2 Samuelsbok 18:28
Ahimaas ropte til kongen: «Alt vel!» Han bøyde seg til jorden med ansiktet mot den og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånd mot min herre kongen!»
Ahimaas ropte til kongen: «Alt vel!» Han bøyde seg til jorden med ansiktet mot den og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånd mot min herre kongen!»
Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Han falt ned med ansiktet mot jorden for kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt i din hånd de mennene som løftet hånd mot min herre kongen.
Ahimaas ropte til kongen: "Fred!" Så bøyde han seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."
Akimaas ropte og sa til kongen: Fred! Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden for kongen og sa: Lovet være HERREN din Gud, som har overgitt de menn som løftet sin hånd mot min herre kongen.
Da ropte Ahima'as og sa til kongen: «Alt er vel!» Han bøyde seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.»
Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt er vel. Og han bøyde seg til jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min lord kongen.
Og Ahimaaz ropte og sa til kongen: "Alt står bra til."
Ahimaas ropte til kongen: Fred! Han bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har overgitt de menn som løftet hånden mot min herre, kongen!
Ahimaas ropte til kongen: "Alt vel!" Da falt han ned på ansiktet foran kongen og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt de menn som løftet hånd mot min herre kongen."
Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Og han falt på sitt ansikt til jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
Ahimaaz ropte til kongen: «Alt er vel.» Han falt ned for kongen med ansiktet i jorden og sa: «Velsignet være HERREN, din Gud, som har levert dem som gjorde opprør mot min herre kongen.»
Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Og han falt på sitt ansikt til jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
Ahimaas ropte og sa til kongen: "Fred!" Han bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."
Then Ahimaaz called out to the king, 'All is well!' He bowed down with his face to the ground before the king and said, 'Praise be to the Lord your God! He has delivered up the men who raised their hands against my lord the king.'
Da Ahimaas ropte til kongen: 'Alt står vel til!' Han bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: 'Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.'
Og Ahimaaz raabte og sagde til Kongen: Fred! og bøiede sig ned for Kongen paa sit Ansigt til Jorden, og han sagde: Velsignet være Herren din Gud, som haver overantvordet de Mænd, som opløftede deres Haand mod min Herre Kongen!
And Ahimaaz called, and said unto the king, All is well. And he fell down to the earth upon his face before the king, and said, Blessed be the LORD thy God, which hath delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
Og Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt går bra. Og han kastet seg ned på jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt de menn som løftet sin hånd mot min herre kongen.
And Ahimaaz called, and said to the king, All is well. And he fell down to the earth upon his face before the king, and said, Blessed be the LORD your God, who has delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
And Ahimaaz called, and said unto the king, All is well. And he fell down to the earth upon his face before the king, and said, Blessed be the LORD thy God, which hath delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til. Han bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har gitt de menn som løftet hånden mot min herre kongen, i dine hender.
Ahimaas ropte og sa til kongen: 'Fred!' Han bøyde seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: 'Velsignet er Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sine hender mot min herre kongen.'
Ahima'as ropte til kongen og sa, Alt er vel. Han bøyde seg til jorden foran kongen og sa, Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
Ahima'az ropte til kongen: Alt er bra! Og han kastet seg ned foran kongen med ansiktet mot jorden og sa: Lovet være Herren din Gud, som har gitt de menn som gjorde opprør mot min herre, kongen, i dine hender!
Ahimaas cryed, and sayde vnto ye kinge: Peace, and worshipped before the kynge vpon his face to the grounde, and sayde: Praised be the LORDE thy God, which hath geuen ouer ye men that lifte vp their handes agaynst my LORDE the kynge.
And Ahimaaz called, and sayde vnto the King, Peace be with thee: and he fell downe to the earth vpon his face before the King, and saide, Blessed be the Lorde thy God, who hath shut vp the men that lift vp their handes against my lorde the King.
And Ahimaaz called & said vnto ye king, peace be with thee: And he fell downe to the earth vpo his face before the king, and sayd: Blessed be the Lord thy God, which hath shut vp the me that lift vp their handes against my lorde the king.
And Ahimaaz called, and said unto the king, All is well. And he fell down to the earth upon his face before the king, and said, Blessed [be] the LORD thy God, which hath delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
Ahimaaz called, and said to the king, All is well. He bowed himself before the king with his face to the earth, and said, Blessed be Yahweh your God, who has delivered up the men who lifted up their hand against my lord the king.
And Ahimaaz calleth and saith unto the king, `Peace;' and he boweth himself to the king, on his face, to the earth, and saith, `Blessed `is' Jehovah thy God who hath shut up the men who lifted up their hand against my lord the king.'
And Ahimaaz called, and said unto the king, All is well. And he bowed himself before the king with his face to the earth, and said, Blessed be Jehovah thy God, who hath delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
And Ahimaaz called, and said unto the king, All is well. And he bowed himself before the king with his face to the earth, and said, Blessed be Jehovah thy God, who hath delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
And Ahimaaz, crying out to the king, said, It is well. And falling down before the king, with his face to the earth, he said, May the Lord your God be praised, who has given up the men who took up arms against my lord the king!
Ahimaaz called, and said to the king, "All is well." He bowed himself before the king with his face to the earth, and said, "Blessed is Yahweh your God, who has delivered up the men who lifted up their hand against my lord the king!"
Then Ahimaaz called out and said to the king,“Greetings!” He bowed down before the king with his face toward the ground and said,“May the LORD your God be praised because he has defeated the men who opposed my lord the king!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Kongen spurte: «Går det bra med den unge Absalom?» Ahimaas svarte: «Jeg så et stort oppstyr da Joab, kongens tjener, sendte meg, din tjener, av sted, men jeg vet ikke hva det gjaldt.»
30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.
31Da kom kusjitten og sa: «Må min herre kongen få det gode budskap! I dag har Herren fridd deg fra alle som reiste seg mot deg.»
32Kongen spurte kusjitten: «Går det bra med den unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Må min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, bli som den unge mannen.»
21Så sa Joab til kusjitten: «Gå og fortell kongen det du har sett.» Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
22Men Ahimaas, sønn av Sadok, fortsatte og sa til Joab: «La det være som det vil, la meg også løpe etter kusjitten.» Joab sa: «Hvorfor vil du løpe, min sønn? Du har jo ikke noe budskap å komme med.»
23«Så la meg løpe da!» sa han. Joab svarte: «Løp!» Ahimaas løp veien over sletten og kom før kusjitten.
24David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på portens tak, på muren. Han løftet blikket og så at en mann kom løpende alene.
25Vaktmannen ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: «Er han alene, har han et godt budskap i sin munn.» Mannen kom stadig nærmere.
26Vaktmannen så en annen mann løpe. Han ropte til portvakten og sa: «Se, en mann løper alene.» Kongen sa: «Også han kommer med godt budskap.»
27Vaktmannen sa: «Løpestilen til den første er som løpestilen til Ahimaas, sønn av Sadok.» Kongen sa: «Han er en god mann; han kommer sikkert med et godt budskap.»
19Ahimaas, sønn av Sadok, sa: «La meg få løpe og bringe kongen det glade budskapet om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd.»
22Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet velvilje i dine øyne, min herre konge, siden kongen har gjort etter sin tjeners ord.»
16Da Husjai arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Husjai til Absalom: «Leve kongen! Leve kongen!»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var blitt der. La meg nå få se kongens ansikt; er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så kalte han på Absalom, og han kom til kongen og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden foran kongen. Da kysset kongen Absalom.
8Gå derfor nå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt. Dette vil bli verre for deg enn all ulykken som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
34Absalom flyktet. Vaktgutten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, fra siden av fjellet.
35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det har gått slik din tjener sa.
32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg!
5Kongen bød Joab, Abisjai og Ittaj: «Skån den unge Absalom for min skyld.» Og alle hørte hvordan kongen gav alle høvedsmennene ordre om Absalom.
20David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud! Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.
9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så brøt han opp og dro til Hebron.
4Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk sniker seg inn, skamfulle, når de flykter i strid.
5Kongen dekket ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»
20Absaloms tjenere kom inn til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over vannløpet. De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
21Da de var gått, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Stå opp og gå raskt over vannet! For slik har Akitofel rådet mot dere.
17Jonatan og Ahimaas sto ved En-Rogel. Tjenestekvinnen gikk og meldte det til dem; så gikk de og fortalte det til kong David, for de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.
18Men en gutt så dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn på gårdsplassen, og de steg ned i den.
36«Der er også sønnene deres: Ahimaas hos Sadok og Jonatan hos Abjatar. Gjennom dem skal dere sende meg alt dere får høre.»
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sine hender har fullført det.
27Kongen sa til presten Sadok: «Skjønner du? Vend tilbake til byen i fred, du og sønnen din Ahimaas, og Jonatan, Abjatars sønn. Begge sønnene deres skal være med dere.»
27Han svarte: «Min herre konge, tjeneren min har bedratt meg. For din tjener sa: ‘La meg sale eselet, så vil jeg ri på det og dra med kongen,’ for din tjener er lam.
36Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hånd har fullført det.
48Og kongen sa også: ‘Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har satt en til å sitte på min trone, og mine øyne har sett det!’»
14Ahimelek svarte kongen: Hvem blant alle dine tjenere er som David? Han er trofast, kongens svigersønn, adlyder dine befalinger og er høyt aktet i ditt hus.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?
32Da David kom til toppen, der man pleide å tilbe Gud, se, da kom Husjai, arkitten, ham i møte med kappen revet i stykker og jord på hodet.
20Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
9Se, nå har han gjemt seg i en av hulene eller på et annet sted. Om noen faller i første sammenstøt, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
32Kong David sa: «Kall på presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» De kom inn for kongen.
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt min herre kongen velger.»
18Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, men jeg har gjort ondt mot deg.
30Mens de var på veien, kom ryktet til David: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; ikke én av dem er blitt igjen.
4Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
23De meldte kongen: «Se, profeten Natan!» Han kom inn for kongen, kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden.
23Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Må Herren, din Gud, ta imot deg.