2 Samuelsbok 16:21
Ahitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars medhustruer, dem han lot bli igjen for å passe huset. Da vil hele Israel høre at du er blitt avskyet av din far, og hendene til alle som er med deg, skal bli styrket.»
Ahitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars medhustruer, dem han lot bli igjen for å passe huset. Da vil hele Israel høre at du er blitt avskyet av din far, og hendene til alle som er med deg, skal bli styrket.»
Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset. Da skal hele Israel få høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og så skal motet styrkes hos alle som er med deg.
Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset. Da vil hele Israel høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og da vil motet styrkes hos alle som er med deg.
Akitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å vokte huset. Da skal hele Israel høre at du har gjort deg forhatt hos din far, og hendene til alle som er med deg, skal styrkes.
Akhitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars medhustruer som han har latt være tilbake for å passe huset, og hele Israel vil høre at du har gjort deg avskydd hos din far. Da skal alle styrkene hos deg bli styrket.»
Og Akitofel sa til Absalom: Gå inn til dine fars medhustruer, som han har latt bli for å passe på huset; da skal hele Israel høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og alle som er med deg, skal bli sterke.
Og Ahithophel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset; så skal hele Israel høre at du er avskydd av din far: da skal hendene til alle som er med deg, være sterke.
Akitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han lot bli for å ta vare på huset, så skal hele Israel høre at du har gjort deg hatet av din far, og de som er med deg, skal få større mot.
Akitofel svarte Absalom: Gå inn til dine fars konkubiner, som han lot bli igjen for å passe huset. Når hele Israel hører at du har gjort deg avskyelig for din far, vil hendene til alle som er med deg bli styrket.
Akitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars konkubiner, som han har forlatt for å passe huset; og hele Israel skal høre at du er foraktet av din far, og da skal hendene til alle som er med deg bli sterke.»
Ahithophel sa til Absalom: «Gå til din fars bihonninger, de han har latt forvalte huset, slik at hele Israel skal høre at du er forkastet av din far; da vil alle dine menn være styrket.»
Akitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars konkubiner, som han har forlatt for å passe huset; og hele Israel skal høre at du er foraktet av din far, og da skal hendene til alle som er med deg bli sterke.»
Ahitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars konkubiner, som han har latt tilbake for å vokte huset. Da vil hele Israel høre at du er blitt foraktet av din far, og styrken til alle som er med deg, vil øke.»
Ahithophel answered, "Sleep with your father’s concubines, whom he left to care for the palace. Then all Israel will hear that you have made yourself obnoxious to your father, and the hands of everyone with you will be strengthened."
Akhitofel sa til Absalom: 'Gå inn til din fars konkubiner, som han har latt bli igjen for å passe huset. Alle Israel vil høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og hendene til alle som er med deg, vil bli sterke.'
Og Achitophel sagde til Absalom: Gak ind til din Faders Medhustruer, som Han lod blive til at bevare Huset, saa skal al Israel høre, at du er bleven stinkende for din Fader, og alle deres Hænder, som ere hos dig, skulle blive stærkere.
And Ahithophel said unto Absalom, Go in unto thy father's concubines, which he hath left to keep the house; and all Israel shall hear that thou art abhorred of thy father: then shall the hands of all that are with thee be strong.
Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer som han har latt være igjen for å ta vare på huset. Da vil hele Israel høre at du er forhatt av din far, og alle som er med deg vil få styrke.
And Ahithophel said to Absalom, Go in to your father's concubines, whom he has left to keep the house; and all Israel shall hear that you are abhorred by your father: then shall the hands of all who are with you be strong.
And Ahithophel said unto Absalom, Go in unto thy father's concubines, which he hath left to keep the house; and all Israel shall hear that thou art abhorred of thy father: then shall the hands of all that are with thee be strong.
Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta seg av huset; hele Israel vil høre at du er hatet av din far, og alle som er med deg vil få styrke.
Akitofel sa til Absalom: 'Gå inn til din fars medhustruer, som han lot bli for å passe huset, så vil hele Israel forstå at du har gjort deg hated av din far, og de som er med deg vil bli sterke.'
Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer som han har latt bli tilbake for å vokte huset, så vil hele Israel høre at du har gjort deg hatefull for din far. Da vil styrken til alle som er med deg, bli sterk.
Ahitofel sa til Absalom: 'Gå inn til din fars kvinner som er her og passer på huset hans; da vil hele Israel få vite at du er i strid med din far, og styrken til de som støtter deg vil bli sterk.'
Achitophel sayde vnto Absalom: Go lye with thy fathers concubynes, whom he hath lefte to kepe the house, so shall all Israel heare that thou hast made thy father to stynke, and the hande of all them that are with ye, shal be the bolder.
And Ahithophel said vnto Absalom, Goe in to thy fathers concubines, which he hath left to keepe the house: and when all Israel shall heare, that thou art abhorred of thy father, the hands of all that are with thee, shall be strong.
And Ahithophel said vnto Absalom: Get thee in vnto thy fathers cocubines whiche he hath left to kepe the house, and all Israel shal heare, that thou art abhorred of thy father: then shall the hades of al that are with thee, be strong.
And Ahithophel said unto Absalom, Go in unto thy father's concubines, which he hath left to keep the house; and all Israel shall hear that thou art abhorred of thy father: then shall the hands of all that [are] with thee be strong.
Ahithophel said to Absalom, Go in to your father's concubines, that he has left to keep the house; and all Israel will hear that you are abhorred of your father: then will the hands of all who are with you be strong.
And Ahithophel saith unto Absalom, `Go in unto the concubines of thy father, whom he left to keep the house, and all Israel hath heard that thou hast been abhorred by thy father, and the hands of all who `are' with thee have been strong.'
And Ahithophel said unto Absalom, Go in unto thy father's concubines, that he hath left to keep the house; and all Israel will hear that thou art abhorred of thy father: then will the hands of all that are with thee be strong.
And Ahithophel said unto Absalom, Go in unto thy father's concubines, that he hath left to keep the house; and all Israel will hear that thou art abhorred of thy father: then will the hands of all that are with thee be strong.
And Ahithophel said to Absalom, Go in to your father's women who are here looking after his house; then all Israel will have the news that you are hated by your father, and the hands of your supporters will be strong.
Ahithophel said to Absalom, "Go in to your father's concubines, that he has left to keep the house. Then all Israel will hear that you are abhorred by your father. Then the hands of all who are with you will be strong."
Ahithophel replied to Absalom,“Sleep with your father’s concubines whom he left to care for the palace. All Israel will hear that you have made yourself repulsive to your father. Then your followers will be motivated to support you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i fullt syn for hele Israel.
23Det rådet Ahitofel gav i de dagene, var som når en spør Gud til råds; slik var hvert råd fra Ahitofel, både for David og for Absalom.
19«Og for det andre: Hvem skulle jeg tjene? Sannelig, hans sønn! Som jeg tjente din far før, slik vil jeg være for deg.»
20Absalom sa til Ahitofel: «Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?»
1Akitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte opp og forfølge David i natt.
2Jeg vil overfalle ham mens han er trett og motløs, og jeg vil skremme ham. Da vil alt folket som er med ham, flykte, og jeg vil slå i hjel kongen alene.
10Absalom sendte utsendinger gjennom alle Israels stammer og sa: «Når dere hører hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!»
11Det gikk to hundre menn med Absalom fra Jerusalem; de var innbudt og gikk i god tro. De visste ikke noe om saken.
12Mens han bar fram offerene, sendte Absalom bud etter Akitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra hans by, Giloh. Sammensvergelsen ble sterkere, og folket omkring Absalom ble stadig flere.
13En budbringer kom til David og sa: «Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom.»
31David fikk melding: «Akitofel er blant dem som har sluttet seg til Absaloms sammensvergelse.» Da sa David: «Herre, gjør Akitofels råd til dårskap!»
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
34«Men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener! Jeg har før vært din fars tjener, men nå er jeg din tjener,’ da kan du gjøre Akitofels råd til intet for meg.»
35«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der sammen med deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»
4Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
5Absalom sa: Kall også Husjaj arkitten, så får vi høre hva han har å si.
6Da Husjaj kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Akitofel rådet. Skal vi gjøre etter hans ord? Hvis ikke, så tal du!
7Husjaj sa til Absalom: Dette rådet som Akitofel har gitt, er ikke godt denne gangen.
8Du kjenner din far og hans menn: De er tapre, og de er forbitret i sinn, som en binne som er berøvet ungene sine ute på marken. Din far er en krigsmann; han vil ikke overnatte sammen med folket.
9Se, nå har han gjemt seg i en av hulene eller på et annet sted. Om noen faller i første sammenstøt, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
14Absalom og hele Israel sa: Husjaj arkitten sitt råd er bedre enn Akitofels råd. For Herren hadde bestemt å gjøre det gode rådet fra Akitofel til intet, for at Herren skulle føre ulykken over Absalom.
15Husjaj sa til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik har Akitofel rådet Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.
4Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk sniker seg inn, skamfulle, når de flykter i strid.
5Kongen dekket ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»
6Joab kom inn i huset til kongen og sa: «I dag har du gjort skam på ansiktet til alle dine tjenere, de som i dag har berget livet ditt og livet til dine sønner og døtre, dine koner og dine medhustruer.
23Da Akitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet sitt, brøt opp og dro hjem til sitt hus, til sin by. Han ordnet i sitt hus og hengte seg. Han døde og ble begravd i sin fars grav.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.
20Absaloms tjenere kom inn til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over vannløpet. De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
21Da de var gått, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Stå opp og gå raskt over vannet! For slik har Akitofel rådet mot dere.
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få rett, og Absalom vant hjertene til Israels menn.
26Da sa Absalom: Om ikke, så la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27Men Absalom ga seg ikke og fikk overtalt ham. Så sendte han med ham Amnon og alle kongens sønner.
28Absalom ga sine tjenestegutter denne ordren: Se etter når Amnons hjerte er muntert av vin. Når jeg så sier til dere: ‘Slå Amnon i hjel!’, skal dere drepe ham. Vær ikke redde; er det ikke jeg som har gitt dere befaling? Vær sterke og vær tapre!
29Absaloms tjenestegutter gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver steg opp på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de var på veien, kom ryktet til David: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; ikke én av dem er blitt igjen.
23To år senere hadde Absalom saueklipping ved Baal-Hatsor, som ligger ved Efraim, og Absalom innbød alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, min tjener holder saueklipping. Måtte kongen og hans tjenere gå med din tjener.
1Etter dette skaffet Absalom seg vogn og hester, og femti mann som løp foran ham.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Hver gang en mann som hadde en sak kom til kongen for å få rett, ropte Absalom ham til seg og sa: «Hvor fra hvilken by er du?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
3Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som hører på deg.»
20Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Nå, min søster, ti stille; han er din bror. Legg ikke dette på hjertet. Så bodde Tamar, ensom og forlatt, i sin bror Absaloms hus.
21Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt min herre kongen velger.»
11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg tar dine koner for øynene dine og gir dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.
3Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene som han hadde latt bli igjen for å holde vakt over huset, og satte dem i forvaring. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
24Men kongen sa: «La ham gå til sitt hus; mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk da til sitt hus, og han så ikke kongens ansikt.
17Absalom sa til Husjai: «Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?»
18Mens Absalom ennå levde, hadde han reist seg en søyle i Kongedalen, for han sa: «Jeg har ingen sønn som kan holde minnet om navnet mitt oppe.» Han kalte søylen ved sitt navn, og den blir kalt Absaloms minnesmerke den dag i dag.
31Joab sto da opp, kom inn til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenere dine satt jordstykket mitt i brann?»
1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.