2 Samuelsbok 18:27
Vaktmannen sa: «Løpestilen til den første er som løpestilen til Ahimaas, sønn av Sadok.» Kongen sa: «Han er en god mann; han kommer sikkert med et godt budskap.»
Vaktmannen sa: «Løpestilen til den første er som løpestilen til Ahimaas, sønn av Sadok.» Kongen sa: «Han er en god mann; han kommer sikkert med et godt budskap.»
Vakten sa: Slik jeg ser det, løper den første som Ahimaas, sønn av Sadok. Kongen sa: Det er en god mann; han kommer med godt budskap.
Vakten sa: "Jeg synes løpesteget til den første er som Ahimaas, Sadoks sønn." Kongen sa: "Det er en god mann; han kommer med godt budskap."
Vakten sa: Jeg synes den førstes løp ligner Akimaas', Sadoks sønns, løp. Kongen sa: Han er en god mann og kommer med godt budskap.
Vakten sa: «Jeg tror den første løpestilen ligner Ahima'as, Sadoks sønn.» Kongen sa: «Han er en god mann, han kommer med gode nyheter.»
Vaktmannen sa: Jeg synes løpingen til den første er som Ahimaas, Sadoks sønn. Kongen sa: Han er en god mann og kommer med gode nyheter.
Og vakten sa: "Det ser ut som den første som løper, er Ahimaaz, sønn av Zadok."
Vekteren sa: Jeg tror den førstes løp ser ut som Ahimaas, Sadoks sønn. Kongen sa: Han er en god mann og bringer gode nyheter.
Vekteren sa: "Jeg ser den første mannen løpe som Ahimaas, sønn av Sadok." Kongen sa: "Han er en god mann og kommer med gode nyheter."
Vaktmannen sa: Jeg synes den første løper som Ahima'as, sønn av Sadok. Kongen sa: Det er en god mann og kommer med gode nyheter.
Vakten sa: «Jeg tror den fremste løper slik som Ahimaaz, sønn av Sadok.» Kongen svarte: «Han er en god mann som bringer gode nyheter.»
Vaktmannen sa: Jeg synes den første løper som Ahima'as, sønn av Sadok. Kongen sa: Det er en god mann og kommer med gode nyheter.
Vakten sa: "Jeg ser at den første løperen løper som Ahimaas, Sadoks sønn." Kongen svarte: "Han er en god mann og kommer med godt budskap."
The watchman said, 'It seems to me the running of the first man is like that of Ahimaaz son of Zadok.' 'He is a good man,' the king said, 'and he comes with good news.'
Vaktmannen sa: 'Jeg ser at den første løperen løper som Ahimaas, Sadoqs sønn.' Kongen sa: 'Han er en god mann og kommer sikkert med gode nyheter.'
Og Skildvagten sagde: Jeg seer den Førstes Løb ligesom Ahimaaz's, Zadoks Søns, Løb, og Kongen sagde: Det er en god Mand, og han kommer med et godt Budskab.
And the watchman said, Me thinketh the running of the foremost is like the running of Ahimaaz the son of Zadok. And the king said, He is a good man, and cometh with good tidings.
Og vaktmannen sa: Jeg synes løpingen til den fremste ligner på løpingen til Ahimaas, sønn av Sadok. Og kongen sa: Han er en god mann og kommer med gode nyheter.
And the watchman said, It seems to me the running of the first is like the running of Ahimaaz the son of Zadok. And the king said, He is a good man, and comes with good news.
And the watchman said, Me thinketh the running of the foremost is like the running of Ahimaaz the son of Zadok. And the king said, He is a good man, and cometh with good tidings.
Vaktmannen sa: Jeg tror løpestilen til den første er som løpestilen til Ahima'as, sønn av Sadok. Kongen sa: Han er en god mann og kommer med gode nyheter.
Vaktmannen sa: 'Måten den første løper på er som Ahimaas, sønn av Sadok.' Kongen sa: 'Han er en god mann og kommer med gode nyheter.'
Vaktmannen sa, Det ser ut som løpingen til Ahima'as, Sadoks sønn. Kongen sa, Han er en god mann og kommer med gode nyheter.
Vaktmannen sa: Jeg tror det er Ahima'az, sønn av Sadok, som løper først. Kongen sa: Han er en god mann og kommer med gode nyheter.
The watchman sayde: I se the rennynge of the first as it were the rennynge of Ahimaas the sonne of Sadoc. And the kynge sayde: He is a good man, and bryngeth good tidinges.
And the watchman said, Me thinketh the running of the formost is like the running of Ahimaaz the sonne of Zadok. Then the King said, He is a good man, & commeth with good tidings.
And the watchman sayde: Me thinketh the running of the formost, is lyke the running of Ahimaaz the sonne of Sadoc. The king sayde: He is a good man, and commeth with good tidinges.
And the watchman said, Me thinketh the running of the foremost is like the running of Ahimaaz the son of Zadok. And the king said, He [is] a good man, and cometh with good tidings.
The watchman said, I think the running of the foremost is like the running of Ahimaaz the son of Zadok. The king said, He is a good man, and comes with good news.
And the watchman saith, `I see the running of the first as the running of Ahimaaz son of Zadok.' And the king saith, `This `is' a good man, and with good tidings he cometh.'
And the watchman said, I think the running of the foremost is like the running of Ahimaaz the son of Zadok. And the king said, He is a good man, and cometh with good tidings.
And the watchman said, I think the running of the foremost is like the running of Ahimaaz the son of Zadok. And the king said, He is a good man, and cometh with good tidings.
And the watchman said, It seems to me that the running of the first is like the running of Ahimaaz, the son of Zadok. And the king said, He is a good man, and his news will be good.
The watchman said, "I think the running of the first one is like the running of Ahimaaz the son of Zadok." The king said, "He is a good man, and comes with good news."
The watchman said,“It appears to me that the first runner is Ahimaaz son of Zadok.” The king said,“He is a good man, and he comes with good news.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Ahimaas, sønn av Sadok, sa: «La meg få løpe og bringe kongen det glade budskapet om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd.»
20Joab svarte: «I dag er du ikke en som bringer budskap. Du kan bringe budskap en annen dag, men i dag skal du ikke bringe budskap, for kongens sønn er død.»
21Så sa Joab til kusjitten: «Gå og fortell kongen det du har sett.» Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
22Men Ahimaas, sønn av Sadok, fortsatte og sa til Joab: «La det være som det vil, la meg også løpe etter kusjitten.» Joab sa: «Hvorfor vil du løpe, min sønn? Du har jo ikke noe budskap å komme med.»
23«Så la meg løpe da!» sa han. Joab svarte: «Løp!» Ahimaas løp veien over sletten og kom før kusjitten.
24David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på portens tak, på muren. Han løftet blikket og så at en mann kom løpende alene.
25Vaktmannen ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: «Er han alene, har han et godt budskap i sin munn.» Mannen kom stadig nærmere.
26Vaktmannen så en annen mann løpe. Han ropte til portvakten og sa: «Se, en mann løper alene.» Kongen sa: «Også han kommer med godt budskap.»
28Ahimaas ropte til kongen: «Alt vel!» Han bøyde seg til jorden med ansiktet mot den og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånd mot min herre kongen!»
29Kongen spurte: «Går det bra med den unge Absalom?» Ahimaas svarte: «Jeg så et stort oppstyr da Joab, kongens tjener, sendte meg, din tjener, av sted, men jeg vet ikke hva det gjaldt.»
30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.
31Da kom kusjitten og sa: «Må min herre kongen få det gode budskap! I dag har Herren fridd deg fra alle som reiste seg mot deg.»
32Kongen spurte kusjitten: «Går det bra med den unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Må min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, bli som den unge mannen.»
27Kongen sa til presten Sadok: «Skjønner du? Vend tilbake til byen i fred, du og sønnen din Ahimaas, og Jonatan, Abjatars sønn. Begge sønnene deres skal være med dere.»
28«Se, jeg vil drøye ved vadestedene i ørkenen til det kommer et budskap fra dere for å melde meg det.»
17Jonatan og Ahimaas sto ved En-Rogel. Tjenestekvinnen gikk og meldte det til dem; så gikk de og fortalte det til kong David, for de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.
18Men en gutt så dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn på gårdsplassen, og de steg ned i den.
34Absalom flyktet. Vaktgutten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, fra siden av fjellet.
35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det har gått slik din tjener sa.
42Mens han ennå talte, kom Jonatan, sønn av presten Ebjatar. Adonja sa: «Kom hit! Du er en god mann og bringer sikkert godt budskap.»
27Han svarte: «Min herre konge, tjeneren min har bedratt meg. For din tjener sa: ‘La meg sale eselet, så vil jeg ri på det og dra med kongen,’ for din tjener er lam.
35«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der sammen med deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»
36«Der er også sønnene deres: Ahimaas hos Sadok og Jonatan hos Abjatar. Gjennom dem skal dere sende meg alt dere får høre.»
6For slik sa Herren til meg: Gå, sett en vaktmann; det han ser, skal han melde.
17Vakten sto på tårnet i Jisre’el. Da han så Jehus følge komme, sa han: Jeg ser et følge. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem! Han skal si: Er alt vel?
18Rytteren red ut for å møte ham og sa: Så sier kongen: Er alt vel? Jehu svarte: Hva har du med vel å gjøre? Vend deg og følg etter meg! Vakten meldte: Budbæreren kom ut til dem, men han vender ikke tilbake.
20Vakten meldte igjen: Han er kommet ut til dem, men han vender ikke tilbake. Og måten han kjører på, er som Jehu, Nimsis sønn, for han kjører som en gal.
39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: «Din tjener dro ut midt i striden, og se, da kom en mann bort og førte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen! Hvis han blir borte, skal ditt liv stå i stedet for hans, ellers skal du veie ut en talent sølv.»
27Jeg var den første som sa til Sion: Se, der er de! Til Jerusalem gir jeg en som bringer godt budskap.
20Absaloms tjenere kom inn til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over vannløpet. De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
8Gå derfor nå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt. Dette vil bli verre for deg enn all ulykken som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
21Så løp Gehasi etter Na'aman. Da Na'aman så at han kom løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: Står alt vel til?
32Kong David sa: «Kall på presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» De kom inn for kongen.
4Kongen svarte dem: «Det som er godt i deres øyne, vil jeg gjøre.» Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alle troppene dro ut, i hundre- og tusentall.
26«Løp henne i møte og si: Står det vel til med deg? Står det vel til med mannen din? Står det vel til med barnet?» Hun svarte: «Det går bra.»
19Hiskia sa til Jesaja: Godt er Herrens ord som du har talt. Han sa også: Bare det blir fred og trygghet i mine dager!
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje uten at du har gjort kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
19Han instruerte budbæreren og sa: Når du er ferdig med å fortelle kongen alle sakene om krigen,
11Portvokterne ropte det ut og meldte det inne i kongens hus.
16«For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.»
17Din tjenestekvinne sa: «Må min herre kongens ord bli meg til ro. For min herre kongen er som en Guds engel til å høre og skille mellom godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg.»
2Du skal si: Hør Herrens ord, Judas konge, du som sitter på Davids trone – du, dine tjenere og ditt folk som kommer inn gjennom disse portene.
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
14Ahimelek svarte kongen: Hvem blant alle dine tjenere er som David? Han er trofast, kongens svigersønn, adlyder dine befalinger og er høyt aktet i ditt hus.
10— han som kom og meldte til meg: ‘Se, Saul er død,’ og mente seg å komme med godt budskap — ham grep jeg og slo i hjel i Siklag. Det skulle være lønnen for hans melding.
18Alle hans tjenere gikk forbi ved siden av ham, også alle kreterne og peletittene, og alle gittittene – seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat – gikk forbi kongen.
13En budbringer kom til David og sa: «Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom.»
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg for at du skal si dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
24Natan sa: «Min herre konge, er det du som har sagt: ‘Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone’?
7Hvor vakre de er på fjellene, føttene til den som kommer med godt budskap og forkynner fred, som bærer bud om noe godt og forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er konge.