2 Samuelsbok 13:30

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Mens de var på veien, kom ryktet til David: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; ikke én av dem er blitt igjen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    23To år senere hadde Absalom saueklipping ved Baal-Hatsor, som ligger ved Efraim, og Absalom innbød alle kongens sønner.

    24Absalom kom til kongen og sa: Se, min tjener holder saueklipping. Måtte kongen og hans tjenere gå med din tjener.

    25Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, vi må ikke alle gå; det ville bli en byrde for deg. Han presset på ham, men han ville ikke gå; han velsignet ham i stedet.

    26Da sa Absalom: Om ikke, så la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?

    27Men Absalom ga seg ikke og fikk overtalt ham. Så sendte han med ham Amnon og alle kongens sønner.

    28Absalom ga sine tjenestegutter denne ordren: Se etter når Amnons hjerte er muntert av vin. Når jeg så sier til dere: ‘Slå Amnon i hjel!’, skal dere drepe ham. Vær ikke redde; er det ikke jeg som har gitt dere befaling? Vær sterke og vær tapre!

    29Absaloms tjenestegutter gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver steg opp på sitt muldyr og flyktet.

  • 83%

    31Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg på jorden, og alle hans tjenere sto omkring ham med klærne sønderrevne.

    32Men Jonadab, Sjimeas sønn, Davids bror, tok til orde og sa: Min herre må ikke tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept; bare Amnon er død. Dette var nemlig besluttet av Absalom fra den dagen han krenket Tamar, hans søster.

    33Så må ikke min herre kongen ta dette inn over seg og tro at alle kongens sønner er døde; bare Amnon er død.

    34Absalom flyktet. Vaktgutten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, fra siden av fjellet.

    35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det har gått slik din tjener sa.

    36Og mens han ennå talte, kom kongens sønner. De brast i gråt, og også kongen og alle hans tjenere gråt høyt og sårt.

    37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn alle dagene.

    38Absalom flyktet og dro til Gesjur og ble der i tre år.

    39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.

  • 79%

    14Da sa Joab: «Jeg vil ikke vente slik med deg.» Han tok tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå levde, der han hang i terebinten.

    15Ti unge menn, som bar Joabs våpen, omringet Absalom; de slo ham og drepte ham.

  • 78%

    13En budbringer kom til David og sa: «Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom.»

    14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte! For vi slipper ikke unna for Absalom. Skynd dere å dra, ellers skynder han seg og innhenter oss, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.»

    15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt min herre kongen velger.»

  • 24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.

  • 77%

    4Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk sniker seg inn, skamfulle, når de flykter i strid.

    5Kongen dekket ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»

  • 9Se, nå har han gjemt seg i en av hulene eller på et annet sted. Om noen faller i første sammenstøt, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.

  • 76%

    9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.

    10Hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har fridd oss ut av våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd, og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.

  • 76%

    20Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Nå, min søster, ti stille; han er din bror. Legg ikke dette på hjertet. Så bodde Tamar, ensom og forlatt, i sin bror Absaloms hus.

    21Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.

  • 75%

    1Kongen skalv, og han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg! Absalom, min sønn, min sønn!»

    2Det ble meldt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»

  • 19Ahimaas, sønn av Sadok, sa: «La meg få løpe og bringe kongen det glade budskapet om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd.»

  • 74%

    29Kongen spurte: «Går det bra med den unge Absalom?» Ahimaas svarte: «Jeg så et stort oppstyr da Joab, kongens tjener, sendte meg, din tjener, av sted, men jeg vet ikke hva det gjaldt.»

    30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.

  • 32Kongen spurte kusjitten: «Går det bra med den unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Må min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, bli som den unge mannen.»

  • 20Absaloms tjenere kom inn til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over vannløpet. De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.

  • 15Det skjedde da David var i krig med Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne; han slo ned alle de mannlige i Edom.

  • 9Absalom støtte på noen av Davids tjenere. Han red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette greinene på en stor terebint. Absaloms hode satte seg fast i terebinten, så han hang mellom himmel og jord, mens muldyret under ham løp videre.

  • 17De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og reiste en veldig stor steinhaug over ham. Og hele Israel flyktet, hver til sitt telt.

  • 4Da sa David: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra slaget; mange blant folket har også falt og dødd. Også Saul og sønnen hans, Jonatan, er døde.

  • 22Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i fullt syn for hele Israel.

  • 6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få rett, og Absalom vant hjertene til Israels menn.

  • 15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.

  • 72%

    31Joab sto da opp, kom inn til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenere dine satt jordstykket mitt i brann?»

    32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var blitt der. La meg nå få se kongens ansikt; er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»

  • 8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus komme over deg, du som ble konge i hans sted. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og nå står du i din ulykke, for du er en blodmann.

  • 5Kongen bød Joab, Abisjai og Ittaj: «Skån den unge Absalom for min skyld.» Og alle hørte hvordan kongen gav alle høvedsmennene ordre om Absalom.

  • 72%

    10Absalom sendte utsendinger gjennom alle Israels stammer og sa: «Når dere hører hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!»

    11Det gikk to hundre menn med Absalom fra Jerusalem; de var innbudt og gikk i god tro. De visste ikke noe om saken.