2 Samuelsbok 11:19
Han instruerte budbæreren og sa: Når du er ferdig med å fortelle kongen alle sakene om krigen,
Han instruerte budbæreren og sa: Når du er ferdig med å fortelle kongen alle sakene om krigen,
Han ga budbringeren ordre og sa: Når du er ferdig med å fortelle kongen om alt som angår krigen,
Han ga budbringeren dette påbudet: Når du er ferdig med å fortelle kongen alt om krigen,
Han befalte budbæreren og sa: Når du er ferdig med å fortelle kongen alt om krigen,
Joab instruerte budbringeren: «Når du har fortalt kongen alt om krigen, hør om han blir opprørt og spør deg: 'Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?'
Han påla budbringeren: «Når du er ferdig med å fortelle kongen alt om krigen,
Og han gav budbringeren beskjed om, når du har informert kongen om krigssituasjonen,
Han ga utsendingen beskjed om å fortelle David om hele krigens gang.
Han ga budbæreren de beskjedene han skulle gi til kongen.
Han ga budbringeren følgende instruks: "Når du har fortalt kongen alt som har skjedd i krigen,
Han instruerte budbæreren: 'Når du har fortalt kongen om alt som har hendt i kampen,
Han ga budbringeren følgende instruks: "Når du har fortalt kongen alt som har skjedd i krigen,
Han instruerte budbringeren: Når du har fortalt kongen om alt som har skjedd i kampen,
He instructed the messenger, 'When you finish delivering the report of the battle to the king,
Han befalte sendebudet og sa: 'Når du har fortalt kongen alt om krigshandlingene,
Og han befoel Budet og sagde: Naar du haver udtalet til Kongen om alle Krigens Sager,
And charged the messenger, saying, When thou hast made an end of telling the matters of the war unto the king,
Han ga budbæreren følgende beskjed: Når du har fortalt kongen alt som har skjedd i krigen,
and charged the messenger, saying, When you have finished telling the matters of the war to the king,
And charged the messenger, saying, When thou hast made an end of telling the matters of the war unto the king,
Han befalte budbringeren og sa: «Når du har fortalt kongen alt som har skjedd i krigen,
og han befalte sendebudet: 'Når du har fortalt kongen detaljene om krigen,
Han ga budbringeren beskjed om å si til David alt om krigen,
Han ga budbæreren beskjed: "Når du har fortalt kongen alt om krigen,
and he charged the messenger, saying, When thou hast made an end of telling all the things concerning the war unto the king,
and comaunded the messaunger, and sayde: Whan thou hast tolde ye kynge all the matter concernynge the batayll,
And he charged the messenger, saying, When thou hast made an ende of telling all the matters of the warre vnto the King,
And charged the messenger, saying: When thou hast made an ende of telling the matters of the warre vnto the king:
And charged the messenger, saying, When thou hast made an end of telling the matters of the war unto the king,
and he charged the messenger, saying, "When you have made an end of telling all the things concerning the war to the king,
and commandeth the messenger, saying, `At thy finishing all the matters of the war to speak unto the king,
and he charged the messenger, saying, When thou hast made an end of telling all the things concerning the war unto the king,
and he charged the messenger, saying, When thou hast made an end of telling all the things concerning the war unto the king,
And he gave orders to the man who took the news, saying, After you have given the king all the news about the war,
and he commanded the messenger, saying, "When you have finished telling all the things concerning the war to the king,
He instructed the messenger as follows:“When you finish giving the battle report to the king,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Joab sendte bud og meldte til David om alle hendelsene i krigen.
20og kongens vrede skulle flamme opp, og han sier til deg: Hvorfor rykket dere så nær inn mot byen for å kjempe? Visste dere ikke at de skyter fra muren?
22Budbæreren gikk, kom og fortalte David alt det som Joab hadde sendt ham med.
23Budbæreren sa til David: Mennene var sterkere enn oss; de kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake helt til portens inngang.
8Da David fikk høre det, sendte han Joab og hele hæren av veldige krigere.
9Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved inngangen til byen, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
25Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet sluker nå den ene, nå den andre. Press angrepet ditt mot byen og riv den ned! Oppmuntre ham.
6David sendte bud til Joab: Send Uria, hettitten, til meg. Og Joab sendte Uria til David.
7Uria kom til ham, og David spurte hvordan det stod til med Joab og med folket, og hvordan det gikk i krigen.
19Ahimaas, sønn av Sadok, sa: «La meg få løpe og bringe kongen det glade budskapet om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd.»
20Joab svarte: «I dag er du ikke en som bringer budskap. Du kan bringe budskap en annen dag, men i dag skal du ikke bringe budskap, for kongens sønn er død.»
21Så sa Joab til kusjitten: «Gå og fortell kongen det du har sett.» Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
22Men Ahimaas, sønn av Sadok, fortsatte og sa til Joab: «La det være som det vil, la meg også løpe etter kusjitten.» Joab sa: «Hvorfor vil du løpe, min sønn? Du har jo ikke noe budskap å komme med.»
7Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre mennene.
25Vaktmannen ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: «Er han alene, har han et godt budskap i sin munn.» Mannen kom stadig nærmere.
26Vaktmannen så en annen mann løpe. Han ropte til portvakten og sa: «Se, en mann løper alene.» Kongen sa: «Også han kommer med godt budskap.»
23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen; han har sendt ham av sted, og han gikk i fred.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Abner kom til deg! Hvorfor sendte du ham av sted, så han slapp unna?
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
29Kongen spurte: «Går det bra med den unge Absalom?» Ahimaas svarte: «Jeg så et stort oppstyr da Joab, kongens tjener, sendte meg, din tjener, av sted, men jeg vet ikke hva det gjaldt.»
30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.
17Da dette ble meldt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan, kom over til dem og stilte opp mot dem. David stilte opp for å møte arameerne til kamp, og de gikk til strid mot ham.
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
19Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan avvike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Din tjener Joab, det var han som befalte meg; det er han som har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
20«For å gi saken en annen vending er det din tjener Joab som har gjort dette. Men min herre er klok som en Guds engel; han vet alt som skjer i landet.»
18Rytteren red ut for å møte ham og sa: Så sier kongen: Er alt vel? Jehu svarte: Hva har du med vel å gjøre? Vend deg og følg etter meg! Vakten meldte: Budbæreren kom ut til dem, men han vender ikke tilbake.
19Da sendte han en annen rytter. Han kom til dem og sa: Så sier kongen: Er alt vel? Jehu svarte: Hva har du med vel å gjøre? Vend deg og følg etter meg!
4Men kongens ord sto fast overfor Joab. Joab dro av sted, reiste gjennom hele Israel og kom så til Jerusalem.
11Portvokterne ropte det ut og meldte det inne i kongens hus.
39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: «Din tjener dro ut midt i striden, og se, da kom en mann bort og førte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen! Hvis han blir borte, skal ditt liv stå i stedet for hans, ellers skal du veie ut en talent sølv.»
40Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: «Slik er din dom; du har selv avsagt den.»
2David kom til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble forferdet da han gikk David i møte og sa: Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?
14Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: Sett Uria fremst der kampen er som hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.
16Mens Joab holdt byen under oppsikt, plasserte han Uria på det stedet hvor han visste at det stod sterke stridsmenn.
5Kongen dekket ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»
29David svarte: «Hva har jeg nå gjort? Det var jo bare et spørsmål.»
1Våren, på den tiden da konger pleier å dra ut i krig, sendte David Joab, sine tjenere sammen med ham, og hele Israel. De herjet blant ammonittene og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.
4Da sa David: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra slaget; mange blant folket har også falt og dødd. Også Saul og sønnen hans, Jonatan, er døde.
9Når offiserene har talt ferdig til folket, skal de sette hærførere i spissen for folket.
1Kongen skalv, og han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg! Absalom, min sønn, min sønn!»
12Da snudde Davids unge menn tilbake, kom hjem og fortalte ham alt dette.
11Resten av folket lot han være under Abisjai, broren hans, og de stilte seg opp mot ammonittene.
11Til Judas kongehus: Hør Herrens ord!
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
11Joab sa til mannen som meldte det: «Se, du så det. Hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da ville det vært min sak å gi deg ti sekel sølv og et belte.»
15Det skjedde da David var i krig med Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne; han slo ned alle de mannlige i Edom.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
11Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor er dere nå tause og gjør ingenting for å føre kongen tilbake?»
17talte Herren til meg og sa: