Dommernes bok 20:12
Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt hos dere?
Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt hos dere?
Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette for en ugjerning som er gjort blant dere?
Israels stammer sendte menn gjennom alle Benjamins stammer og sa: Hva er denne ondskapen som er skjedd hos dere?
Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette for ondskap som har skjedd blant dere?
Israels stammer sendte menn til hele Benjamin-stammen og sa: 'Hva er denne ugjerningen som har skjedd blant dere?'
Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har skjedd blant dere?
Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamin, og sa: Hvilket ondskap er dette som er gjort blant dere?
Israels stammer sendte bud til alle i Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har skjedd hos dere?
Israels stammer sendte menn til Benjamins stammer og spurte: "Hva er dette onde som har skjedd blant dere?"
Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hvilken ugjerning er dette som er gjort blant dere?
Israels stammer sendte budbærere gjennom hele Benjamin og spurte: 'Hvilken ondskap er det som er begått blant dere?'
Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hvilken ugjerning er dette som er gjort blant dere?
Israels stammer sendte menn til hele Benjamins stamme og sa: «Hva er dette for en ondskap som har skjedd blant dere?
The tribes of Israel sent men throughout the tribe of Benjamin, saying, "What is this awful crime that has been committed among you?"
Israels stammer sendte menn til alle Benjamin-stammene og sa: 'Hva er denne ondskapen som har skjedd blant dere?'
Og Israels Stammer sendte Mænd til alle Benjamins Stammer og lode sige: Hvad er dette for en Ondskab, som er skeet iblandt eder?
And the tribes of Israel sent men through all the tribe of Benjamin, saying, What wickedness is this that is done among you?
Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som er gjort blant dere?
And the tribes of Israel sent men throughout all the tribe of Benjamin, saying, What wickedness is this that is done among you?
And the tribes of Israel sent men through all the tribe of Benjamin, saying, What wickedness is this that is done among you?
Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt blant dere?
Israels stammer sendte menn til hele Benjamins folk og sa: 'Hva er dette onde som er skjedd blant dere?
Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ugjerningen som har skjedd blant dere?
Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette onde som har blitt gjort blant dere?
And the tribes of Israel sent men through all the tribe of Benjamin, saying, What wickedness is this that is come to pass among you?
And the tribes of Israel sent men through all the tribe of Benjamin, saying, What wickedness is this that is done among you?
and the trybes of Israel sent men vnto all the kinreds of BenIamin, and caused to saye vnto them: What maner of wickydnes is this, that is done amonge you?
And the tribes of Israel sent men through al the tribe of Beniamin, saying, What wickednesse is this that is committed among you?
And the tribes of Israel sent men thorowe all the tribe of Beniamin, saying: What wickednesse is this that is committed among you?
¶ And the tribes of Israel sent men through all the tribe of Benjamin, saying, What wickedness [is] this that is done among you?
The tribes of Israel sent men through all the tribe of Benjamin, saying, What wickedness is this that is happen among you?
And the tribes of Israel send men among all the tribes of Benjamin, saying, `What `is' this evil which hath been among you?
And the tribes of Israel sent men through all the tribe of Benjamin, saying, What wickedness is this that is come to pass among you?
And the tribes of Israel sent men through all the tribe of Benjamin, saying, What wickedness is this that is come to pass among you?
And the tribes of Israel sent men through all the tribe of Benjamin saying, What is this evil which has been done among you?
The tribes of Israel sent men through all the tribe of Benjamin, saying, "What wickedness is this that is happen among you?
The tribes of Israel sent men throughout the tribe of Benjamin, saying,“How could such a wicked thing take place?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen skje hos dere?
4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte: Jeg kom, jeg og min medhustru, til Gibea som tilhører Benjamin, for å overnatte.
5Gibeas menn reiste seg mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg; min medhustru voldtok de, og hun døde.
6Da tok jeg min medhustru, skar henne i stykker og sendte delene rundt i hele Israels arveland, fordi de hadde gjort en skjendig og skammelig ugjerning i Israel.
7Se, dere alle er israelitter! Kom nå med råd og beslutning her.
8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til teltet sitt, og ingen vender hjem til huset sitt.
9Dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi går mot den fordelt ved lodd.
10Vi tar 10 menn av hver 100 i alle Israels stammer, 100 av hver 1 000 og 1 000 av hver 10 000, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan straffe byen for all den skjendige ugjerningen som er gjort i Israel.
11Alle Israels menn samlet seg mot byen, som én mann, forenet.
13Gi nå ut de lovløse mennene i Gibea, så vi kan drepe dem og rydde bort det onde fra Israel! Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut til krig mot israelittene.
15Den dagen ble benjaminittene mønstret fra byene: 26 000 menn som bar sverd, foruten de 700 utvalgte mennene fra Gibea.
17Israel, utenom Benjamin, ble mønstret: 400 000 menn som bar sverd; alle var krigere.
18De dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal gå opp først til kampen mot benjaminittene? Herren svarte: Juda først.
19Neste morgen brøt israelittene opp og slo leir ved Gibea.
20Israels menn rykket ut til kamp mot Benjamin og stilte seg i slagorden mot Gibea.
21Benjaminittene dro ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 israelitter til jorden.
29Så satte Israel menn i bakhold rundt Gibea.
30Israelittene gikk opp mot benjaminittene den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før.
31Benjaminittene gikk ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å felle menn av folket, som før, ute på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea ute på marken, omkring tretti israelitter.
32Benjaminittene sa: De er slått foran oss som før! Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
33Da reiste alle Israels menn seg fra plassene sine og stilte opp ved Baal-Tamar, og Israels bakhold brøt fram fra sitt sted, fra det åpne lendet ved Geba.
34Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom mot Gibea fra motsatt side. Kampen ble hard, og de visste ikke at ulykken var i ferd med å komme over dem.
35Herren slo Benjamin foran Israel. Den dagen felte Israels menn 25 100 av Benjamin, alle væpnet med sverd.
36Benjaminittene forsto at de var slått. Israels menn gav dem rom, for de stolte på bakholdet som de hadde stilt mot Gibea.
37Bakholdet skyndte seg og brøt inn i Gibea. Bakholdet rykket fram og slo hele byen med sverdets egg.
38Tegnet mellom Israels menn og bakholdet var at de skulle sende opp en røyksøyle fra byen.
39Da vendte Israels menn seg i kampen, og Benjamin begynte å felle omkring tretti israelitter. De sa: Han er sannelig slått foran oss, som i den første kampen.
5Da sa israelittene: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp for å møte fram for Herren i Mispa? For den store eden lød: Den som ikke drar opp til Herren i Mispa, skal drepes.
6Israelittene hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel.
23De dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen rykke fram til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Dra opp mot ham.
24Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.
25Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte enda 18 000 israelitter, alle væpnet med sverd.
41Israels menn vendte om, og benjaminittene ble slått av skrekk, for de så at ulykken var kommet over dem.
42De vendte seg bort fra israelittene i retning ørkenen, men kampen nådde dem igjen. Og de som kom ut fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.
43De omringet Benjamin, forfulgte ham og presset ham uten opphold, helt til rett øst for Gibea.
15Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.
16De eldste i forsamlingen sa: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? For kvinnene er blitt utryddet fra Benjamin.
17Vi må sikre en arvelodd for dem som har sluppet unna i Benjamin, så ikke en stamme blir utslettet fra Israel.
20Samuel lot alle Israels stammer tre fram, og Benjamins stamme ble utvalgt.
13Så sendte hele forsamlingen bud og talte til benjaminittene som var ved Rimmons klippe. De tilbød dem fred.
48Israels menn vendte tilbake mot benjaminittene og slo dem med sverdets egg, fra by til by, både mennesker og buskap, alt de kom over. Også alle byene de fant, satte de i brann.
20De gav benjaminittene denne ordren: Gå og legg dere i bakhold i vingårdene.
21Se etter: Når Sjilos døtre kommer ut for å danse i runddansene, skal dere komme ut fra vingårdene og gripe dere hver sin kone blant Sjilos døtre og dra til Benjamins land.
22Og når fedrene eller brødrene deres kommer og klager til oss, skal vi si til dem: Vis dem velvilje! For vi skaffet dem ikke koner i krig, og dere gav dem heller ikke til dem; derfor blir dere ikke skyldige nå.
9Fra Gibeas dager har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke krigen nå dem i Gibea, mot ondskapens sønner?
30Alle som så det, sa: Slikt er aldri hendt eller sett fra den dagen israelittene dro opp fra Egypts land og til denne dag. Legg dere dette på sinne, rådslå dere og tal om det.
16Da kom det en gammel mann fra arbeidet sitt ute på marken om kvelden. Mannen var fra fjelllandet Efraim, men bodde som fremmed i Gibea, mens folkene på stedet var benjaminitter.
1Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.
15De kom til Reubens og Gads sønner og til halve Manasse-stammen i Gileads land og talte med dem og sa: