Dommernes bok 19:30
Alle som så det, sa: Slikt er aldri hendt eller sett fra den dagen israelittene dro opp fra Egypts land og til denne dag. Legg dere dette på sinne, rådslå dere og tal om det.
Alle som så det, sa: Slikt er aldri hendt eller sett fra den dagen israelittene dro opp fra Egypts land og til denne dag. Legg dere dette på sinne, rådslå dere og tal om det.
Alle som så det, sa: Slikt er aldri gjort eller sett fra den dagen da Israels barn dro opp fra landet Egypt til denne dag. Tenk over det, rådslå dere og si hva dere mener.
Alle som så det, sa: Slikt har aldri hendt og aldri vært sett fra den dagen israelittene dro opp fra Egypt til denne dag. Ta dere dette til hjertet, rådslå dere og tal!
Og alle som så det, sa: Slikt har aldri hendt eller vært sett fra den dagen Israels barn drog opp fra Egypts land til denne dag. Tenk over det, ta det til råds og tal!
Alle som så dette, sa: 'Slik har ikke skjedd eller blitt sett siden Israels folk kom ut av Egypt. Tenk over dette, søk råd, og tal!'
Og alle som så det, sa: «Slikt har ikke skjedd eller blitt sett fra den dagen Israels barn kom opp fra landet Egypt til denne dag. Betrakt dette, rådfør dere og tal ut.»
Og det var slik at alle som så det, sa: "Det har ikke vært noe slikt verk hverken gjort eller sett siden den dagen da Israels barn kom opp fra Egyptens land til denne dag: tenk over det, ta råd og del deres meninger."
Og alle som så det, sa: 'Noe slikt har verken skjedd eller blitt sett fra den dagen Israels barn dro opp fra Egypts land til i dag. Tenk nøye over dette, gi råd og tal.'
Alle som så det, sa: "Ingen slik ting har skjedd eller blitt sett siden den dagen Israels barn dro opp fra Egypts land til i dag. Tenk over dette, rådslå og tal."
Alle som så det sa: 'Slik er det aldri blitt gjort eller sett siden den dagen Israels barn kom opp fra Egypts land til denne dag. Overvei det, gi råd, og tal ut hva dere mener.'
Og det skjedde at alle som så dette, sa: «En slik handling har verken blitt gjort eller sett siden Israels barn kom ut av Egypt og fram til i dag. Vurder dette, ta det til etterretning og tal ut dine tanker.»
Alle som så det sa: 'Slik er det aldri blitt gjort eller sett siden den dagen Israels barn kom opp fra Egypts land til denne dag. Overvei det, gi råd, og tal ut hva dere mener.'
Alle som så det, sa: «Slikt har aldri skjedd eller vært sett fra den dagen Israel dro opp fra Egyptens land til i dag. Tenk på dette, rådslå, og ta avgjørelse!»
Everyone who saw it said, "Nothing like this has ever happened or been seen since the day the Israelites came up from the land of Egypt until now. Think it over, take counsel, and speak up!"
Alle som så det, sa: ‘Slikt har aldri hendt eller blitt sett fra den dagen Israels barn dro opp fra landet Egypt til i dag. Tenk over det, rådfør dere og tal.’
Og det skede, hver den, som det saae, han sagde: Saadant er ikke skeet eller seet fra den Dag, Israels Børn droge op af Ægypti Land, indtil denne Dag; tager dette til Hjerte, giver Raad og siger frem.
And it was so, that all that saw it said, There was no such deed done nor seen from the day that the children of Israel came up out of the land of Egypt unto this day: consider of it, take advice, and speak your minds.
Og det var slik at alle som så det, sa: 'Det har aldri skjedd eller blitt sett noe slikt fra den dagen Israels barn kom opp fra Egyptens land til denne dagen. Overvei dette, ta råd og gi ditt bifall.'
And so it was that all who saw it said, "Such a deed has not been done or seen from the day that the children of Israel came up from the land of Egypt until this day. Consider it, take counsel, and speak your minds."
And it was so, that all that saw it said, There was no such deed done nor seen from the day that the children of Israel came up out of the land of Egypt unto this day: consider of it, take advice, and speak your minds.
Alle som så det, sa: «Det har aldri skjedd eller vært sett en slik gjerning fra den dagen Israels barn dro opp fra Egyptens land til denne dag. Gå til rette, ta råd, og tal.»
Alle som så det sa: "Det har aldri skjedd noe slikt, heller ikke vært sett, siden den dagen Israels barn dro opp fra Egypt til denne dag; tenk på dette, ta råd, og tal ut om det."
Alle som så det sa: Slik en handling har aldri vært gjort eller sett fra den dagen Israels barn kom opp fra Egypt til denne dag. Tenk over det, ta råd, og tal.
Og han ga beskjed til mennene han sendte, og sa: Dette skal dere si til alle Israels menn, Har noen gang en slik handling blitt gjort fra den dagen da Israels barn dro ut av Egypt til i dag? Tenk på det, gransk det, og gi deres mening om det.
Who so euer sawe it, sayde: Soch a thinge hath not bene done ner sene, sence the tyme that ye children of Israel departed out of the londe of Egipte, vnto this daye. Now as concernynge this, take youre advysement, and geue yor councell, and shew it forth.
And all that saw it, said, There was no such thing done or seene since the time that the children of Israel came vp from the lande of Egypt vnto this day: consider the matter, consult and giue sentence.
And all that sawe it, sayde: There was no suche deede done or seene sence the childre of Israel came out of Egypt vnto this day. Consider the matter, take aduisement, and say your myndes.
And it was so, that all that saw it said, There was no such deed done nor seen from the day that the children of Israel came up out of the land of Egypt unto this day: consider of it, take advice, and speak [your minds].
It was so, that all who saw it said, There was no such deed done nor seen from the day that the children of Israel came up out of the land of Egypt to this day: consider it, take counsel, and speak.
And it hath come to pass, every one who seeth hath said, `There hath not been -- yea, there hath not been seen like this, from the day of the coming up of the sons of Israel out of the land of Egypt till this day; set your `heart' upon it, take counsel, and speak.'
And it was so, that all that saw it said, There was no such deed done nor seen from the day that the children of Israel came up out of the land of Egypt unto this day: consider it, take counsel, and speak.
And it was so, that all that saw it said, There was no such deed done nor seen from the day that the children of Israel came up out of the land of Egypt unto this day: consider it, take counsel, and speak.
And he gave orders to the men whom he sent, saying, This is what you are to say to all the men of Israel, Has ever an act like this been done from the day when the children of Israel came out of Egypt to this day? Give thought to it, turning it over in your minds, and give your opinion of it.
It was so, that all who saw it said, "There was no such deed done nor seen from the day that the children of Israel came up out of the land of Egypt to this day! Consider it, take counsel, and speak."
Everyone who saw the sight said,“Nothing like this has happened or been witnessed during the entire time since the Israelites left the land of Egypt! Take careful note of it! Discuss it and speak!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Mens de hygget seg, kom mennene i byen, lovløse menn, og omringet huset. De hamret på døren og ropte til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
23Da gikk huseieren ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere. Når denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen.
24Se, min jomfrudatter og hans medhustru – dem vil jeg føre ut til dere nå. Dere kan ydmyke dem og gjøre med dem det som synes godt i deres øyne. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen.
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da grep mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. De hadde samleie med henne og mishandlet henne hele natten til morgenen. Ved daggry lot de henne gå.
26Ved morgengry kom kvinnen og falt ned ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
27Om morgenen sto hennes herre opp, åpnet husets dører og gikk ut for å dra videre. Da – se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangen til huset, med hendene på terskelen.
28Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.
29Da han kom hjem, tok han en kniv. Han grep medhustruen sin og stykket henne etter lemmene i tolv deler og sendte delene rundt i hele Israels land.
3Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen skje hos dere?
4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte: Jeg kom, jeg og min medhustru, til Gibea som tilhører Benjamin, for å overnatte.
5Gibeas menn reiste seg mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg; min medhustru voldtok de, og hun døde.
6Da tok jeg min medhustru, skar henne i stykker og sendte delene rundt i hele Israels arveland, fordi de hadde gjort en skjendig og skammelig ugjerning i Israel.
7Se, dere alle er israelitter! Kom nå med råd og beslutning her.
8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til teltet sitt, og ingen vender hjem til huset sitt.
9Dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi går mot den fordelt ved lodd.
10Vi tar 10 menn av hver 100 i alle Israels stammer, 100 av hver 1 000 og 1 000 av hver 10 000, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan straffe byen for all den skjendige ugjerningen som er gjort i Israel.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt hos dere?
13Gi nå ut de lovløse mennene i Gibea, så vi kan drepe dem og rydde bort det onde fra Israel! Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
1I de dagene var det ingen konge i Israel. En levitt som bodde som fremmed i utkantene av fjelllandet Efraim, tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2Men medhustruen hans ble sint på ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
9Da gjorde mannen seg klar til å reise, han, medhustruen hans og tjeneren hans. Men svigerfaren, den unge kvinnens far, sa til ham: Se, dagen går mot kveld. Bli her i natt! Se, dagen er snart omme; bli her, så kan du ha det godt. I morgen tidlig kan dere bryte opp og dra av sted, og du kan gå hjem.
10Men mannen ville ikke bli natten over. Han brøt opp og dro av sted og kom til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par salede esler, og medhustruen hans fulgte ham.
11Da de var nær Jebus og dagen var langt på hell, sa tjeneren til sin herre: Kom, la oss ta av inn til denne jebusittbyen og overnatte der.
11Du skal steine ham til døde, for han søkte å føre deg bort fra Herren din Gud, han som førte deg ut av landet Egypt, ut av slavehuset.
4og det blir meldt deg og du hører om det, da skal du undersøke saken nøye. Er det sant og sikkert at denne avskyeligheten er begått i Israel,
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? De undersøkte og lette, og de sa: Gideon, Joas’ sønn, har gjort dette.
31Benjaminittene gikk ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å felle menn av folket, som før, ute på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea ute på marken, omkring tretti israelitter.
14Da tok de fem mennene som hadde gått for å speide ut landet Laisj, til orde og sa til brødrene sine: Vet dere at det i disse husene finnes en efod, husguder, et gudebilde og et støpt bilde? Nå vet dere hva dere skal gjøre.
19da skal dere gjøre mot ham slik som han hadde tenkt å gjøre mot sin bror. Du skal rydde det onde bort fra deg.
20De andre skal høre og bli grepet av frykt og aldri mer gjøre noe slikt ondt blant dere.
21Ahitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars medhustruer, dem han lot bli igjen for å passe huset. Da vil hele Israel høre at du er blitt avskyet av din far, og hendene til alle som er med deg, skal bli styrket.»
22Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i fullt syn for hele Israel.
10De avdekket hennes nakenhet; hennes sønner og døtre tok de, og henne drepte de med sverd. Hun ble et navn til skrekk blant kvinnene, og straffedommer ble fullbyrdet over henne.
13Derfor sier Herren: Spør blant folkene: Hvem har hørt slikt? En grufull ting har jomfruen Israel gjort.
14De gikk videre og fortsatte, og solen gikk ned for dem ved Gibea, som hører Benjamin til.
15De tok av for å komme inn og overnatte i Gibea. Da han kom, satte han seg på bytorget, men det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten.
16Da kom det en gammel mann fra arbeidet sitt ute på marken om kvelden. Mannen var fra fjelllandet Efraim, men bodde som fremmed i Gibea, mens folkene på stedet var benjaminitter.
11Dette er det dere skal gjøre: Hver mann og hver kvinne som har hatt samleie med en mann, skal dere utrydde.
14«Noen fordervede menn har gått ut fra din midte og har forført innbyggerne i sin by og sagt: Kom, la oss gå og tjene andre guder, som dere ikke kjenner,»
25I de dager var det ingen konge i Israel. Hver gjorde som han selv syntes var rett.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg slik som det gikk ut av din munn, for Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
37De inntok den og slo den med sverdets egg, både kongen og alle byene der og alle som var der; han lot ingen overleve, slik han hadde gjort med Eglon. Han viet byen og alle som var der, til bann.
6I de dagene var det ingen konge i Israel. Hver gjorde som han selv fant rett.
6Israelittene hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel.