2 Samuelsbok 19:9
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
Og hele folket var i strid i alle Israels stammer og sa: Kongen har frelst oss fra våre fienders hånd, og han har fridd oss ut av filisternes hånd; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sine telt.
Hele folket i alle Israels stammer stred med hverandre og sa: Kongen fridde oss ut av våre fienders hånd og reddet oss fra filisternes hånd, og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. Nyheten om at kongen nå satt der ble kjent for folket, og de samlet seg rundt ham. Men israelittene dro hver til sitt telt.
Hele folket i Israels stammer var i strid, de sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og befridde oss fra filisternes hånd; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
Og hele folket stridte i alle Israels stammer, og sa: "Kongen reddet oss fra fiendene våre, og han fridde oss fra filistrene; men nå har han flyktet ut av landet for Absalom."
Hele folket i Israels stammer diskuterte og sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd og frelste oss fra filistrenes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
Kongen reiste seg og satte seg i porten. Og det ble sagt til hele folket: 'Se, kongen sitter i porten.' Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet til sine telt.
Og alle folkene var i strid i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og befridd oss fra filistrene, men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
Men folket var splittet imellom Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og levert oss ut av filistenes hender; og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
Og alle folkene var i strid i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og befridd oss fra filistrene, men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
Så reiste kongen seg og satte seg i porten. Og hele folket fikk beskjed: "Se, kongen sitter i porten." Og hele folket kom foran kongen. Men Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
So the king got up and sat in the gateway. When the people were told, "The king is sitting in the gateway," they all came before him. Meanwhile, the Israelites fled to their homes.
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket ble fortalt at kongen satt i porten. Så kom hele folket frem for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
Og alt Folket trættede i alle Israels Stammer og sagde: Kongen friede os af vore Fjenders Haand, og han, han reddede os af Philisternes Haand, men nu er han flyet af Landet for Absalom.
And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king saved us out of the hand of our enemies, and he delivered us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land for Absalom.
Og alt folket i de ulike stammene i Israel var i strid med hverandre og sa: Kongen frelste oss fra våre fiender og reddet oss fra filisterne, men han har flyktet fra landet for Absalom.
And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king saved us out of the hand of our enemies, and he delivered us out of the hand of the Philistines; and now he has fled out of the land for Absalom.
And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king saved us out of the hand of our enemies, and he delivered us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land for Absalom.
Alle folkene i alle Israels stammer var i strid og sa: Kongen har reddet oss fra våre fienders hender, og han har frelst oss fra filisternes hender; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
Alle folkene diskuterte i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fienders hånd, ja, han har reddet oss fra filistrenes hånd, og nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom,
Og hele folket blant Israels stammer var i strid og sa: Kongen reddet oss fra våre fiender, og han frelste oss fra filistrenes hånd, men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
Gjennom alle Israels stammer diskuterte folket og sa: Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
And all the people stroue in all the trybes of Israel, and sayde: The kynge ryd vs from the hande of oure enemies, and delyuered vs from the hande of the Philistynes, and was fayne to fle out of the lode for Absalom.
Then all the people were at strife thorowout all the tribes of Israel, saying, The King saued vs out of the hand of our enemies, and he deliuered vs out of the hande of the Philistims, & nowe he is fled out of the lande for Absalom.
And al ye people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying: The king saued vs out of the hand of our enemies, & he deliuered vs out of the hande of the Philistines, and nowe he is fled out of the lande for Absalom:
¶ And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king saved us out of the hand of our enemies, and he delivered us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land for Absalom.
All the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king delivered us out of the hand of our enemies, and he saved us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land from Absalom.
And it cometh to pass, all the people are contending through all the tribes of Israel, saying, `The king delivered us out of the hand of our enemies, yea, he himself delivered us out of the hand of the Philistines, and now he hath fled out of the land because of Absalom,
And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king delivered us out of the hand of our enemies, and he saved us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land from Absalom.
And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king delivered us out of the hand of our enemies, and he saved us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land from Absalom.
And through all the tribes of Israel the people were having arguments, saying, The king made us safe from the hands of those who were against us and made us free from the hands of the Philistines; and now he has gone in flight from the land, because of Absalom.
All the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, "The king delivered us out of the hand of our enemies, and he saved us out of the hand of the Philistines; and now he has fled out of the land from Absalom.
All the people throughout all the tribes of Israel were arguing among themselves saying,“The king delivered us from the hand of our enemies. He rescued us from the hand of the Philistines, but now he has fled from the land because of Absalom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Gå derfor nå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt. Dette vil bli verre for deg enn all ulykken som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
10Hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har fridd oss ut av våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd, og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
11Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor er dere nå tause og gjør ingenting for å føre kongen tilbake?»
9Se, nå har han gjemt seg i en av hulene eller på et annet sted. Om noen faller i første sammenstøt, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
13En budbringer kom til David og sa: «Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom.»
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte! For vi slipper ikke unna for Absalom. Skynd dere å dra, ellers skynder han seg og innhenter oss, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.»
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.
1Kongen skalv, og han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg! Absalom, min sønn, min sønn!»
2Det ble meldt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»
3Seieren den dagen ble til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.
4Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk sniker seg inn, skamfulle, når de flykter i strid.
5Kongen dekket ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»
6Joab kom inn i huset til kongen og sa: «I dag har du gjort skam på ansiktet til alle dine tjenere, de som i dag har berget livet ditt og livet til dine sønner og døtre, dine koner og dine medhustruer.
41Kongen dro til Gilgal, og Kimham dro med ham. Alle Judas folk og også halvparten av Israels folk førte kongen over.
42Se, alle Israels menn kom til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen og hans hus over Jordan, sammen med alle Davids menn?»
43Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du sint for dette? Har vi spist hos kongen? Eller er det gitt oss noen gave?»
4Kongen svarte dem: «Det som er godt i deres øyne, vil jeg gjøre.» Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alle troppene dro ut, i hundre- og tusentall.
5Kongen bød Joab, Abisjai og Ittaj: «Skån den unge Absalom for min skyld.» Og alle hørte hvordan kongen gav alle høvedsmennene ordre om Absalom.
6Troppene dro ut på marken for å møte Israel, og slaget stod i Efraimskogen.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Hver gang en mann som hadde en sak kom til kongen for å få rett, ropte Absalom ham til seg og sa: «Hvor fra hvilken by er du?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
3Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som hører på deg.»
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
16Da Husjai arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Husjai til Absalom: «Leve kongen! Leve kongen!»
28Ahimaas ropte til kongen: «Alt vel!» Han bøyde seg til jorden med ansiktet mot den og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånd mot min herre kongen!»
29Kongen spurte: «Går det bra med den unge Absalom?» Ahimaas svarte: «Jeg så et stort oppstyr da Joab, kongens tjener, sendte meg, din tjener, av sted, men jeg vet ikke hva det gjaldt.»
30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.
31Da kom kusjitten og sa: «Må min herre kongen få det gode budskap! I dag har Herren fridd deg fra alle som reiste seg mot deg.»
32Kongen spurte kusjitten: «Går det bra med den unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Må min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, bli som den unge mannen.»
34Absalom flyktet. Vaktgutten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, fra siden av fjellet.
29Absaloms tjenestegutter gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver steg opp på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de var på veien, kom ryktet til David: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; ikke én av dem er blitt igjen.
19Ahimaas, sønn av Sadok, sa: «La meg få løpe og bringe kongen det glade budskapet om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd.»
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få rett, og Absalom vant hjertene til Israels menn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Vi har ingen arvelodd i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så dro hele Israel til sine telt.
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
3Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg. Når mannen du søker, er ryddet av veien, blir det fred for hele folket.
4Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til teltene dine, Israel! Nå må du se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så brøt han opp og dro til Hebron.
10Absalom sendte utsendinger gjennom alle Israels stammer og sa: «Når dere hører hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!»
39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
17De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og reiste en veldig stor steinhaug over ham. Og hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn alle dagene.
8Kampen bredte seg over hele landet, og skogen gjorde ende på flere enn sverdet den dagen.
2Da brøt alle israelittene opp fra David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men mennene i Juda holdt seg til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.
26Israel og Absalom slo leir i Gileads land.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
4Da sa David: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra slaget; mange blant folket har også falt og dødd. Også Saul og sønnen hans, Jonatan, er døde.
36Hele folket la merke til det, og det behaget dem. Alt det kongen gjorde, var godt i hele folkets øyne.
37Den dagen forsto hele folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, ble drept.