Hosea 10:9

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Fra Gibeas dager har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke krigen nå dem i Gibea, mot ondskapens sønner?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hos 9:9 : 9 De har sunket dypt i fordervelse som i Gibeas dager; han vil huske deres skyld, han vil straffe deres synder.
  • Sef 3:6-7 : 6 Jeg har utryddet folkeslag; deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg ødela gatene deres så ingen passerer; byene deres er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der. 7 Jeg sa: Bare du vil frykte meg og ta imot tilrettevisning! Da skulle ikke hennes bolig bli utryddet, alt det jeg hadde fastsatt mot henne. Likevel sto de tidlig opp og ødela alle sine gjerninger.
  • Matt 23:31-32 : 31 Slik vitner dere mot dere selv at dere er sønner av dem som drepte profetene. 32 Fyll da opp målet til fedrene deres!
  • 1 Mos 6:5 : 5 Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og planer i deres hjerter bare var onde hele tiden.
  • 1 Mos 8:21 : 21 Herren kjente den behagelige duften og sa i sitt hjerte: Jeg vil ikke lenger forbanne jorden for menneskets skyld, for menneskets hjertes tanker er onde fra ungdommen av. Jeg vil heller ikke lenger slå alt levende i hjel slik jeg har gjort.
  • Dom 19:22-30 : 22 Mens de hygget seg, kom mennene i byen, lovløse menn, og omringet huset. De hamret på døren og ropte til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan ha samleie med ham. 23 Da gikk huseieren ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere. Når denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen. 24 Se, min jomfrudatter og hans medhustru – dem vil jeg føre ut til dere nå. Dere kan ydmyke dem og gjøre med dem det som synes godt i deres øyne. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen. 25 Men mennene ville ikke høre på ham. Da grep mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. De hadde samleie med henne og mishandlet henne hele natten til morgenen. Ved daggry lot de henne gå. 26 Ved morgengry kom kvinnen og falt ned ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst. 27 Om morgenen sto hennes herre opp, åpnet husets dører og gikk ut for å dra videre. Da – se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangen til huset, med hendene på terskelen. 28 Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem. 29 Da han kom hjem, tok han en kniv. Han grep medhustruen sin og stykket henne etter lemmene i tolv deler og sendte delene rundt i hele Israels land. 30 Alle som så det, sa: Slikt er aldri hendt eller sett fra den dagen israelittene dro opp fra Egypts land og til denne dag. Legg dere dette på sinne, rådslå dere og tal om det.
  • Dom 20:5 : 5 Gibeas menn reiste seg mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg; min medhustru voldtok de, og hun døde.
  • Dom 20:13-14 : 13 Gi nå ut de lovløse mennene i Gibea, så vi kan drepe dem og rydde bort det onde fra Israel! Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene. 14 Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut til krig mot israelittene.
  • Dom 20:17-48 : 17 Israel, utenom Benjamin, ble mønstret: 400 000 menn som bar sverd; alle var krigere. 18 De dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal gå opp først til kampen mot benjaminittene? Herren svarte: Juda først. 19 Neste morgen brøt israelittene opp og slo leir ved Gibea. 20 Israels menn rykket ut til kamp mot Benjamin og stilte seg i slagorden mot Gibea. 21 Benjaminittene dro ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 israelitter til jorden. 22 Likevel tok Israels folk mot til seg og stilte seg igjen i slagorden på det stedet der de hadde stilt seg den første dagen. 23 De dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen rykke fram til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Dra opp mot ham. 24 Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen. 25 Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte enda 18 000 israelitter, alle væpnet med sverd. 26 Da dro alle israelittene og hele folket opp og kom til Betel. De gråt, de ble sittende der for Herrens ansikt og fastet den dagen til kvelden. De bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren. 27 Israelittene rådførte seg med Herren. For Guds paktsark var der i de dagene. 28 Og Pinhas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, stod der i de dagene og gjorde tjeneste. De sa: Skal vi igjen gå ut til kamp mot vår bror, benjaminittene, eller skal vi holde opp? Herren svarte: Dra opp, for i morgen vil jeg gi ham i din hånd. 29 Så satte Israel menn i bakhold rundt Gibea. 30 Israelittene gikk opp mot benjaminittene den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før. 31 Benjaminittene gikk ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å felle menn av folket, som før, ute på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea ute på marken, omkring tretti israelitter. 32 Benjaminittene sa: De er slått foran oss som før! Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene. 33 Da reiste alle Israels menn seg fra plassene sine og stilte opp ved Baal-Tamar, og Israels bakhold brøt fram fra sitt sted, fra det åpne lendet ved Geba. 34 Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom mot Gibea fra motsatt side. Kampen ble hard, og de visste ikke at ulykken var i ferd med å komme over dem. 35 Herren slo Benjamin foran Israel. Den dagen felte Israels menn 25 100 av Benjamin, alle væpnet med sverd. 36 Benjaminittene forsto at de var slått. Israels menn gav dem rom, for de stolte på bakholdet som de hadde stilt mot Gibea. 37 Bakholdet skyndte seg og brøt inn i Gibea. Bakholdet rykket fram og slo hele byen med sverdets egg. 38 Tegnet mellom Israels menn og bakholdet var at de skulle sende opp en røyksøyle fra byen. 39 Da vendte Israels menn seg i kampen, og Benjamin begynte å felle omkring tretti israelitter. De sa: Han er sannelig slått foran oss, som i den første kampen. 40 Men røyksøylen begynte å stige opp fra byen som en søyle av røyk. Da snudde Benjamin seg, og se, hele byen steg opp i røyk mot himmelen. 41 Israels menn vendte om, og benjaminittene ble slått av skrekk, for de så at ulykken var kommet over dem. 42 De vendte seg bort fra israelittene i retning ørkenen, men kampen nådde dem igjen. Og de som kom ut fra byene, hogg dem ned midt iblant dem. 43 De omringet Benjamin, forfulgte ham og presset ham uten opphold, helt til rett øst for Gibea. 44 Det falt 18 000 menn av Benjamin; alle disse var tapre krigere. 45 De vendte seg og flyktet ut i ørkenen mot Rimmons klippe. På veiene felte de 5 000 av dem; de forfulgte dem til Gidom og slo 2 000 til. 46 Slik ble tallet på dem som falt av Benjamin den dagen 25 000 menn som bar sverd; alle var tapre krigere. 47 Men 600 menn vendte seg og flyktet ut i ørkenen til Rimmons klippe. De ble værende ved Rimmons klippe i fire måneder. 48 Israels menn vendte tilbake mot benjaminittene og slo dem med sverdets egg, fra by til by, både mennesker og buskap, alt de kom over. Også alle byene de fant, satte de i brann.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    9De har sunket dypt i fordervelse som i Gibeas dager; han vil huske deres skyld, han vil straffe deres synder.

    10Som druer i ørkenen fant jeg Israel; som den første modne frukt på fikentreet i dets første tid så jeg fedrene deres. Men de kom til Baal-Peor og viet seg til skammen, og de ble avskyelige som det de elsket.

  • 8Ondskapens offerhauger, Israels synd, skal bli utslettet; torne og tistel skal gro over deres altere. Da skal de si til fjellene: «Skjul oss!» og til haugene: «Fall over oss!»

  • 75%

    12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt hos dere?

    13Gi nå ut de lovløse mennene i Gibea, så vi kan drepe dem og rydde bort det onde fra Israel! Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.

    14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut til krig mot israelittene.

  • 75%

    19Neste morgen brøt israelittene opp og slo leir ved Gibea.

    20Israels menn rykket ut til kamp mot Benjamin og stilte seg i slagorden mot Gibea.

  • 34Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom mot Gibea fra motsatt side. Kampen ble hard, og de visste ikke at ulykken var i ferd med å komme over dem.

  • 10Når det passer meg, vil jeg tukte dem; folkeslag skal samles mot dem når de blir bundet for sine to misgjerninger.

  • 74%

    29Så satte Israel menn i bakhold rundt Gibea.

    30Israelittene gikk opp mot benjaminittene den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før.

    31Benjaminittene gikk ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å felle menn av folket, som før, ute på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea ute på marken, omkring tretti israelitter.

  • 5Israels stolthet vitner mot dem; Israel og Efraim snubler i sin skyld, også Juda snubler sammen med dem.

  • 1Samaria skal bøte for sin skyld, for hun har gjort opprør mot sin Gud; de skal falle for sverd, småbarna deres skal knuses, og de gravide kvinnene deres skal rives opp.

  • 29Over vadestedet har de gått; i Geba tar de nattely. Rama skjelver, Sauls Gibea har flyktet.

  • 11«Israel har syndet. De har også brutt min pakt som jeg bød dem. De tok av det som var viet til bann, de har også stjålet, også løyet og gjemt det blant sine eiendeler.

  • 5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt av skyld mot Israels Hellige.

  • 73%

    9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble sterkt trengt.

    10Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og dyrket Ba'alene.

  • 1Når jeg vil lege Israel, blir Efraims skyld avslørt og Samarias ondskap. For de har øvd falskhet: En tyv bryter inn, og ute plyndrer en røverbande.

  • 15Om du driver hor, Israel, må ikke Juda bli skyldig. Kom ikke til Gilgal, gå ikke opp til Bet-Aven, og sverg ikke: "Så sant Herren lever!"

  • 10Vi tar 10 menn av hver 100 i alle Israels stammer, 100 av hver 1 000 og 1 000 av hver 10 000, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan straffe byen for all den skjendige ugjerningen som er gjort i Israel.

  • 15Slik skal Betel gjøre med dere på grunn av deres onde ondskap. Ved daggry blir Israels konge fullstendig utryddet.

  • 9Israels barn gjorde i det skjulte ting som ikke var rette mot Herren deres Gud. De bygde seg offerhauger i alle byene, fra vakttårn til befestet by.

  • 11Jeg har talt til profetene, jeg har gitt mange syner, og ved profetene taler jeg i lignelser.

  • 19Din pryd, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er heltene falt!

  • 72%

    36Benjaminittene forsto at de var slått. Israels menn gav dem rom, for de stolte på bakholdet som de hadde stilt mot Gibea.

    37Bakholdet skyndte seg og brøt inn i Gibea. Bakholdet rykket fram og slo hele byen med sverdets egg.

  • 3Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen skje hos dere?

  • 7Skulle jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg, de sverger ved guder som ikke er Gud. Jeg mettet dem, men de drev hor; i horehuset stimlet de sammen.

  • 5Alt dette på grunn av Jakobs overtredelse og på grunn av Israels hus’ synder. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas offerhauger? Er det ikke Jerusalem?

  • 8Gilead er en by for dem som gjør urett, fylt av blodspor.

  • 7Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, han som hadde ført dem opp fra Egypt, ut fra faraos, kongen av Egypts, hånd. De dyrket andre guder

  • 1Filisterne kjempet mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne, og mange falt drepte på Gilboa.

  • 10I Israels hus har jeg sett noe forferdelig: Der driver Efraim hor; Israel er blitt uren.

  • 22Israels barn fortsatte med alle de syndene Jeroboam hadde gjort; de vendte ikke fra dem.

  • 9Du har ødelagt deg selv, Israel, for hos meg er din hjelp.

  • 21En røst høres på de nakne høydene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei; de har glemt Herren sin Gud.

  • 13Dere har pløyd ondskap, dere har høstet urett og spist frukten av løgn, for du har satt din lit til din vei, til mengden av dine krigere.

  • 15All deres ondskap er i Gilgal; der hatet jeg dem. På grunn av det onde i deres gjerninger vil jeg drive dem ut av mitt hus. Jeg vil ikke lenger elske dem; alle deres fyrster er trassige.

  • 3Israel har forkastet det som er godt; fienden skal jage ham.

  • 6Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De dyrket Ba'alene og Astarte-bildene, gudene til Aram, til Sidon, til Moab, til ammonittene og til filisterne. De forlot Herren og dyrket ham ikke.

  • 34Israels barn husket ikke Herren, sin Gud, han som berget dem fra hånden til alle fiendene rundt omkring.

  • 10Israels stolthet vitner dem midt imot, men de vender ikke om til Herren sin Gud, og de søker ham ikke, til tross for alt dette.

  • 7Det som var gjort, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.

  • 1Men israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i Midjans hånd i sju år.

  • 9Han sa til meg: «Skylden til Israels hus og Juda er veldig, veldig stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: ‘Herren har forlatt landet, Herren ser ikke.’»

  • 10Ved sverdet skal alle syndere blant mitt folk dø, de som sier: Ulykken kommer ikke nær oss og når oss ikke.

  • 3Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. For nå, Efraim, har du drevet hor; Israel er blitt urent.