Dommernes bok 5:6
I Sjamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete omveier.
I Sjamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete omveier.
I Sjamgars, sønn av Anat, dager, i Jaels dager, lå hovedveiene øde, og de reisende tok omveier på stiene.
I Sjamgars, Anat-sønnens, dager, i Jaels dager lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete sideveier.
I Sjamgars dager, Anats sønn, i Jæls dager, lå hovedveiene øde, og de veifarende gikk på krokete stier.
I dagene til Shamgar, Anats sønn, og Jaels dager, var veiene livsfarlige, og stiene var utrygge.
På Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, sluttet folk å bruke hovedveiene, og de som reiste måtte ta krokete stier.
I Shamgar, Anaths sønn, sine dager, i Jaels dager, var veiene øde, og reisende måtte ta omveier.
I Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, opphørte stiene; de som skulle gå på vanlige veier, gikk på krokete stier.
I Samgars og Jaels dager ble veiene øde, og de som reiste, måtte gå kronglete stier.
I Shamgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, var hovedveiene tomme, og de som reiste, gikk omveier.
I Shamgar, Anaths sønn, og i Jaels dager var de store veiene øde, og reisende måtte følge de bortgjemte stiene.
I Shamgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, var hovedveiene tomme, og de som reiste, gikk omveier.
I Samgars, sønn av Anat, dager, i Jaels dager opphørte veiene å være trygge, og de som gikk på stiene, måtte velge krokete veier.
In the days of Shamgar son of Anath, in the days of Jael, the highways were abandoned; travelers took to winding paths.
I Samgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde, og veifarende mennesker måtte ta krokete stier.
I Samgars, Anaths Søns, Dage, udi Jaels Dage ophørte Stierne; og de, som skulde gaae paa (banede) Veie, gik paa krogede Stier.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
I Shamgars, sønn av Anats, dager, i Jaels dager, var veiene folketomme, og reisende tok omveier.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were abandoned, and the travelers walked through byways.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
I Shamgars dager, sønn av Anat, i Jaels dager, ble hovedveiene forlatt, reisende gikk langs smale stier.
I Shamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, opphørte veiene, og de som pleide å vandre på stiene, gikk på krokete veier.
I Shamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, var veiene ubrukte, og de reisende gikk gjennom sideveier.
I Shamgars, Anat's sønns dager, i Jaels dager, ble landeveiene ikke brukt, og reisende gikk på sideveier.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, And the travellers walked through byways.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
In the tyme of Sanger the sonne of Anath: In the tyme of Iael the wayes fayled: and they that shulde haue gone in pathes, walked thorow croked wayes.
In the dayes of Shamgar the sonne of Anath, in the dayes of Iael the hie wayes were vnoccupied, and the trauelers walked through by wayes.
In the dayes of Samgar the sonne of Anath, in the dayes of Iael, the hye wayes were vnoccupied, and the trauelers walked thorowe bye wayes.
¶ In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, The travelers walked through byways.
In the days of Shamgar son of Anath -- In the days of Jael -- The ways have ceased, And those going in the paths go `in' crooked ways.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, And the travellers walked through byways.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, And the travellers walked through byways.
In the days of Shamgar, the son of Anath, in the days of Jael, the highways were not used, and travellers went by side roads.
"In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied. The travelers walked through byways.
In the days of Shamgar son of Anath, in the days of Jael caravans disappeared; travelers had to go on winding side roads.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Landsbylivet opphørte i Israel, det opphørte, til jeg, Debora, sto fram, ja, jeg sto fram som en mor i Israel.
8De valgte seg nye guder; da var det krig ved portene. Skjold var ikke å se, heller ikke spyd, blant førti tusen i Israel.
14Debora sa til Barak: Reis deg! For dette er dagen da Herren har gitt Sisera i din hånd. Se, Herren går foran deg! Da gikk Barak ned fra Taborfjellet, og de ti tusen mennene fulgte etter ham.
15Herren slo Sisera og alle vognene og hele leiren hans med panikk for sverdets egg foran Barak. Sisera steg ned fra vognen og flyktet til fots.
16Barak forfulgte vognene og hæren helt til Harosjet-Haggojim. Hele Siseras leir falt for sverdets egg; ikke én mann ble igjen.
17Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Heber kenittens kone, for det var fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og huset til Heber kenitten.
18Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: Sving inn, min herre, sving inn til meg! Vær ikke redd. Han svingte inn til henne i teltet, og hun dekket ham til med et teppe.
30Slik ble Moab den dagen underlagt Israels hånd, og landet hadde ro i åtti år.
31Etter ham kom Sjamgar, sønn av Anat. Han slo seks hundre filistere med en oksepigg, og også han berget Israel.
4På den tiden var Debora, en profetkvinne, Lappidots kone, dommer i Israel.
5Hun satt under Deboras palme mellom Rama og Betel i Efraims fjell-land, og israelittene kom opp til henne for å få dom.
6Hun sendte bud og kalte til seg Barak, sønn av Abinoam, fra Kedesj i Naftali. Hun sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå til Taborfjellet! Ta med deg ti tusen mann av Naftali og Sebulon.
1Den dagen sang Debora og Barak, Abinoams sønn, og sa:
2Da førerne tok ledelsen i Israel, da folket meldte seg frivillig – lov Herren!
24Velsignet framfor kvinner være Jael, kenitten Hebers kone; velsignet være hun framfor kvinner i teltene.
8Veiene ligger øde, ferdselen har opphørt. Han har brutt pakten, foraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
20Han sa til henne: Stå ved teltdøren. Og hvis det kommer noen og spør deg: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
21Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg, tok hammeren i hånden, listet seg bort til ham og slo pluggen inn i tinningen hans så den gikk ned i bakken. Han var i dyp søvn og utmattet, og han døde.
22Da kom Barak i hælene på Sisera. Jael gikk ut for å møte ham og sa: Kom, så skal jeg vise deg mannen du leter etter. Han gikk inn til henne, og der lå Sisera død, med teltpluggen i tinningen.
23Slik ydmyket Gud den dagen Jabin, kongen i Kanaan, for israelittene.
9Da sa hun: Ja, jeg går med deg. Men den veien du går, vil ikke føre deg ære, for Herren vil overgi Sisera i en kvinnes hånd. Så brøt Debora opp og dro med Barak til Kedesj.
10Barak kalte sammen Sebulon og Naftali i Kedesj. Ti tusen mann fulgte ham til fots, og Debora gikk opp sammen med ham.
11Ved lyden av bueskyttere ved vanningsstedene skal de der fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, om hans rettferdige gjerninger for hans landsbyfolk i Israel. Da dro Herrens folk ned til portene.
12Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng en sang! Stå opp, Barak! Før bort dine fanger, Abinoams sønn!
31Benjaminittene gikk ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å felle menn av folket, som før, ute på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea ute på marken, omkring tretti israelitter.
2Midjans hånd fikk overtaket over Israel. På grunn av Midjan laget israelittene seg huler i fjellene, grotter og festningsverk.
3Hver gang israelittene hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folket fra Østen opp mot dem.
4De slo leir mot dem og ødela avlingen i landet helt til man kommer til Gaza. De lot ikke noe å leve av bli igjen i Israel, verken småfe, storfe eller esel.
12De meldte til Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde gått opp på Taborfjellet.
2Da ga Herren dem i hendene på Jabin, kongen i Kanaan, som regjerte i Hasor. Hærføreren hans var Sisera, og han bodde i Harosjet-Haggojim.
6I de dagene var det ingen konge i Israel. Hver gjorde som han selv fant rett.
28Gjennom vinduet så og klaget Siseras mor, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor lar hjulene på vognene hans vente på seg?
5På den tiden var det ingen fred for den som gikk ut eller kom inn, for store uroligheter rammet alle som bodde i landene.
7De fem mennene dro videre og kom til Laisj. De så at folket som bodde der, levde trygt, etter sidoniernes skikk, stille og sorgløst; det var ingen i landet som krenket dem eller hersket over dem. De var langt borte fra sidonierne og hadde ingen forbindelse med andre mennesker.
11Da sendte HERREN Jerubbaal, Barak, Jefta og Samuel, og han berget dere fra alle fiendene rundt dere, så dere bodde trygt.
16For da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.
5Fjellene skalv for Herren, ja, Sinai – for Herren, Israels Gud.
1Og du, Betlehem Efrata, liten til å være blant Judas slekter: Fra deg skal det for meg komme en som skal være hersker i Israel. Hans opphav er fra gammel tid, fra evighets dager.
1Da Jabin, kongen i Hasor, hørte dette, sendte han bud til Jobab, kongen i Madon, til kongen i Sjimron og til kongen i Aksjaf,
17Alle ble innført i slektsregisteret i Jotams dager, kongen i Juda, og i Jeroboams dager, kongen i Israel.
26Mens de drøyde, slapp Ehud unna. He gikk forbi gudebildene og flyktet til Seira.
4De dro gjennom Efraims fjell-land og gjennom landet Sjalisa, men de fant dem ikke. De dro gjennom landet Sja'alim, men forgjeves. Så dro de gjennom Benjamins land, men de fant dem ikke.
6Og barna hennes vil jeg ikke vise barmhjertighet, for de er barn av hor.
16Da reiste Herren opp dommere, og de berget dem fra hånden til dem som plyndret dem.
15De tok av for å komme inn og overnatte i Gibea. Da han kom, satte han seg på bytorget, men det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten.
18Karavanenes veier slynger seg; de går opp i ødemarken og går tapt.
1I de dagene var det ingen konge i Israel. En levitt som bodde som fremmed i utkantene av fjelllandet Efraim, tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
25Gå ikke ut på marken, og på veien må dere ikke gå, for fienden har sverd, redsel på alle kanter.
6Jeg har utryddet folkeslag; deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg ødela gatene deres så ingen passerer; byene deres er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der.
5Da ammonittene gikk til angrep på Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.