dra opp ved middagstid. Ve oss, for dagen synker, skygger strekker seg ut mot kvelden.
Gjør dere klare til krig mot henne; reis dere, la oss gå opp om dagen. Ve oss! for dagen går mot slutten, skyggene fra kvelden strekker seg ut.
Gjør dere klare til krig mot henne; kom, la oss gå opp når solen står høyt. Ve oss! for dagen er snudd og skygger av kvelden strekker seg ut.
Make batell agaynst her (shal they saye:) Arise, let vs go vp, while it is yet daye. Alas, the daye goeth awaye, & the night shadowes fall downe:
Prepare warre against her: arise, and let vs goe vp toward the South: wo vnto vs: for the day declineth, and the shadowes of the euening are stretched out.
Make battayle against her shall they say aryse, let vs go vp whyle it is yet day: Alas the day goeth away, and the night shadowes fall downe.
Prepare ye war against her; arise, and let us go up at noon. Woe unto us! for the day goeth away, for the shadows of the evening are stretched out.
Prepare you war against her; arise, and let us go up at noon. Woe to us! for the day declines, for the shadows of the evening are stretched out.
Sanctify ye against her the battle, Rise, and we go up at noon. Wo to us, for turned hath the day, For stretched out are the shades of evening,
Prepare ye war against her; arise, and let us go up at noon. Woe unto us! for the day declineth, for the shadows of the evening are stretched out.
Prepare ye war against her; arise, and let us go up at noon. Woe unto us! for the day declineth, for the shadows of the evening are stretched out.
Make war ready against her; up! let us go up when the sun is high. Sorrow is ours! for the day is turned and the shades of evening are stretched out.
"Prepare war against her; arise, and let us go up at noon. Woe to us! For the day declines, for the shadows of the evening are stretched out.
They will say,‘Prepare to do battle against it! Come on! Let’s attack it at noon!’ But later they will say,‘Woe to us! For the day is almost over and the shadows of evening are getting long.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Reis dere, la oss gå opp om natten og ødelegge borgene hennes.
6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Hugg trær og kast opp en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal straffes; hele byen er full av undertrykkelse i sitt indre.
3Mot henne kommer hyrder med flokkene sine; de slår opp telt rundt henne, hver beiter på sin plass.
9Kunngjør dette blant folkeslagene: Innvi krigen! Vekk opp heltene! La alle krigsmenn rykke fram, la dem dra opp.
10Smi plogskjærene deres om til sverd og beskjæringsknivene deres til spyd. Den svake skal si: Jeg er en helt!
11Skynd dere og kom, alle folkeslag fra alle kanter! Samle dere der! Herre, før dine helter ned!
23Bue og spyd griper de; grusomme er de og viser ingen miskunn. Røsten deres bruser som havet; på hester rir de, oppstilt som en mann til krig mot deg, datter Sion.
24Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Trengsel har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
25Gå ikke ut på marken, og på veien må dere ikke gå, for fienden har sverd, redsel på alle kanter.
26Mitt folks datter, bind sekk omkring deg og velt deg i aske. Bær sorg som over en eneste sønn, gjør deg en bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
3Dere skyver ulykkens dag langt bort, men lar voldens herredømme komme nær.
14Ved kveldstid – se, redsel! Før morgenen er han borte. Dette er delen for dem som plyndrer oss, og loddet for dem som røver oss.
7Undergangen er kommet over deg, du som bor i landet. Tiden er kommet, dagen er nær – en dag med uro, ikke jubelrop på fjellene.
11Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»
26Kom mot henne fra alle kanter, åpne hennes forrådshus! Haug henne opp som kornhauger, viet henne til utslettelse! La det ikke bli noen rest igjen av henne.
27Slakt alle hennes okser! La dem gå ned til slaktingen! Ve dem! For dagen er kommet, tiden for deres straff.
15En dag med vrede er den dagen, en dag med trengsel og angst, en dag med ødeleggelse og ruin, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og tett mørke.
16En dag med hornstøt og krigsrop mot de befestede byene og mot de høye tårnene.
6For det kommer en dag da vakter roper på Efraims fjell: «Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud!»
1Se, det kommer en dag for Herren, da byttet ditt blir delt midt i byen.
9Den dagen, sier Herren Gud, lar jeg solen gå ned ved middagstid og mørkner landet på høylys dag.
10Herre, ødelegg dem, forvirr deres språk, for jeg har sett vold og strid i byen.
6«La oss dra opp mot Juda og skremme det og trenge inn i det for oss selv, og la oss sette en konge over det, Tab’eels sønn.»
3La ikke bueskytteren spenne buen, og la ham ikke ta på seg brynjen! Skån ikke hennes unge menn, utrydd hele hæren hennes!
27Reis banner i landet, blås i horn blant folkene! Hellige folkeslag mot henne, kall på riker mot henne: Ararat, Minni og Askenas! Sett en hærfører over henne, la hestene rykkes fram som en bustende gresshoppesverm.
13Sving sigden, for høsten er moden! Kom og tråkk! Vinpressen er full, karene renner over, for ondskapen deres er stor.
14Skarer på skarer i avgjørelsens dal! For Herrens dag er nær i avgjørelsens dal.
6Reis banneret mot Sion! Søk tilflukt, stans ikke! For jeg fører ulykke fra nord, en stor ødeleggelse.
7En løve har steget opp fra sitt kratt, en ødelegger av folk har brutt opp. Han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til ødemark; byene dine blir lagt i ruiner, uten noen som bor der.
15Ve den dagen! For Herrens dag er nær; som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
3Gjør skjold og rundskjold i stand, rykk fram til kamp!
4Spenn hestene for, stig opp, ryttere! Still dere opp med hjelmene! Puss spydene, ta på brynjene!
8Men nylig har mitt folk reist seg som en fiende; dere river kappen, praktkledningen, av dem som går trygt forbi, av dem som vender tilbake fra krig.
9Han retter rambukken mot murene dine, og med sine hakker bryter han ned tårnene dine.
5For Herren, Allhærs Gud, har en dag med larm, nedtråkkelse og forvirring i Synsdalen, en dag da muren brytes ned og ropene stiger opp mot fjellet.
3For et folk fra nord drar opp mot henne; det gjør landet hennes til en ødemark, ingen skal bo der, verken menneske eller dyr. De har flyktet, de er dratt bort.
6På den dagen skal det ikke være lys; lysskinnet skal forsvinne.
14Hent vann til beleiringen, styrk dine festninger! Gå inn i leiren, tråkk i mørtelen, grip teglformen.
1Se, over fjellene kommer han som bringer gledesbud, han som forkynner fred. Feir dine høytider, Juda, og oppfyll dine løfter! For aldri mer skal undertrykkeren gå gjennom deg; han er fullstendig utryddet.
25Dine menn skal falle for sverd, og din styrke i krigen.
5Bordet er dekket, vakten holder utkikk fra vakttårnet; de spiser, de drikker. Stå opp, fyrster, salv skjoldet!
30Den dagen brummer de over det som havets bulder. Ser en ut over landet, se: mørke og trengsel; lyset blir mørkt under skyenes skodde.
9Opp, hester! Kjør vilt, vogner! Dra ut, helter, Kusj og Put som bruker skjold, og lyderne som spenner buen.
3Da skal Herren gå ut og kjempe mot disse folkeslagene, som når han kjemper på en stridsdag.
15Hev krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har gitt seg. Grunnvollene hennes er falt, murene hennes er revet. For dette er Herrens hevn. Ta hevn på henne! Gjør mot henne som hun har gjort.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn bli utryddet den dagen, sier Herren.
6Hyl, for Herrens dag er nær; som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
5På gatene raser stridsvognene, de jager hverandre på torgene. De ser ut som fakler, de farer fram som lyn.
12for å ta bytte og gripe rov, for å rekke hånden ut mot bebodde ruiner og mot et folk som er samlet fra folkene, som skaffer seg buskap og eiendom, de som bor midt i landet.
4Bær ut tingene dine som eksilbagasje om dagen mens de ser på; så skal du gå ut om kvelden for øynene på dem, slik de gjør som drar i eksil.