1 Samuelsbok 21:2
David kom til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble forferdet da han gikk David i møte og sa: Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?
David kom til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble forferdet da han gikk David i møte og sa: Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?
David sa til presten Ahimelek: Kongen har gitt meg et oppdrag og sagt til meg: Ingen må få vite noe om oppdraget jeg sender deg ut i, og om det jeg har befalt deg. Jeg har avtalt et møtested for tjenerne mine på et visst sted.
David kom til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble forferdet da han gikk David i møte og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?
David sa til presten Akimelek: Kongen har gitt meg et oppdrag og sagt til meg: La ingen få vite noe om det oppdraget jeg sender deg på, og det jeg har pålagt deg. Mine tjenere har jeg sendt til det og det stedet.
David kom til Nob, til Akhimelek, presten. Akhimelek ble redd da han møtte David, og sa: «Hvorfor er du alene, og hvorfor er ingen hos deg?»
Og David sa til Ahimelek, presten: Kongen har gitt meg et oppdrag og har sagt til meg: La ingen få vite noe om oppdraget jeg sender deg på, og hva jeg har befalt deg. Derfor har jeg bestemt et sted for mine menn å møte meg.
David svarte Ahimelech: «Kongen har gitt meg en hastende oppgave, og han sa til meg: La ingen vite hva jeg sender deg med eller hva jeg har sagt til deg; jeg har sendt mine tjenere til et bestemt sted.»
David svarte Akimelek, presten: Kongen ga meg et oppdrag og sa til meg: Ikke la noen få vite om saken jeg har sendt deg ut på, og som jeg har befalt deg; jeg har også henvist de unge mennene til et bestemt sted.
David kom til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble forskrekket da han gikk David i møte og spurte ham: "Hvorfor er du alene, uten noen med deg?"
David svarte Ahimelek, presten: Kongen har pålagt meg et oppdrag og sagt til meg: La ingen få vite noe om saken jeg sender deg til og hva jeg har befalt deg. Jeg har avtalt med mine menn å møtes på et bestemt sted.
David svarte Ahimelek presten: «Kongen har beordret meg til en oppgave og sagt: La ingen få vite noe om oppdraget dit jeg sender deg eller hva jeg har befalt deg, og jeg har utpekt mine tjenere til et bestemt sted.»
David svarte Ahimelek, presten: Kongen har pålagt meg et oppdrag og sagt til meg: La ingen få vite noe om saken jeg sender deg til og hva jeg har befalt deg. Jeg har avtalt med mine menn å møtes på et bestemt sted.
David kom til Nob til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd da han møtte David og sa til ham: "Hvorfor er du alene, og hvorfor er det ingen med deg?"
David went to Nob to Ahimelech the priest. Ahimelech trembled when he met David and said to him, 'Why are you alone? Why is no one with you?'
David kom til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redselsslagen da han møtte David, og sa til ham: ‘Hvorfor er du alene, og ingen mann er med deg?’
Og David sagde til Achimelech, Præsten: Kongen befoel mig en Sag og sagde til mig: Lad ingen Mand vide noget om den Sag, som jeg har sendt dig ud for, og som jeg befoel dig; jeg har ogsaa viist de unge Mænd hen til det og det Sted.
And David said unto Ahimelech the priest, The king hath commanded me a business, and hath said unto me, Let no man know any thing of the business whereabout I send thee, and what I have commanded thee: and I have appointed my servants to such and such a place.
David svarte Ahimelek, presten: Kongen har gitt meg et oppdrag og sagt til meg: La ingen få vite noe om oppdraget jeg sender deg på, og hva jeg har beordret deg. Jeg har avtalt med mine menn hvor de skal møtes.
And David said to Ahimelech the priest, The king has commanded me a matter, and has said to me, Let no man know anything of the business about which I send you, and what I have commanded you: and I have appointed my servants to such and such a place.
And David said unto Ahimelech the priest, The king hath commanded me a business, and hath said unto me, Let no man know any thing of the business whereabout I send thee, and what I have commanded thee: and I have appointed my servants to such and such a place.
David sa til presten Ahimelek: Kongen har gitt meg et oppdrag og sagt til meg at ingen må vite noe om det oppdraget jeg sender deg på, og hva jeg har befalt deg. Jeg har avtalt med de unge mennene å møtes på et bestemt sted.
David svarte presten Ahimelek: «Kongen har gitt meg et oppdrag og har sagt til meg: La ingen få vite noe om oppdraget jeg har sendt deg på, og hva jeg har befalt deg. De unge mennene har jeg sendt til et bestemt sted.
Og David sa til presten Akimelek: Kongen har gitt meg et oppdrag, og han har sagt til meg: Ingen må vite noe om det oppdraget jeg sender deg på, og det jeg har befalt deg. Og jeg har avtalt med de unge mennene å møtes på et bestemt sted.
David svarte presten Ahimelek: Kongen har gitt meg et oppdrag og har sagt til meg: Ikke si noe til noen om saken jeg sender deg ut på, og de instruksene jeg har gitt deg. Et bestemt sted er fastsatt der de unge mennene skal møte meg.
And David said unto Ahimelech the priest, The king hath commanded me a business, and hath said unto me, Let no man know anything of the business whereabout I send thee, and what I have commanded thee: and I have appointed the young men to such and such a place.
And David said unto Ahimelech the priest, The king hath commanded me a business, and hath said unto me, Let no man know any thing of the business whereabout I send thee, and what I have commanded thee: and I have appointed my servants to such and such a place.
Dauid sayde vnto Ahimelech the prest: The kinge hath comytted a matter vnto me, and sayde: Let noma knowe wherfore I haue sent the, and what I haue commaunded the: for I haue appoynted my seruautes to mete me here & there.
And Dauid saide to Ahimelech the Priest, The King hath commaunded mee a certaine thing, and hath sayd vnto me, Let no man know whereabout I sende thee, and what I haue commaunded thee: and I haue appointed my seruants to such and such places.
And Dauid said to Ahimelech the priest: The king hath commaunded me a certaine thing, and hath sayd vnto me, Let no man know wher about I send thee, and what I haue commaunded thee: And I haue appoynted my seruauntes to suche and suche places.
And David said unto Ahimelech the priest, The king hath commanded me a business, and hath said unto me, Let no man know any thing of the business whereabout I send thee, and what I have commanded thee: and I have appointed [my] servants to such and such a place.
David said to Ahimelech the priest, The king has commanded me a business, and has said to me, Let no man know anything of the business about which I send you, and what I have commanded you: and I have appointed the young men to such and such a place.
And David saith to Ahimelech the priest, `The king hath commanded me a matter, and he saith unto me, Let no man know anything of the matter about which I am sending thee, and which I have commanded thee; and the young men I have caused to know at such and such a place;
And David said unto Ahimelech the priest, The king hath commanded me a business, and hath said unto me, Let no man know anything of the business whereabout I send thee, and what I have commanded thee: and I have appointed the young men to such and such a place.
And David said unto Ahimelech the priest, The king hath commanded me a business, and hath said unto me, Let no man know anything of the business whereabout I send thee, and what I have commanded thee: and I have appointed the young men to such and such a place.
And David said to Ahimelech the priest, The king has given me orders and has said to me, Say nothing to anyone about the business on which I am sending you and the orders I have given you: and a certain place has been fixed to which the young men are to go.
David said to Ahimelech the priest, "The king has commanded me a business, and has said to me, 'Let no man know anything of the business about which I send you, and what I have commanded you; and I have appointed the young men to such and such a place.'
David replied to Ahimelech the priest,“The king instructed me to do something, but he said to me,‘Don’t let anyone know the reason I am sending you or the instructions I have given you.’ I have told my soldiers to wait at a certain place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han sto opp og gikk, og Jonatan kom inn i byen.
8Den dagen var det der en mann av Sauls tjenere som var holdt tilbake for Herrens ansikt. Han het Doeg, edomitten, og var øverst for Sauls gjetere.
9David sa til Ahimelek: Finnes det ikke her hos deg et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg med meg, for kongens sak hastet.
3David sa til presten Ahimelek: Kongen har gitt meg et oppdrag og sagt til meg: «Ingen må få vite noe om saken jeg sender deg i, og om det jeg har befalt deg.» Og mennene har jeg anvist til et visst, ikke navngitt sted.
4Og nå: Hva har du for hånden? Gi meg fem brød, eller det du har.
5Presten svarte David: Det finnes ikke vanlig brød hos meg; bare hellig brød — hvis mennene har holdt seg borte fra kvinner.
6David svarte presten: Ja, kvinner har vært holdt borte fra oss som før, fra den dagen jeg dro ut. Mennenes kar er hellige, selv om oppdraget er vanlig; ja, i dag blir de hellige i sine kar.
8For dere har alle sammensverget dere mot meg. Ingen røper for meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere føler med meg eller forteller meg at min sønn har egget min tjener til å legge seg i bakhold mot meg, slik som i dag.
9Da tok edomitten Doeg til orde – han sto der sammen med Sauls tjenere – og sa: Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, sønn av Ahitub.
10Han spurte Herren til råds for ham, ga ham proviant og ga ham også Goliats, filisterens, sverd.
11Kongen sendte da bud for å kalle til seg presten Ahimelek, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene i Nob. De kom alle sammen til kongen.
12Saul sa: Hør nå, Ahitubs sønn! Han svarte: Her er jeg, herre.
13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?
14Ahimelek svarte kongen: Hvem blant alle dine tjenere er som David? Han er trofast, kongens svigersønn, adlyder dine befalinger og er høyt aktet i ditt hus.
15Er det i dag jeg har begynt å spørre Gud for ham? Langt derifra! La ikke kongen legge noe til last på sin tjener eller på hele min fars hus; for din tjener visste ingenting om alt dette, verken lite eller stort.
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
17Kongen sa til vaktmennene som sto omkring ham: Snu dere og drep Herrens prester! Også de har sluttet seg til David; de visste at han var på flukt, og de røpet det ikke for meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå Herrens prester.
35«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der sammen med deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»
36«Der er også sønnene deres: Ahimaas hos Sadok og Jonatan hos Abjatar. Gjennom dem skal dere sende meg alt dere får høre.»
7David sa til presten Abjatar, Ahimeleks sønn: «Kom hit med efoden!» Og Abjatar bar efoden til David.
11Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har til saueklipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
12Da snudde Davids unge menn tilbake, kom hjem og fortalte ham alt dette.
15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne flokken.»
8Da sa David til Akis: «Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg trådte fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få gå og kjempe mot min herre kongens fiender?»
19Saul sendte bud til Isai og sa: «Send David, sønnen din, hit til meg, han som er hos småfeet.»
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt min herre kongen velger.»
9Da David forsto at Saul planla ondt mot ham, sa han til presten Abjatar: «Bring hit efoden.»
10David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell det, jeg ber deg, til din tjener.» Herren svarte: «Han kommer ned.»
12Da sa David: «Vil borgerne i Kegila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren sa: «De vil overgi dere.»
20Men én sønn av Ahimelek, sønn av Ahitub, slapp unna; han het Abiatar. Han flyktet til David.
21Abiatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.
1På den tiden samlet filisterne styrkene sine til krig for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: Du vet godt at du og mennene dine skal dra ut i felttoget sammen med meg.
2David svarte Akisj: Da skal også du få se hva din tjener kan gjøre. Akisj sa til David: Derfor gjør jeg deg til min livvakt for alltid.
15Vi skal felle tømmer fra Libanon, alt etter ditt behov, og vi skal føre det til deg som flåter på havet til Jafo; derfra kan du bringe det opp til Jerusalem.
5Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
6David tok til orde og sa til hetitten Ahimelek og til Abisjaj, sønn av Seruja og bror til Joab: Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren? Abisjaj svarte: Jeg går ned med deg.
2Da spurte David Herren: «Skal jeg gå og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Gå, slå filisterne og redd Kegila.»
3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda! Hvordan skal vi da gå til Kegila mot filistrenes slaglinjer?»
1David flyktet fra Najot i Rama. Han kom og sa til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og min synd mot din far, siden han er ute etter livet mitt?»
27Kongen sa til presten Sadok: «Skjønner du? Vend tilbake til byen i fred, du og sønnen din Ahimaas, og Jonatan, Abjatars sønn. Begge sønnene deres skal være med dere.»
18Han sa: Hvorfor jager min herre etter sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilket ondt er det i min hånd?
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
23Se og finn ut alle skjulestedene hvor han skjuler seg, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger. Da vil jeg gå med dere. Og dersom han er i landet, skal jeg lete etter ham i hele Juda.»
10Gå og tal til David og si: Så sier Herren: Jeg legger tre ting fram for deg. Velg én av dem, så vil jeg gjøre det mot deg.
16Send straks og si til David: Du må ikke overnatte i steppene i ørkenen! Gå også, gå straks over, ellers kan kongen og hele folket som er med ham bli tilintetgjort.
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi da, jeg ber, det som du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
3David delte dem inn, sammen med Sadok fra Eleasars sønner og Ahimelek fra Itamars sønner, etter deres oppgaver i tjenesten.
2Da sa David til Joab og folkets ledere: Gå og tell Israel fra Beersjeba til Dan. Kom så til meg med resultatet, så jeg får vite tallet deres.