Mika 5:1
Og du, Betlehem Efrata, liten til å være blant Judas slekter: Fra deg skal det for meg komme en som skal være hersker i Israel. Hans opphav er fra gammel tid, fra evighets dager.
Og du, Betlehem Efrata, liten til å være blant Judas slekter: Fra deg skal det for meg komme en som skal være hersker i Israel. Hans opphav er fra gammel tid, fra evighets dager.
Samle deg i tropper, du krigerflokk! Han har lagt beleiring mot oss; de skal slå Israels dommer på kinnet med en stav.
Men du, Betlehem Efrata, liten til å være blant slektene i Juda, fra deg skal det for meg komme en som skal være hersker i Israel. Hans opphav er fra gammel tid, fra evighets dager.
Nå, samle deg i tropper, du troppenes datter! De har lagt beleiring mot oss. Med stav slår de Israels dommer på kinnet.
Men du, Betlehem Efrata, som er liten blant Judas tusener, fra deg skal det komme en som skal herske over Israel; hans opprinnelse er fra fordums tid, fra de eldgamle dager.
Nå, samle deg i tropper, du datter av troppene, for han har samlet en hær mot oss. De vil slå Israels dommer med en stav på kinnet.
Samle deg nå i troppene, du datter av kriger: han har beleiret oss; de skal slå Israels dommer med en stav på kinnet.
Og du, Betlehem Efrata! Selv om du er liten blant Judas slekter, skal det fra deg komme en som skal være hersker i Israel, en hvis opprinnelse er fra gammel tid, fra evighetens dager.
Men du, Betlehem Efrata, som er liten blant Judas slekter, fra deg skal det komme en som skal herske over Israel, og hans opphav er fra gammelt av, fra evighetens dager.
Samle deg i tropper, du datter av tropper: han har beleiret oss. De skal slå Israels dommer med en stokk på kinnet.
Nå, samle deg i hærstyrker, du datter av befolkningsmasser; han har beleiret oss, og de skal slå Israels dommer med en stav på kinnet.
Samle deg i tropper, du datter av tropper: han har beleiret oss. De skal slå Israels dommer med en stokk på kinnet.
Og du, Betlehem Efrata, som er liten blant Judas tusener, fra deg skal det komme en som skal være hersker i Israel; hans utspring er fra gammel tid, fra evige dager.
But you, Bethlehem Ephrathah, though you are small among the clans of Judah, out of you will come one for me to be ruler over Israel, whose origins are from of old, from ancient times.
Men du, Betlehem Efrata, selv om du er liten blant Judas slekter, skal det fra deg komme en som skal være hersker i Israel. Hans opphav er fra gammel tid, fra evighetens dager.
Og du, Bethlehem Ephrata! er du liden at være iblandt Judæ Tusinder? af dig skal mig En udgaae til at være en Hersker i Israel, og hans Udgange ere fra fordum, fra Evigheds Dage.
Now gather thyself in troops, O daughter of troops: he hath laid siege against us: they shall smite the judge of Israel with a rod upon the cheek.
Samle deg i hærer, du krigens datter: han har beleiret oss. De skal slå Israels dommer med en stokk på kinnet.
Now gather yourself in troops, O daughter of troops: he has laid siege against us; they shall strike the judge of Israel with a rod on the cheek.
Now gather thyself in troops, O daughter of troops: he hath laid siege against us: they shall smite the judge of Israel with a rod upon the cheek.
Du skal samle deg i tropper, du datter av tropper. Han har lagt en beleiring mot oss; De vil slå dommeren i Israel med en stav på kinnet.
Samle deg nå, datter av tropper, en beleiring er lagt mot oss, med staven slår de dommeren i Israel på kinnet.
Nå skal du samle dine tropper, du datter av tropper: han har beleiret oss; de skal slå Israels dommer med en stav på kinnet.
Og du, Betlehem Efrata, den minste blant Judas samfunn, fra deg skal det komme en som skal være hersker i Israel; hans opphav er fra gammel tid, fra evighetens dager.
After that shalt thou be robbed thy selff, o thou robbers doughter: they shal laye sege agaynst vs, and smyte the iudge off Israel with a rodde vpon the cheke.
Nowe assemble thy garisons, O daughter of garisons: he hath layed siege against vs: they shall smite the iudge of Israel with a rod vpon the cheeke.
Now shalt thou be robbed thy selfe O thou robbers daughter: they shall laye siege against vs, & smyte the iudge of Israel with a rodde vpon the cheeke.
¶ Now gather thyself in troops, O daughter of troops: he hath laid siege against us: they shall smite the judge of Israel with a rod upon the cheek.
Now you shall gather yourself in troops, Daughter of troops. He has laid siege against us; They will strike the judge of Israel with a rod on the cheek.
Now gather thyself together, O daughter of troops, A siege he hath laid against us, With a rod they smite on the cheek the judge of Israel.
Now shalt thou gather thyself in troops, O daughter of troops: he hath laid siege against us; they shall smite the judge of Israel with a rod upon the cheek.
Now shalt thou gather thyself in troops, O daughter of troops: he hath laid siege against us; they shall smite the judge of Israel with a rod upon the cheek.
And you, Beth-lehem Ephrathah, the least among the families of Judah, out of you one will come to me who is to be ruler in Israel; whose going out has been purposed from time past, from the eternal days.
Now you shall gather yourself in troops, daughter of troops. He has laid siege against us. They will strike the judge of Israel with a rod on the cheek.
(4:14) But now slash yourself, daughter surrounded by soldiers! We are besieged! With a scepter they strike Israel’s ruler on the side of his face.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Derfor skal han overgi dem inntil den tid da hun som skal føde, har født. Da skal resten av hans brødre vende tilbake til israelittene.
3Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i hans Guds navns majestet. De skal bo trygt, for nå skal han være stor til jordens ender.
4Han skal være fred. Når Assur kommer inn i vårt land og trår i våre palasser, reiser vi mot ham sju hyrder og åtte fyrster blant mennesker.
8Og du, Flokktårn, Ofel, Sions datter! Til deg skal det komme; det første herredømmet skal komme, kongedømmet til Jerusalems datter.
9Nå, hvorfor skriker du av nød? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått tapt, siden smerten griper deg som en kvinne i barnsnød?
10Vri deg og stønn, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen og bo på marken; du skal komme til Babel. Der skal du bli berget, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
11Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»
15Herren har forkastet alle mine mektige i mitt indre; han kalte sammen en høytid mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket vinpressen over jomfruen, Judas datter.
23Bue og spyd griper de; grusomme er de og viser ingen miskunn. Røsten deres bruser som havet; på hester rir de, oppstilt som en mann til krig mot deg, datter Sion.
14Derfor skal det bli larm i ditt folk, og alle dine festninger blir ødelagt, som da Sjalman ødela Bet-Arbel på krigens dag; mor ble knust sammen med barna.
15Slik skal Betel gjøre med dere på grunn av deres onde ondskap. Ved daggry blir Israels konge fullstendig utryddet.
15En erobrer vil jeg føre til deg, du som bor i Maresja; helt til Adullam skal Israels herlighet komme.
14Bryt ut i jubel, Sions datter! Rop av glede, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
15Herren har tatt bort dommene mot deg, han har ryddet din fiende av veien. Israels konge, Herren, er i din midte; du skal ikke lenger frykte noe ondt.
26Herren, Allhærs Gud, svinger pisken over ham som ved Midjans slag ved Oreb-klippen; staven løfter han over havet, og han hever den som på veien ut av Egypt.
11Ved lyden av bueskyttere ved vanningsstedene skal de der fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, om hans rettferdige gjerninger for hans landsbyfolk i Israel. Da dro Herrens folk ned til portene.
12Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng en sang! Stå opp, Barak! Før bort dine fanger, Abinoams sønn!
2Den vakre og bortskjemte, datter Sion, har jeg gjort lik en beitemark.
3Mot henne kommer hyrder med flokkene sine; de slår opp telt rundt henne, hver beiter på sin plass.
13Stå opp og tresk, Sions datter! For jeg gjør hornet ditt av jern og hovene dine av bronse; du skal knuse mange folkeslag. Jeg vier deres urettmessige vinning til Herren, og deres rikdom til Herren, hele jordens Herre.
6Du, Betlehem, i Juda land, er slett ikke den minste blant Judas fyrster. For fra deg skal det komme en hersker som skal være hyrde for mitt folk Israel.
1Hør dette ordet som jeg lar lyde som en klagesang over dere, Israels hus.
1Hør dette, dere prester! Lytt, Israels hus! Hør etter, kongehus! For dere er det dommen gjelder: Dere har vært en snare ved Mispa, et nett utspent over Tabor.
15Hva er det med dere, at dere knuser mitt folk og maler ansiktet på de fattige? lyder ordet fra Herren, hærskarenes Gud.
19Din pryd, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er heltene falt!
31For ved Herrens røst blir Assur knust; med staven slår han dem.
32Hvert slag fra den fastsatte staven som Herren lar falle over ham, skjer til lyden av tamburiner og harper; i kamper med løftet hånd går han i strid mot dem.
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din troløse datter? Din dal flommer over. Du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
1Se, over fjellene kommer han som bringer gledesbud, han som forkynner fred. Feir dine høytider, Juda, og oppfyll dine løfter! For aldri mer skal undertrykkeren gå gjennom deg; han er fullstendig utryddet.
2Herren rekker ut ditt mektige septer fra Sion. Hersk midt blant dine fiender!
5Den dagen vil jeg bryte Israels bue i Jisre'els dal.
17Samle sammen pakken din fra landet, du som bor under beleiring.
5Hennes motstandere har blitt til hode, hennes fiender er i ro. For Herren har latt henne lide for hennes mange overtredelser. Hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
14For se, jeg reiser opp mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud, et folk som skal knuge dere fra Lebo-Hamat og helt til Arabadalen.
12Så sier HERREN: Om de enn er ved full styrke og mange, skal de likevel bli skåret ned og forsvinne. Jeg har plaget deg; jeg skal ikke plage deg mer.
22Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru, Sions datter, forakter deg, hun spotter deg. Jerusalems datter rister på hodet bak deg.
1Hvordan Herren i sin vrede har gjort Sions datter mørk! Han kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden; på sin vredes dag kom han ikke sin fotskammel i hu.
16Han fikk mange til å snuble; også den ene falt mot den andre. De sa: Reis dere, la oss vende tilbake til vårt folk og til vårt fødeland for det herjende sverdet!
10De sperrer munnen opp mot meg; i hån slår de meg på kinnene; alle sammen samler de seg mot meg.
32Enda i dag stanser han ved Nob; han rister hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
4Fra ham kommer hjørnesteinen, fra ham teltpluggen, fra ham stridsbuen; fra ham går hver hersker ut, alle sammen.
5Folket blir undertrykt, den ene av den andre og hver av sin neste; gutten farer fram mot den gamle, den ringe mot den ansette.
9Fra Gibeas dager har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke krigen nå dem i Gibea, mot ondskapens sønner?
17Derfor skal Herren slå Sions døtres isse med skurv, Herren vil blottlegge deres skam.
17Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.
5Herren ble som en fiende; han slukte Israel. Han slukte alle hennes palasser, ødela hennes festningsverk. I Judas datter gjorde han sorg og klage stor.
8Men nylig har mitt folk reist seg som en fiende; dere river kappen, praktkledningen, av dem som går trygt forbi, av dem som vender tilbake fra krig.
15Alle forbipasserende klappet i hendene over deg; de plystret hånlig og ristet på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som ble kalt fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?
1En kvist skal skyte fra Isais stubbe, et skudd fra hans røtter skal bære frukt.
21Redningsmenn skal gå opp på Sions fjell for å dømme Esaus fjell, og kongedømmet skal tilhøre Herren.