Dommernes bok 20:36
Benjaminittene forsto at de var slått. Israels menn gav dem rom, for de stolte på bakholdet som de hadde stilt mot Gibea.
Benjaminittene forsto at de var slått. Israels menn gav dem rom, for de stolte på bakholdet som de hadde stilt mot Gibea.
Da forsto benjaminittene at de var slått. Israels menn hadde trukket seg tilbake for benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.
Da innså Benjamins sønner at de var slått. Israels menn ga Benjamin rom, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
Og Benjamins barn så at de var slått. Og Israels menn ga plass for Benjamin, for de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.
Benjamins barn innså at de var blitt overvunnet. Israels menn ga plass til Benjamin fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt mot Gibea.
Da så Benjamins barn at de ble slått: for Israels menn ga dem rom, fordi de stolte på bakholdsmennene de hadde satt nær Gibea.
Så Benjaminittene så at de var altså på defensiven: for Israels menn ga plass til Benjaminittane, fordi de stolte på liers i venten som de hadde satt ved Gibeah.
Benjamins barn så at de var slått; Israels barn hadde gitt dem rom bak seg fordi de stolte på bakholdet ved Gibea.
Benjamins barn så at de var nederlaget nær. Israels menn lot Benjamin få plass, for de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.
Da så Benjamins barn at de var slått; for Israels menn trakk seg tilbake for Benjamins barn, fordi de stolte på de som lå i bakhold som de hadde satt nær Gibea.
Da Benjamin-smennene så at de ble nedkjempet, trådte Israels menn tilbake for benjamittene, fordi de stolte på bakholdsfolkene som de hadde plassert ved Gibeah.
Da så Benjamins barn at de var slått; for Israels menn trakk seg tilbake for Benjamins barn, fordi de stolte på de som lå i bakhold som de hadde satt nær Gibea.
Benjaminittene innså at de var slått. Israels menn ga dem rom og stolte på bakholdet de hadde lagt imot Gibea.
Then the Benjaminites saw that they were defeated. The Israelites had given ground to the Benjaminites because they relied on the ambush they had set near Gibeah.
Benjamin-sønnene så at de var slått. Israels menn ga rom til Benjamin, fordi de stolte på bakholderne de hadde satt rundt Gibea.
Og Benjamins Børn saae, at de vare slagne; thi Israels Børn gave Benjamin Rum, fordi de forlode sig paa Bagholdet, som de havde sat ved Gibea.
So the children of Benjamin saw that they were smitten: for the men of Israel gave place to the Benjamites, because they trusted unto the liers in wait which they had set beside Gibeah.
Så benjaminittene så at de var slått; for Israels menn ga plass til benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet som de hadde satt ved siden av Gibea.
So the children of Benjamin saw that they were struck; for the men of Israel gave way to the Benjamites, because they trusted to the ambushers which they had set beside Gibeah.
So the children of Benjamin saw that they were smitten: for the men of Israel gave place to the Benjamites, because they trusted unto the liers in wait which they had set beside Gibeah.
Så Benjamins barn så at de var slått; for Israels menn hadde gitt plass til Benjamin fordi de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
Benjamins sønner så at de var slått, og Israels menn trakk seg bort fra dem, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
Da så Benjamin-folket at de var slått; for Israels menn ga dem vei, fordi de stolte på bakholdsfolkene de hadde stilt opp mot Gibea.
Så Benjamins barn så at de var blitt overvunnet: og Israels menn hadde gitt etter foran Benjamin, i tillit til dem som skulle gjøre overraskelsesangrepet på Gibea.
For whan the childre of BenIamin sawe that they were smitten, the men of Israel gaue them rowme (to flye). For they trusted to the watch, which they had sett by Gibea.
So the children of Beniamin sawe that they were striken downe: for the men of Israel gaue place to the Beniamites, because they trusted to the men that lay in waite, which they had laide beside Gibeah.
And the children of Beniamin sawe that they were put to ye stricken downe: for the men of Israel gaue place to ye Beniamites, because they trusted vnto the lyers in wayt which they had layde beside Gibea.
So the children of Benjamin saw that they were smitten: for the men of Israel gave place to the Benjamites, because they trusted unto the liers in wait which they had set beside Gibeah.
So the children of Benjamin saw that they were struck; for the men of Israel gave place to Benjamin, because they trusted to the liers-in-wait whom they had set against Gibeah.
And the sons of Benjamin see that they have been smitten -- and the men of Israel give place to Benjamin, for they have trusted unto the ambush which they had set against Gibeah,
So the children of Benjamin saw that they were smitten; for the men of Israel gave place to Benjamin, because they trusted unto the liers-in-wait whom they had set against Gibeah.
So the children of Benjamin saw that they were smitten; for the men of Israel gave place to Benjamin, because they trusted unto the liers-in-wait whom they had set against Gibeah.
So the children of Benjamin saw that they were overcome: and the men of Israel had given way before Benjamin, putting their faith in the watchers who were to make the surprise attack on Gibeah.
So the children of Benjamin saw that they were struck; for the men of Israel gave place to Benjamin, because they trusted the ambushers whom they had set against Gibeah.
Then the Benjaminites saw they were defeated.The Israelites retreated before Benjamin, because they had confidence in the men they had hid in ambush outside Gibeah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Bakholdet skyndte seg og brøt inn i Gibea. Bakholdet rykket fram og slo hele byen med sverdets egg.
38Tegnet mellom Israels menn og bakholdet var at de skulle sende opp en røyksøyle fra byen.
39Da vendte Israels menn seg i kampen, og Benjamin begynte å felle omkring tretti israelitter. De sa: Han er sannelig slått foran oss, som i den første kampen.
40Men røyksøylen begynte å stige opp fra byen som en søyle av røyk. Da snudde Benjamin seg, og se, hele byen steg opp i røyk mot himmelen.
41Israels menn vendte om, og benjaminittene ble slått av skrekk, for de så at ulykken var kommet over dem.
42De vendte seg bort fra israelittene i retning ørkenen, men kampen nådde dem igjen. Og de som kom ut fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.
43De omringet Benjamin, forfulgte ham og presset ham uten opphold, helt til rett øst for Gibea.
44Det falt 18 000 menn av Benjamin; alle disse var tapre krigere.
45De vendte seg og flyktet ut i ørkenen mot Rimmons klippe. På veiene felte de 5 000 av dem; de forfulgte dem til Gidom og slo 2 000 til.
46Slik ble tallet på dem som falt av Benjamin den dagen 25 000 menn som bar sverd; alle var tapre krigere.
47Men 600 menn vendte seg og flyktet ut i ørkenen til Rimmons klippe. De ble værende ved Rimmons klippe i fire måneder.
48Israels menn vendte tilbake mot benjaminittene og slo dem med sverdets egg, fra by til by, både mennesker og buskap, alt de kom over. Også alle byene de fant, satte de i brann.
29Så satte Israel menn i bakhold rundt Gibea.
30Israelittene gikk opp mot benjaminittene den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før.
31Benjaminittene gikk ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å felle menn av folket, som før, ute på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea ute på marken, omkring tretti israelitter.
32Benjaminittene sa: De er slått foran oss som før! Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
33Da reiste alle Israels menn seg fra plassene sine og stilte opp ved Baal-Tamar, og Israels bakhold brøt fram fra sitt sted, fra det åpne lendet ved Geba.
34Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom mot Gibea fra motsatt side. Kampen ble hard, og de visste ikke at ulykken var i ferd med å komme over dem.
35Herren slo Benjamin foran Israel. Den dagen felte Israels menn 25 100 av Benjamin, alle væpnet med sverd.
9Dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi går mot den fordelt ved lodd.
10Vi tar 10 menn av hver 100 i alle Israels stammer, 100 av hver 1 000 og 1 000 av hver 10 000, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan straffe byen for all den skjendige ugjerningen som er gjort i Israel.
11Alle Israels menn samlet seg mot byen, som én mann, forenet.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt hos dere?
13Gi nå ut de lovløse mennene i Gibea, så vi kan drepe dem og rydde bort det onde fra Israel! Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut til krig mot israelittene.
15Den dagen ble benjaminittene mønstret fra byene: 26 000 menn som bar sverd, foruten de 700 utvalgte mennene fra Gibea.
16Blant hele dette folket var det 700 utvalgte menn som var venstrehendte; hver av dem kunne slynge en stein mot et hårstrå uten å bomme.
17Israel, utenom Benjamin, ble mønstret: 400 000 menn som bar sverd; alle var krigere.
18De dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal gå opp først til kampen mot benjaminittene? Herren svarte: Juda først.
19Neste morgen brøt israelittene opp og slo leir ved Gibea.
20Israels menn rykket ut til kamp mot Benjamin og stilte seg i slagorden mot Gibea.
21Benjaminittene dro ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 israelitter til jorden.
22Likevel tok Israels folk mot til seg og stilte seg igjen i slagorden på det stedet der de hadde stilt seg den første dagen.
24Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.
25Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte enda 18 000 israelitter, alle væpnet med sverd.
20De gav benjaminittene denne ordren: Gå og legg dere i bakhold i vingårdene.
3Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen skje hos dere?
15Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.
16Vaktpostene til Saul i Gibea i Benjamin så, og se, hopen smuldret opp og løp hit og dit.
5Gibeas menn reiste seg mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg; min medhustru voldtok de, og hun døde.
16Da kom det en gammel mann fra arbeidet sitt ute på marken om kvelden. Mannen var fra fjelllandet Efraim, men bodde som fremmed i Gibea, mens folkene på stedet var benjaminitter.
9Fra Gibeas dager har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke krigen nå dem i Gibea, mot ondskapens sønner?
25Benjaminittene samlet seg om Abner, dannet én tropp og tok opp stilling på toppen av en høyde.
36Benjamin: Etterkommere etter slekter og fedrenes hus; oppskrevet med navn – fra tjue år og oppover – alle som kunne gjøre krigstjeneste.
16Det var de som krysset Jordan i den første måneden, da elven sto over alle sine bredder. De drev alle som bodde i dalene på flukt, både mot øst og mot vest.
6Israelittene hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel.
14De gikk videre og fortsatte, og solen gikk ned for dem ved Gibea, som hører Benjamin til.
31Benjamins etterkommere fra Geba: Mikmas, Aja, Betel og tilhørende steder.
16Israelittene flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hånd.
7Der ble Israels menn slått av Davids tjenere, og den dagen ble det et stort mannefall: tjue tusen.