2 Samuelsbok 14:24

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men kongen sa: «La ham gå til sitt hus; mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk da til sitt hus, og han så ikke kongens ansikt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Kongen sa: La ham gå til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt eget hus og fikk ikke se kongens ansikt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Kongen sa: «Han skal gå til sitt hus, men mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk til sitt hus, og han fikk ikke se kongens ansikt.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Kongen sa: La ham gå til sitt eget hus. Han skal ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt eget hus og fikk ikke se kongens ansikt.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus. Han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Kongen sa: La ham vende tilbake til sitt eget hus; men han skal ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus, og så ikke kongens ansikt.

  • Norsk King James

    Og kongen sa: "La ham vende tilbake til sitt eget hus, og la ham ikke se mitt ansikt." Så Absalom returnerte til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus og ikke komme for mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt hus og fikk ikke se kongens ansikt.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Men kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt eget hus, men la han ikke se mitt ansikt.' Så vendte Absalom tilbake til sitt hus, men kongens ansikt så han ikke.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Og kongen sa: La ham dra til sitt eget hus og ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt hus, men la ham ikke se mitt ansikt.' Dermed vendte Absalom tilbake til sitt hus uten å få se kongens ansikt.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Og kongen sa: La ham dra til sitt eget hus og ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus og ikke vise seg for mitt ansikt.» Derfor gikk Absalom til sitt eget hus og viste seg ikke for kongens ansikt.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    But the king said, "He must go to his own house; he must not see my face." So Absalom went to his own house and did not see the king’s face.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Kongen sa: 'La ham dra til sitt eget hus, men la ham ikke se mitt ansikt.' Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men Kongen sagde: Lad ham vende sig til sit Huus og ikke see mit Ansigt; saa vendte Absalom sig til sit Huus og saae ikke Kongens Ansigt.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And the king said, Let him turn to his own house, and let him not see my face. So Absalom returned to his own house, and saw not the king's face.

  • KJV 1769 norsk

    Kongen sa: "La ham dra til sitt eget hus, og la ham ikke se mitt ansikt." Så vendte Absalom hjem til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.

  • KJV1611 – Modern English

    And the king said, Let him return to his own house, and let him not see my face. So Absalom returned to his own house, and did not see the king's face.

  • King James Version 1611 (Original)

    And the king said, Let him turn to his own house, and let him not see my face. So Absalom returned to his own house, and saw not the king's face.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Kongen sa: La ham vende tilbake til sitt eget hus, men la ham ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus, og han så ikke kongens ansikt.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Men kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt eget hus, men han skal ikke komme til meg.' Så vendte Absalom tilbake til sitt hus, men han kom ikke til kongens ansikt.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Kongen sa: La ham gå til sitt hus, men la ham ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt hus og så ikke kongens ansikt.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And the king said, Let him turn to his own house, but let him not see my face. So Absalom turned to his own house, and saw not the king's face.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And the king said, Let him turn to his own house, and let him not see my face. So Absalom returned to his own house, and saw not the king's face.

  • Coverdale Bible (1535)

    But the kinge sayde: Let him go againe in to his house, and not se my face. Thus Absalom came agayne to his house, and sawe not ye kynges face.

  • Geneva Bible (1560)

    And the King sayde, Let him turne to his owne house, & not see my face. So Absalom turned to his owne house, & saw not the Kings face.

  • Bishops' Bible (1568)

    And the king sayde: Let him turne to his owne house, & not see my face. And so Absalo returned to his owne house, and sawe not the kinges face.

  • Authorized King James Version (1611)

    And the king said, Let him turn to his own house, and let him not see my face. So Absalom returned to his own house, and saw not the king's face.

  • Webster's Bible (1833)

    The king said, Let him turn to his own house, but let him not see my face. So Absalom turned to his own house, and didn't see the king's face.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and the king saith, `Let him turn round unto his house, and my face he doth not see.' And Absalom turneth round unto his house, and the face of the king he hath not seen.

  • American Standard Version (1901)

    And the king said, Let him turn to his own house, but let him not see my face. So Absalom turned to his own house, and saw not the king's face.

  • American Standard Version (1901)

    And the king said, Let him turn to his own house, but let him not see my face. So Absalom turned to his own house, and saw not the king's face.

  • Bible in Basic English (1941)

    And the king said, Let him go to his house, but let him not see my face. So Absalom went back to his house and did not see the face of the king.

  • World English Bible (2000)

    The king said, "Let him return to his own house, but let him not see my face." So Absalom returned to his own house, and didn't see the king's face.

  • NET Bible® (New English Translation)

    But the king said,“Let him go over to his own house. He may not see my face.” So Absalom went over to his own house; he did not see the king’s face.

Henviste vers

  • Åp 22:4 : 4 De skal se hans ansikt, og hans navn skal stå på pannen deres.
  • 1 Mos 43:3 : 3 Juda svarte ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke se meg uten at broren deres er med.
  • 2 Mos 10:28 : 28 Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Pass deg, og vis deg ikke for meg igjen; for den dagen du ser ansiktet mitt, skal du dø.
  • 2 Sam 3:13 : 13 Han svarte: Det er godt; jeg vil slutte pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt uten at du først kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.
  • 2 Sam 14:28 : 28 Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    28Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.

    29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, for annen gang, men han ville ikke komme.

    30Da sa han til sine tjenere: «Se, Joab har et jordstykke ved siden av mitt, og der har han bygg. Gå og sett fyr på det!» Absaloms tjenere satte jordstykket i brann.

    31Joab sto da opp, kom inn til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenere dine satt jordstykket mitt i brann?»

    32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var blitt der. La meg nå få se kongens ansikt; er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»

    33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så kalte han på Absalom, og han kom til kongen og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden foran kongen. Da kysset kongen Absalom.

  • 79%

    24Absalom kom til kongen og sa: Se, min tjener holder saueklipping. Måtte kongen og hans tjenere gå med din tjener.

    25Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, vi må ikke alle gå; det ville bli en byrde for deg. Han presset på ham, men han ville ikke gå; han velsignet ham i stedet.

    26Da sa Absalom: Om ikke, så la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?

    27Men Absalom ga seg ikke og fikk overtalt ham. Så sendte han med ham Amnon og alle kongens sønner.

  • 21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»

  • 23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og brakte Absalom til Jerusalem.

  • 77%

    3Seieren den dagen ble til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.

    4Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk sniker seg inn, skamfulle, når de flykter i strid.

    5Kongen dekket ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»

  • 25I hele Israel fantes det ingen mann så vakker å se til som Absalom; fra fotsålene til issen var det ikke lyte på ham.

  • 34Absalom flyktet. Vaktgutten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, fra siden av fjellet.

  • 75%

    29Kongen spurte: «Går det bra med den unge Absalom?» Ahimaas svarte: «Jeg så et stort oppstyr da Joab, kongens tjener, sendte meg, din tjener, av sted, men jeg vet ikke hva det gjaldt.»

    30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.

  • 74%

    2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Hver gang en mann som hadde en sak kom til kongen for å få rett, ropte Absalom ham til seg og sa: «Hvor fra hvilken by er du?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»

    3Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som hører på deg.»

    4Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da kunne hver og en som har en sak eller et krav komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»

    5Og når noen kom nær for å kaste seg ned for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.

    6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få rett, og Absalom vant hjertene til Israels menn.

    7Ved slutten av førti år sa Absalom til kongen: «La meg få gå og oppfylle mitt løfte som jeg har lovet Herren i Hebron.»

  • 24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.

  • 74%

    36Og mens han ennå talte, kom kongens sønner. De brast i gråt, og også kongen og alle hans tjenere gråt høyt og sårt.

    37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn alle dagene.

    38Absalom flyktet og dro til Gesjur og ble der i tre år.

    39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.

  • 5Kongen bød Joab, Abisjai og Ittaj: «Skån den unge Absalom for min skyld.» Og alle hørte hvordan kongen gav alle høvedsmennene ordre om Absalom.

  • 9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så brøt han opp og dro til Hebron.

  • 73%

    9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.

    10Hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har fridd oss ut av våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd, og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.

  • 1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.

  • 1Kongen skalv, og han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg! Absalom, min sønn, min sønn!»

  • 34«Men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener! Jeg har før vært din fars tjener, men nå er jeg din tjener,’ da kan du gjøre Akitofels råd til intet for meg.»

  • 30Mens de var på veien, kom ryktet til David: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; ikke én av dem er blitt igjen.

  • 14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte! For vi slipper ikke unna for Absalom. Skynd dere å dra, ellers skynder han seg og innhenter oss, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.»

  • 24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Abner kom til deg! Hvorfor sendte du ham av sted, så han slapp unna?

  • 22Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i fullt syn for hele Israel.

  • 18for at ikke Herren skal se det og mislike det og vende sin vrede bort fra ham.

  • 10Kongen sa: «Dersom noen setter seg imot deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.»

  • 17Absalom sa til Husjai: «Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?»

  • 8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem; jeg skal gi ordre i saken din.»

  • 18Mens Absalom ennå levde, hadde han reist seg en søyle i Kongedalen, for han sa: «Jeg har ingen sønn som kan holde minnet om navnet mitt oppe.» Han kalte søylen ved sitt navn, og den blir kalt Absaloms minnesmerke den dag i dag.

  • 32Kongen spurte kusjitten: «Går det bra med den unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Må min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, bli som den unge mannen.»

  • 4Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.

  • 9Se, nå har han gjemt seg i en av hulene eller på et annet sted. Om noen faller i første sammenstøt, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.