Dommernes bok 20:24
Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.
Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.
Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.
Så rykket Israels sønner fram mot Benjamins sønner den andre dagen.
Og Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.
Så kom israelittene nærmere Benjamins barn med styrkene sine den andre dagen.
Og Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.
Og Israels barn kom nær til Benjamin for andre gang.
Israels menn nærmet seg Benjamins mens de på den andre dagen.
Israels barn nærmet seg Benjamins barn på den andre dagen.
Så nærmet Israels barn seg Benjamins barn den andre dagen.
Den andre dagen nærmet Israels barn seg Benjamin-stammens barn.
Så nærmet Israels barn seg Benjamins barn den andre dagen.
Den andre dagen rykket israelittene fram mot Benjamin.
Then the Israelites approached the Benjaminites on the second day.
Så nærmet Israels barn seg Benjamin-sønnene på den andre dagen.
Og Israels Børn kom nær til Benjamins Børn paa den anden Dag.
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
Og israelittene nærmet seg benjaminittene den andre dagen.
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.
Israels sønner nærmet seg Benjamins sønner på den andre dagen.
Så nærmet Israels barn seg Benjamins barn den andre dagen.
Så gikk Israels barn fram mot Benjamins barn den andre dagen.
And whan the children of Israel gat them vp to the childre of Ben Iamin on ye next daye,
Then the children of Israel came neere against the children of Beniamin the second day.
And the children of Israel came neare against the children of Beniamin the seconde day.
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
The children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
And the sons of Israel draw near unto the sons of Benjamin on the second day,
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
So the children of Israel went forward against the children of Benjamin the second day.
The children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
So the Israelites marched toward the Benjaminites the next day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte enda 18 000 israelitter, alle væpnet med sverd.
26Da dro alle israelittene og hele folket opp og kom til Betel. De gråt, de ble sittende der for Herrens ansikt og fastet den dagen til kvelden. De bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren.
27Israelittene rådførte seg med Herren. For Guds paktsark var der i de dagene.
28Og Pinhas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, stod der i de dagene og gjorde tjeneste. De sa: Skal vi igjen gå ut til kamp mot vår bror, benjaminittene, eller skal vi holde opp? Herren svarte: Dra opp, for i morgen vil jeg gi ham i din hånd.
29Så satte Israel menn i bakhold rundt Gibea.
30Israelittene gikk opp mot benjaminittene den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før.
31Benjaminittene gikk ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å felle menn av folket, som før, ute på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea ute på marken, omkring tretti israelitter.
32Benjaminittene sa: De er slått foran oss som før! Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
33Da reiste alle Israels menn seg fra plassene sine og stilte opp ved Baal-Tamar, og Israels bakhold brøt fram fra sitt sted, fra det åpne lendet ved Geba.
34Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom mot Gibea fra motsatt side. Kampen ble hard, og de visste ikke at ulykken var i ferd med å komme over dem.
35Herren slo Benjamin foran Israel. Den dagen felte Israels menn 25 100 av Benjamin, alle væpnet med sverd.
36Benjaminittene forsto at de var slått. Israels menn gav dem rom, for de stolte på bakholdet som de hadde stilt mot Gibea.
10Vi tar 10 menn av hver 100 i alle Israels stammer, 100 av hver 1 000 og 1 000 av hver 10 000, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan straffe byen for all den skjendige ugjerningen som er gjort i Israel.
11Alle Israels menn samlet seg mot byen, som én mann, forenet.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt hos dere?
13Gi nå ut de lovløse mennene i Gibea, så vi kan drepe dem og rydde bort det onde fra Israel! Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut til krig mot israelittene.
15Den dagen ble benjaminittene mønstret fra byene: 26 000 menn som bar sverd, foruten de 700 utvalgte mennene fra Gibea.
17Israel, utenom Benjamin, ble mønstret: 400 000 menn som bar sverd; alle var krigere.
18De dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal gå opp først til kampen mot benjaminittene? Herren svarte: Juda først.
19Neste morgen brøt israelittene opp og slo leir ved Gibea.
20Israels menn rykket ut til kamp mot Benjamin og stilte seg i slagorden mot Gibea.
21Benjaminittene dro ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 israelitter til jorden.
22Likevel tok Israels folk mot til seg og stilte seg igjen i slagorden på det stedet der de hadde stilt seg den første dagen.
23De dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen rykke fram til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Dra opp mot ham.
39Da vendte Israels menn seg i kampen, og Benjamin begynte å felle omkring tretti israelitter. De sa: Han er sannelig slått foran oss, som i den første kampen.
41Israels menn vendte om, og benjaminittene ble slått av skrekk, for de så at ulykken var kommet over dem.
42De vendte seg bort fra israelittene i retning ørkenen, men kampen nådde dem igjen. Og de som kom ut fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.
43De omringet Benjamin, forfulgte ham og presset ham uten opphold, helt til rett øst for Gibea.
44Det falt 18 000 menn av Benjamin; alle disse var tapre krigere.
45De vendte seg og flyktet ut i ørkenen mot Rimmons klippe. På veiene felte de 5 000 av dem; de forfulgte dem til Gidom og slo 2 000 til.
46Slik ble tallet på dem som falt av Benjamin den dagen 25 000 menn som bar sverd; alle var tapre krigere.
2Folkets ledere, alle Israels stammer, stilte seg fram i Guds forsamling: 400 000 mann til fots, væpnet med sverd.
3Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen skje hos dere?
48Israels menn vendte tilbake mot benjaminittene og slo dem med sverdets egg, fra by til by, både mennesker og buskap, alt de kom over. Også alle byene de fant, satte de i brann.
16Det var de som krysset Jordan i den første måneden, da elven sto over alle sine bredder. De drev alle som bodde i dalene på flukt, både mot øst og mot vest.
6Israelittene hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel.
25Benjaminittene samlet seg om Abner, dannet én tropp og tok opp stilling på toppen av en høyde.
36Benjamin: Etterkommere etter slekter og fedrenes hus; oppskrevet med navn – fra tjue år og oppover – alle som kunne gjøre krigstjeneste.
37Tallet på de mønstrede i Benjamins stamme var 35 400.
22Videre Benjamins stamme. Lederen for Benjamins sønner er Abidan, Gideonis sønn.
2Folket kom til Betel og ble der til kvelden foran Gud. De løftet stemmen og gråt høyt.
17Da brøt israelittene opp og kom til byene deres på den tredje dagen. Byene deres var Gibeon, Kefira, Beerot og Kirjat-Jearim.
27Israels sønner ble mønstret og forsynt og dro ut for å møte dem. Israels sønner slo leir rett imot dem som to små geiteflokker, men arameerne fylte landet.
9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble sterkt trengt.
12Da israelittene hørte det, samlet hele menigheten seg i Sjilo for å dra opp mot dem til krig.
29De lå i leir rett imot hverandre i sju dager. På den sjuende dagen kom det til kamp, og Israels sønner slo arameerne, hundre tusen fotsoldater på én dag.
21Benjamin drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem. Jebusittene bor sammen med Benjamins barn i Jerusalem den dag i dag.
15Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.
20De gav benjaminittene denne ordren: Gå og legg dere i bakhold i vingårdene.