Dommernes bok 21:2

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Folket kom til Betel og ble der til kvelden foran Gud. De løftet stemmen og gråt høyt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 20:26 : 26 Da dro alle israelittene og hele folket opp og kom til Betel. De gråt, de ble sittende der for Herrens ansikt og fastet den dagen til kvelden. De bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren.
  • Dom 20:18 : 18 De dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal gå opp først til kampen mot benjaminittene? Herren svarte: Juda først.
  • Dom 20:23 : 23 De dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen rykke fram til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Dra opp mot ham.
  • 1 Mos 27:38 : 38 Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.
  • Jos 18:1 : 1 Hele Israels menighet samlet seg i Sjilo og satte opp telthelligdommen der. Landet var underlagt dem.
  • Dom 2:4 : 4 Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, hevet folket røsten og gråt.
  • Dom 21:12 : 12 De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde hatt samleie med noen mann. Dem førte de til leiren i Sjilo, som ligger i Kanaans land.
  • 1 Sam 30:4 : 4 Da brast David og folket som var med ham ut i gråt, til de ikke lenger hadde krefter til å gråte.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    23De dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen rykke fram til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Dra opp mot ham.

    24Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.

    25Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte enda 18 000 israelitter, alle væpnet med sverd.

    26Da dro alle israelittene og hele folket opp og kom til Betel. De gråt, de ble sittende der for Herrens ansikt og fastet den dagen til kvelden. De bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren.

  • 1Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.

  • 78%

    15Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.

    16De eldste i forsamlingen sa: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? For kvinnene er blitt utryddet fra Benjamin.

    17Vi må sikre en arvelodd for dem som har sluppet unna i Benjamin, så ikke en stamme blir utslettet fra Israel.

  • 76%

    3De sa: Hvorfor, Herre, Israels Gud, har dette hendt i Israel, at det i dag mangler en stamme i Israel?

    4Neste dag sto folket tidlig opp, bygde et alter der og bar fram brennoffer og fredsoffer.

    5Da sa israelittene: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp for å møte fram for Herren i Mispa? For den store eden lød: Den som ikke drar opp til Herren i Mispa, skal drepes.

    6Israelittene hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel.

    7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? For vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til koner.

    8De sa: Hvem av Israels stammer har ikke dratt opp til Herren i Mispa? Og se, ingen mann fra Jabesj i Gilead var kommet til leiren, til forsamlingen.

  • 4Sendebudene kom til Sauls by, Gibea, og fortalte dette for folkets ører. Da hevet hele folket stemmen og gråt.

  • Dom 2:4-5
    2 vers
    74%

    4Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, hevet folket røsten og gråt.

    5De kalte stedet Bokim, og der ofret de til Herren.

  • 1Hele menigheten brøt ut i skrik, og folket gråt den natten.

  • 4Da brast David og folket som var med ham ut i gråt, til de ikke lenger hadde krefter til å gråte.

  • 3Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen skje hos dere?

  • 1Mens Esra ba og bekjente, gråt og lå kastet ned foran Guds hus, samlet det seg til ham fra Israel en svært stor forsamling av menn, kvinner og barn, for folket gråt sårt.

  • 12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 21En røst høres på de nakne høydene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei; de har glemt Herren sin Gud.

  • 12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt hos dere?

  • 10Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og dyrket Ba'alene.

  • 31Benjaminittene gikk ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å felle menn av folket, som før, ute på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea ute på marken, omkring tretti israelitter.

  • 70%

    5Samuel sa: Kall sammen hele Israel til Mispa, så vil jeg be til Herren for dere.

    6De samlet seg i Mispa, hentet vann og helte det ut for Herren. De fastet den dagen og sa der: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte israelittene i Mispa.

  • 70%

    18De dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal gå opp først til kampen mot benjaminittene? Herren svarte: Juda først.

    19Neste morgen brøt israelittene opp og slo leir ved Gibea.

    20Israels menn rykket ut til kamp mot Benjamin og stilte seg i slagorden mot Gibea.

    21Benjaminittene dro ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 israelitter til jorden.

  • 13Så sendte hele forsamlingen bud og talte til benjaminittene som var ved Rimmons klippe. De tilbød dem fred.

  • 1Alle israelittene dro ut, og hele forsamlingen samlet seg som én mann, fra Dan til Beersjeba og fra landet Gilead, for å møte Herren i Mispa.

  • 4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.

  • 16Da kom det en gammel mann fra arbeidet sitt ute på marken om kvelden. Mannen var fra fjelllandet Efraim, men bodde som fremmed i Gibea, mens folkene på stedet var benjaminitter.

  • 9Så samlet alle mennene av Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på plassen foran Guds hus og skalv på grunn av saken og på grunn av regnskyllene.

  • 12En mann fra Benjamin løp fra slagmarken og kom til Sjilo samme dag, med klærne revet i stykker og jord på hodet.

  • 1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var israelittene samlet til faste, kledd i sekkestrie og med jord på hodet.

  • 69%

    21Se etter: Når Sjilos døtre kommer ut for å danse i runddansene, skal dere komme ut fra vingårdene og gripe dere hver sin kone blant Sjilos døtre og dra til Benjamins land.

    22Og når fedrene eller brødrene deres kommer og klager til oss, skal vi si til dem: Vis dem velvilje! For vi skaffet dem ikke koner i krig, og dere gav dem heller ikke til dem; derfor blir dere ikke skyldige nå.

    23Benjaminittene gjorde slik. De tok seg koner, etter tallet de trengte, blant danserne som de hadde røvet. Så drog de av sted, vendte tilbake til sin arvelodd, bygde opp byene og slo seg ned der.

  • 41Israels menn vendte om, og benjaminittene ble slått av skrekk, for de så at ulykken var kommet over dem.

  • 14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut til krig mot israelittene.

  • 17Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.

  • 16Så tok de bort de fremmede gudene fra seg og tjente Herren. Da fikk han medlidenhet med Israels nød.

  • 22Josefs hus dro også opp mot Betel, og Herren var med dem.

  • 18For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.

  • 19De sa: Se, det er Herrens fest i Sjilo år etter år, den som ligger nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Levona.